Bygdøy allé

Bygdøy allé, Frogner, bydel Frogner, fra Solli plass til Sjølystveien. Navnet er fra 1891, men allerede året før startet opparbeidelsen av veien. På den ene siden ble det anlagt en smal ridevei, som imidlertid ble fjernet i begynnelsen av 1930-årene. Bygdøy allé var opprinnelig planlagt i dobbel bredde av den nåværende, etter modell av de parisiske avenyer. Kastanjetrærne, som er alleens store pryd og stolthet, ble plantet av daværende undergartner ved byens parkvesen, Kristian Frederik Kiserud.

Bygdøy allé er den viktigste trafikkåre fra sentrum til de vestlige bydeler, regulert med vestgående kollektivfelt. De fleste bussrutene mellom sentrum og de vestlige byområder, samt Bærum, Asker og Ringerike, hadde tidligere fast rute her, og fortsatt er gaten en viktig trafikkåre for kollektivtrafikk. Boligstrøk med butikker. Flere utenlandske ambassader holder til i bygninger langs Bygdøy allé, men har adresser til andre gater.

Bygdøy allé er det mest representative eksempel på byggevirksomheten i den såkalte «jobbetiden» i 1890-årene. Store deler av den vakre alleen (til Olav Kyrres plass) ble bebygd i denne perioden. Bare i 1898–99 ble det reist 24 fire-etasjers leiegårder her. Hovedmannen bak byggevirksomheten, advokat Ludvig Meyer, bodde selv i nr. 11.

Bygninger m.m.:

1. Fasjonabel leiegård mot Solli plass (1891, ark. Bernhard Steckmest). Oppført for et konsortium med Ludvig Meyer som leder; bygde også nr. 3, 5, 7 og 9. Her i hjørnegården hadde Kirke- og undervisningsdepartementet kontorer under krigen. Departementet hadde også noen lokaler i Victoria terrasse.

I nr. 3, 5 og 7 ble første etasjene ombygd til forretningslokaler fra 1929; ombyggingen ble ledet av Arne Korsmo og Sverre Aasland. Under oppussing av nr. 7 ble det 2018 oppdaget fresker i oppgangen tegnet av Arne Korsmo.

2. Her lå tidligere Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse, revet i 1950-årene. I 1960 ble Norsk Hydros administrasjonsbygg innviet på tomten (ark. Erling Viksjø). Bygningen er en høyblokk på 14 etasjer med store lave utbygg i 1. etasje og i de to underetasjene. Resepsjonshallen er dekorert med veggbilder av Jacob Weidemann. Et tilbygg med fem etasjer (Viksjø’s Arkitektkontor A/S) var ferdig 1984, forbundet med innbygget bro 1986. Tomtens samlede areal er på 15 daa med opparbeidet parkanlegg («Hydroparken») utsmykket av Odd Tandberg. Norsk Hydro flyttet ut i 2004 da kunstgjødselvirksomhten ble utskilt i selskapet Yara International, som holdt til i bygningen til de flyttet til nytt bygg i Drammensveien 131 på Skøyen i 2014.

3. Bygning oppført 1891 (ark. C. Aaman). Her ligger den berømte Bagatelle restaurant, som hadde to stjerner i Michelin-guiden da den ble midlertidig stengt 2009.

4.En liten, frittliggende kontorbygning oppført for Fram Forsikringsselskap i 1924 (ark. Magnus Poulsson). Selskapet som var stiftet i 1903, var fra 1914 et rent livsforsikringselskap. Fram holdt til i gården til slutten av 1960-årene. Fondveggen i sentralhallen er dekorert med et freskomaleri av Dagfin Werenskiold.

Under krigen hadde Fram to registreringsmaskiner her, og av frykt for at disse skulle kunne bli brukt i forbindelse med arbeidsmobiliseringen, ble de utsatt for en sabotasjeaksjon, utført av Pelle-gruppa 23. november 1944. Kun én av to ladninger eksploderte til rett tid, den andre gikk av under brannvesenets slukningsarbeid, noe som førte til at én brannmann ble drept og fem skadet. Det viste seg senere at de ødelagte maskinene ikke var rekvirert, og heller ikke særlig godt egnet til det antatte formålet.

Gården inneholder nå kontorer for flere virksomheter. Rehabilitert av Møller Eiendom i 2016. Bygget er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

10. Bygning oppført 1899 i fire etasjer (ark. Carl Aaman).

17. En fireetasjes hjørnebygning i nyrokokko stil, oppført 1898 (ark. M. Finstad) for overrettssakfører Henrik Opsahl ved hjørnet av Niels Juels gate. Her etablert den tyske marinens Marinebaustelle Oslo seg under krigen, og her var det Marinestandortoffiziersheim.

20. En ni/syvetasjes boliggård ved hjørnet av Gabels gate, oppført 1937. I leilighet 204 bodde den jødiske tøygrossisten Felix Silber (f. 1875), gift med Fedossi (f. Awerbach 1876). De hadde kommet til Norge fra Tyskland i 1939. De ble begge deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember.

20-24. En stor leiegård fra 1937 med ni etasjer mot Bygdøy allé og syv mot Gabels gate. Gården hadde tre butikker, åtte kontorer og 143 små leiligheter. Her var personell fra Reichskommissariats Einsatzstab innkvartert under krigen.

23. Automobilhuset, opprinnelig en toetasjes verksteds- og lagerbygning fra 1920-årene, senere på- og ombygd med flere etasjer. Her og i Haxthausens gate holdt firmaet Nash Kelvinator til, et firma som solgte Nash biler og Kelvinator kjøleskap. 19. mars 1945 ble verkstedet her og i Haxthausens gate utsatt for en dobbelt sabotasjeaksjon utført av fire mann fra Aks 13000. 50 tyske lastebiler, 1000 batterier, 8000 liter olje og en mengde utstyr ble ødelagt.

