Akershus slott og festning

Akershus slott og festning, festningsanlegg på Akersneset mellom Pipervika og Bjørvika, består av tre deler: Den øvre og vestligste er hovedfestningen, Øvre festning eller Øvrevoll, med slottet; nedenfor og øst for denne ligger Ytre festning med Festningsplassen og diverse bygninger, og i nord ligger utenverkene med Kontraskjæret og senere oppførte bygninger.

Anlegget ble opprinnelig påbegynt av Håkon 5, formodentlig i tiden 1299–1304 og var 1308 en sterk borg som kunne trosse den svenske hertug Eriks angrep. I middelalderen var det et omfattende borganlegg på høyde med datidens krav. De enkelte funksjoner som fruerstue, borgestue, fadebur osv. lå ordnet omkring to gårder sør og nord for hovedtårnet Vågehals og det mindre tårnet Fuglesang. Nordvest for dette komplekset, forbundet med det ved en høy og bred mur, lå Knutstårnet. I sør lå den såkalte Jomfrugård med borgens porttårn Jomfrutårnet. Utgravninger i vest avdekket i 1960-årene den ringmuren som arkitekt Holger Sinding-Larsen hadde funnet spor av allerede på begynnelsen av 1900-tallet. I sør var det en forborg med vanntårn, staller og økonomibygninger. Oppføringen av anlegget, som må være planlagt i sin helhet under Håkon 5, ble antagelig fortsatt under hans datter hertuginne Ingebjørg og hennes sønn Magnus Eriksson og avsluttet under Håkon 6, som til stadighet residerte der sammen med sin dronning Margrete. Vesentlige forandringer ble ikke foretatt før Christian 2 forhøyet sørfløyens salsbygning med en etasje og foretok andre tilbygninger og ominnredninger, da han som prinsregent i 1506–12 bodde på Akershus. 1527 brant hele slottet nordenfor Vågehals og Fuglesang, men motstod allikevel Christian 2s beleiring 1531.

Under høvedsmannen Peder Hanssøn Litle 1536–51 foregikk store gjenoppbyggings-og forandringsarbeider. Hans etterfølgere fortsatte denne virksomhet, men svenskenes riktignok mislykte beleiring 1567 gjorde det klart at modernisering trengtes. Noe ble straks gjort etter forslag av kgl. byggmester Hans van Paschen. I henhold til løfte på stendermøtet ved kongehyllingen 1591 planla deretter Hans van Steenwinckel å gjøre Akershus til en festning etter den nye krigførings krav. I tiden 1593–1604 og 1616–46 ble det vesentlige av Øvre festning (Øvrevoll) bygd etter det meget anvendte italienske bastionssystem med steinkledde jordvoller; tilleggsarbeider ble utført 1655–56. Hånd i hånd med dette ble den gamle middelalderborgen under Christian 4 omskapt til et renessanseslott. Mye ble revet ned og nytt bygd (bl.a. Blåtårnet og Romerikstårnet) eller gjenreist (bl.a. Skriverstuefløyen og Romeriksfløyen), så stedet kunne være tjenlig som residens. Omfattende indre utstyrsarbeider ble foretatt, særlig mens Hannibal Sehested bodde der som stattholder. Etter arvehyllingen 1661 (av den senere Christian 5) ble Akershus verken brukt til hyllinger og stendermøter eller som kongebolig. Fra 1650-årene til 1690-årene ble en ytre befestningslinje på østsiden og den gamle Hovedtangen (Nedrevoll) anlagt. 1704–21 hadde Norges midlertidige regjering, Slottsloven, sitt sete på Akershus, som 1716 motstod Karl 12s beleiring.

