Sofienberggata

Sofienberggata, Grünerløkka–Sofienberg, bydel Grünerløkka, fra Fossveien til gangvei øst for Finnmarkgata. Navn 1864 etter Sofienberg løkke. Gaten gikk opprinnelig bare frem til Trondheimsveien; den østlige delen ble regulert 1886 og fikk 1891 navnet Auberts gate, etter professor Ludvig Cæsar Martin Aubert (1807–87), men ble først utbygd fra slutten av 1930-årene.

Bygninger m.m.:

1. En tidligere fireetasjes leiegård ved hjørnet av Fossveien, nå erstattet av en ny boligblokk. I porten her ble angiveren Olaf Ralph Wabø, Vertrauensmann i det tyske Sipo, skutt av en hjemmefrontmann 31. oktober 1944.

4. En fireetasjes leiegård med bakbygning. I annen etasje i bakbygningen bodde i de første krigsårene den jødiske enkefru Anna Esther Kronik (f. 1891). Hun hadde tre barn: Mathilde (f. 1913) som var kontordame, Betty (f. 1919) som var ekspeditrise og Arne (f. 1924) som gikk i lære som platearbeider. Sammen med Arne ble hun deportert med Donau 26. november 1942. Hun ble drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. Arne døde i februar 1943. I fortauet utenfor gården er det satt ned to snublesteiner til minne om dem. Mathilde og Betty kom seg over til Sverige.

9, 11. To bygninger i fire etasjer oppført 1896 (ark. Sigurd Gulbransen) med flotte fasader, men relativt beskjedne leiligheter. Bygningene ligger tilbaketrukket med bensinstasjon foran, en uvanlig kombinasjon.

10. Her lå tidligere en leiegård, som nå er erstattet av en stor boligblokk med adresse Toftes gate 61. I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene jødiske Ruben Pinkowitz (f. 1889), som var disponent for Sofienberggatens Trikotasje Utsalg med lokaler i første etasje. Han var gift med Dora (f. Scheer 1891), de hadde tre barn: Rolle (f. 1910) som hadde tatt morens navn Scheer, var frisør og bodde her i Sofienberggata 10, Fanny (f. 1912) gift Raskow som bodde i Stensgata og Frida (f. 1915) som var ekspeditrise og bodde hjemme. Ruben Pinkowitz ble deportert med Donau 26. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. Det samme gjorde hans bror Salomon som bodde i Karl 12s gate. Dora, Rolle og døtrene kom seg over til Sverige. Det gjorde også Salomons kone og datter. En snublestein er satt ned i fortauet til minne om Ruben Pinkowitz.

19. Tidligere Agra Margarinfabrikk, nå Mills. Nytt påbygg med laboratorier og vaktstue 1994 (ark. Collett Arkitekter A/S). Ny ominnredning 2016 til Mat- og merkevarehuset på Grünerløkka (ark. Ledsten Arkitektur / Element Arkitekter) for Agra Foods. Tildelt Oslo bys arkitekturpris for 2017.

37. Reist 1896 for Cloetta Chocoladefabrik. Bygningen rehabilitert 1989, nå Sjokoladefabrikken barnehage.

59, 61 og 63.Tre fireetasjes boligblokker oppført 1949 med boliger for statstjenestemenn, AS Sofienberggata 59 med til sammen 88 leiligheter, 80 treroms og 8 fireroms (ark. Erling Viksjø). Butikkfløy der Oslo Samvirkelag avd. 28 hadde forretning fra da gården var ny til 1967, nå trafikkskole.

61 d. I fjerde etasje, i en leilighet i (slått sammen med naboleiligheten) bodde statsminister Einar Gerhardsen fra 1949 til sin død 1987. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp her til minne om Einar Gerhardsen.

65. Holmboeløkken.