26. Sveitservilla reist 1895 for fotograf Per Adolf Thorén (1830–1909) (ark. Chr. Reuter). Villaen ligger nå i bakgården med inngang fra Mogens Thorsens gate. – 28b. Oppført 1899 (ark. Carl Konopka).

34 og 38. Gimlekomplekset (1918, ark. Harald Aars og Lorentz H. Ree).

35. Her ligger fortsatt radioforretningen Vennerød & Dahl, som ble startet av Øivind Vennerød i 1946; en av de få gjenværende butikker fra den tiden.

36. Frogner kirke.

38. En del av Gimle-kvartalet. Her var Frogner Konditori, Oslo Samvirkelags avd. 82 fra 1950.

39. En syvetasjes blokk fra 1939 ved hjørnet av Frederik Stangs gate med 35 hybelleiligheter, butikker og Gimle kino i første etasje og kontorer i annen etasje. Blokken som var rekvirert av tyskerne under krigen, ble frigitt for tilbakeføring til eierne i midten av juni 1945.

45, 47, 51, 51b. Fire leiegårder oppført 1911 og 1912. Bygninger i fire etasjer på høy kjeller i jugendstil med karakteristiske buete balkongfronter. Også nr. 25 og 27 er av tilsvarende type (ark. Syver Nielsen).

53. Opprinnelig bygd som leiegård 1901 (ark. S. Borgfeldt). Hjørnebygning i fire etasjer. Pensjonat fra 1914, senere Hotel Norum, fra 1999 Rica Hotel Bygdøy allé. Restaurant Egon (tidl. Magma), også uteservering.

59. En treetasjes leiegård ved hjørnet av Elisenbergveien. I annen etasje i oppgang A bodde de første krigsårene den jødiske kjøpmannen Selig Blomberg (f. 1882) sammen med sin kone Anna (f. Sack 1891) og de tre døtrene Sarah (f. 1920), Jenny (f. 1923) og Rachel (f. 1928). Han hadde manufakturengrosforretning i Tollbugata 30. Han ble deportert med Monte Rosa 20. november 1942 og døde i Auschwitz, tidspunktet er ikke kjent. Anna og døtrene kom seg over til Sverige. – I fortauet utenfor leiegården er det satt ned en snublestein til minne om Selig Blomberg.

63. Hjørnegård mot Ths. Heftyes gate og Odins gate, oppført 1896. Inneholdt tidligere bl.a. Clodion Art Café, (1989–2012)

65. En fireetasjes leiegård ved hjørnet av Thomas Heftyes gate, senere påbygd. I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske handelsagenten Ignaz Rosenberg (f. 1874), hans kone Rosa (f. 1880) og datteren Elly (f. 1906). De ble alle deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember.

67. I 4. etasje her vokste radiopioneren og industrimannen Jan Wessel (1903–80) opp, og på gutterommet sitt her startet han Jan Wessels radiofabrikk Radionette i 1927. Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Jan Wessel og Radionette.

68. En seksetasjes hybelgård fra 1930. Her bodde i de første krigsårene den jødiske barnelegen, professor Berthold Epstein ( f. 1897) og hans kone Othilie (f. Eckstein 1895). De ble begge deportert 26. november 1942. I Auschwitz ble Othilie Epstein drept i gasskammer like etter ankomsten 1. desember. Berthold Epstein virket som lege under fangeoppholdet og overlevde. Han døde i Tsjekkoslovakia i 1962.

70. Seksetasjes leiegård fra 1930 med 30 hybelleiligheter og fire forretningslokaler ved hjørnet av Nobels gate: Strix restaurant, Grei vaskeri og strykeri inne i gården, en skoforretning og en frukt- og hermetikkforretning. Gården var rekvirert av tyskerne under krigen; den ble frigitt for innflytting av de opprinnelige beboerne i begynnelsen av juni 1945.

76. Bygård oppført 1925 for Olaf Eckbo (ark. Magnus Poulsson), nå Latvias ambassade i første etasje.

77. Herskapelig murvilla i nybarokk bygd 1920 for skipsreder Ingolf Hysing-Olsen (1883–1961) (ark. Arnstein Arneberg), Sundts premie 1924. Nå argentinsk ambassadørbolig.

78. Den sveitsiske ambassade, oppført som ambassadebygning av den sveitsiske stat 1985 (ark. Jon Henrik Christensen).

79. Herskapelig murvilla i nybarokk, oppført 1924. Solgt til Alexandra Huitfeldt i 2008; var da byens dyreste bolig.

90. En treetasjes blokk fra 1938, like ved Olav Kyrres plass. Her bodde i de første krigsårene jødiske Bernard (Israel) Berenhaut (f. 1881) og hans kone Gertrud (f. Abrahamson 1884). De hadde kommet til Norge som flyktninger i 1939. De hadde én sønn, Walter på 31 år, som bodde i Stockholm. De ble begge deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember.

91–103. Parseller av eiendommen Heia. Thorvald Myer hadde tidligere landsted her, eiendommen ble stykket ut i 1930-årene og bebygd.

115, 117. To femetasjes boligblokker fra 1938, like sør for jernbanen med i alt 40 leiligheter. Her ble motstandsmennene Olav Ringdal jr. (f. 1921) og Roy Nilsen (f. 1916) skutt og drept av tyskere 4. april 1945. Tyskerne hadde kommet seg inn i en dekkleilighet de brukte her, og satt og ventet på dem.

123, 125, 127. Tre leiegårder oppført 1955–56 i seks, sju og åtte etasjer (ark. Jan Lie-Nielsen).