Under Christian 6 ble sørfløyen restaurert (arkitekt: konduktør Georg M. Døderlein), der ble den ominnredede kirken innviet 1742, og overhoffretten fikk lokale der. Ifølge kgl. res. 1815 og 1817 ble det bestemt at Nedre festning skulle sløyfes, og de fleste utenverker forsvant etter hvert. Men militæretaten nyttiggjorde seg flere bygninger som stod på området, og oppførte en rekke nye (Det gamle ridehus, Generalintendentaturens kontorbygning, Depotet, Forsvarsdepartementet, Kommandantboligen, Gymnastikksalen o.fl.). I tilknytning til Peter Blix’ og Gustav Storms utredninger av Akershus’ historie ble det satt i gang et arbeid for å bevare og restaurere slottet. Bølgene gikk høyt om hvorvidt man skulle rive de senere hundreårs tilføyelser og gå tilbake til middelalderen, eller om man skulle la de forskjellige perioder fortelle borgens historie. Det siste syn seiret, ikke minst takket være den unge Harry Fett. Bygningshistorien ble så tilrettelagt gjennom arkitekt Holger Sinding-Larsens grundige undersøkelser 1905–25, og omfattende restaureringsarbeider ble utført under hans ledelse. 1929 fikk arkitekt Arnstein Arneberg i oppdrag å utarbeide planer for videre forandrings- og innredningsarbeider. Restaureringsarbeidet lå nede i krigsårene 1940–45, men etter at Akershus kom på norske hender 11. mai 1945, kunne arbeidet fortsettes etter Arnebergs planer.

Under den annen verdenskrig ble festningen brukt som forlegningssted (kaserne i Skolebygningen, bygning 49 og en brakkeleir ved Festningsplassen og på Grev Wedels plass). Her var Frontleitstelle 12, forsyningskommandoen med lager og depot, blant annet for uniformer og støvler (flyttet til Sørumsand 1944) og innkvartering av soldater fra Hæren på gjennomreise. I en av brakkestokkene, bygning 47, var Standort Krankenrevier, et militærsykehus for soldater i Hæren. I Oslo Militære Samfund var det Soldatenheim, i sidebygningen her var det hittegodslevering av våpen og lignende utstyr, senere ble dette flyttet til Ingeniørverkstedet. I Kavalerikasernen i Myntgata var det kaserne, Det gamle Landsfengselet ble brukt som fengsel (fra 15. april 1940) og på nordsiden av Dronningens batteri var det rettersted, der 42 norske motstandsmenn ble henrettet, og hvor et minnesmerke ble reist etter krigen. Fremdeles kan man se arr i barken på flere trær etter kuler fra eksekusjonspelotongene. Festningen hadde lettere luftvernartilleri. Den gamle borgen ble også brukt som ramme om den kuriøse seremonien som ble kalt «statsakten på Akershus» 1. februar 1942, da Quisling fikk tittelen «ministerpresident». Selv hevdet nazistene i sin propaganda at denne dagen ville vise seg å bli større enn 7. juni 1905, ja, større enn 17. mai 1814! Ved denne seremonien var alle toppene innen NS og den tyske okkupasjonsmakten med Reichskommissar Terboven i spissen til stede. Etter seremonien ble det arrangert et fakkeltog oppover Karl Johan for å hylle Quisling, som stod på Grand-balkongen og mottok hyllesten.

11. mai 1945 overgav tyskerne festningen til de norske hjemmestyrkene, og et av frigjøringsdagenes mest berømte bilder ble tatt av fotograf Johs. Stage i Aftenposten. Bildet som fikk stor utbredelse, fikk en nesten symbolsk betydning. Det viser en av «gutta på skauen», senere oberst Terje Rollem, i sportsjakke, nikkers og selbustrømper stå i grunnstilling, mens festningens kommandant, major Josef Nichterlein gjør militær honnør for en av de norske seierherrene. Ved siden av ham er hans adjutant, kaptein Hamel. På Kongens bastion ble det tyske hakekorsflagget firt, og det norske flagget kunne igjen heises over festningen. Etter krigen ble det som tidligere hadde vært Landsfengsel og var blitt brukt som fengsel (Kriegswehrmachtgefängnis) for norske motstandsfolk, tatt i bruk som fengsel for landssvikere og en del tyske krigsforbrytere. I oktober 1945 satt 846 tyske fanger her. Quisling som til slutten av juli satt i politiarresten på Møllergata 19, var deretter fengslet her til han ble henrettet på vestsiden av Skarpenords kruttårn 24. oktober 1945 etter å ha blitt dømt til døden i Logens gamle festsal 10. september. Også flere andre som var dødsdømte for krigsforbrytelser og landsforræderi ble henrettet her. Skolebygningen, bygning 49, som tidligere hadde vært Ingeniørvåpenets befalskolekaserne, ble høsten 1945 istandsatt som kaserne for Krigsskolen.

Materielt ble Akershus lite skadet under krigen. Det var blitt oppført en rekke brakker, skur, utedoer og tilfluktsrom (6 garasjerbrakker, en vaktstue, en spisebrakke, en kantinebrakke, en vaskebrakke, tre dobrakker, to grisehus og en avlusningsbrakke). Disse bygningene, som ikke akkurat var noen pryd for den gamle festningen, engasjerte Arno Berg i Oslo Byes Vel seg sterkt for å få fjernet, først i 1948, så igjen i 1951, da han skrev en artikkel med billeddokumentasjon i St. Hallvard som han kalte «Skrammel og doer på Akershus». Etter hvert ble «rasket» fjernet, og det er nå ingen spor igjen etter tyskernes tid som borgherrer på Akershus.

Etter krigen ble borgen innviet til festbruk i anledning kong Haakon 7s 75-årsdag i 1947. Restaureringsarbeider og nybyggingsarbeider ble fullført, både det kongelige gravkapell ved Jomfrutårnet og garderoben over Vågehalsens murer, slik at Akershus nå står som landets fremste representasjonslokale til bruk bare for regjeringen. Restaureringen ble avsluttet 1962. Nordhallen ble satt i stand 1976, og fikk navnet Olavshallen etter kong Olav 5. Dronning Maud og kong Haakon 7, og kronprinsesse Märtha og kong Olav 5 er bisatt i gravkapellet på Akershus. Videre er Sigurd Jorsalfares jordiske levninger samt kong Håkon 5s og dronning Eufemias hodeskaller innmurt i kjelleren. I 1951 ble Akershus Slotts Venner stiftet for å fremme restaureringsarbeidet. Tilsynet er underlagt Komiteen for Akershus Slott og Festningsområde hvor Kommandanten på Akershus og Riksantikvaren er permanente medlemmer.

Parkmessige omgivelser og minnesmerker

Så lenge Akershus var en funksjonell festning var området uten trær. Militære hensyn krevde åpen sikt. På slutten av 1700-tallet iverksatte kommandantene treplanting langs vollene for å understreke festningsverkenes hovedlinjer. Presten. J. N. Wilse beskriver omkring 1780 en meget vakker, snorrett allé langs vestsiden av Festningsplassen. Rester av den står ennå. I den såkalte kanonparken ved alleens nordende reiste krigsskolens elever 1786 minnesmerket over generalkrigskommissær Peder Blankenborg Prydz, tegnet av arkitekt J. H. Rawert – byens eldste skulpturelt utformede monument (nå erstattet av en kopi). Festningsvollene med den vakre trebeplantningen var lenge et av byens mest populære promenadestrøk. I restaureringsarbeidene på festningsområdet i 1970- og 1980-årene ble det lagt vekt på et tiltalende parkmiljø. «Munkedammen» fra lensherrenes hage på slutten av 1500-tallet ble gjenskapt 1965. Forterrenget mot nord på Kontraskjæret ble gjenreist etter historisk forbilde og parkmessig behandlet. Under arbeidet var det nødvendig med en betydelig uttynning av festningens trebestand for tydeligere å få frem slottets profil i bybildet.

På og i nærheten av festningen er det flere krigsmonumenter: Nasjonalmonumentet ved Festningsplassen, minnesmerket over henrettede motstandsmenn, minnesmerkene over falne i flyvåpenet og soldater falt under FN-oppdrag, statuen av general Otto Ruge, statuen av Max Manus og utenfor festningsmurene, ved hjørnet av Kongens gate og Akershuskaia, minnesmerket over de norske jødene som ble deportert til Tyskland og drept, utført av Antony Gormley, kalt Erindringens sted.

Forsvarets ledelsesbygg

Frem til årsskiftet 1970/71 holdt forsvarsledelsen til på Akershus festning, da ble den samlokalisert med Forsvarsdepartementet i et stort nybygg ved Gardeleiren på Huseby, på folkemunne kalt «Pentagon». I 2002 ble det vedtatt å slå sammen Forsvarsdepartementet og Forsvarets ledelse og flytte tilbake igjen til Akershus, der et nytt bygg på over 17 000 m² skulle bygges. Dette bygget stod ferdig oppført på den nedre delen av festningsområdet i 2006. Det å innpasse et moderne kontorbygg i et område som dette, der det ligger en rekke verneverdige historiske bygg, bl.a. Schirmer og von Hannos nyromanske verkstedbygning fra 1861 og Artillerimagasinet fra 1870, var en vanskelig oppgave, men ble fint løst av arkitektfirmaene Jarmund/Vigsnæs og ØKAW. Plassering og utforming foregikk i nært samarbeid med Riksantikvaren. Nybygget består av tre gamle og ett nytt bygg som er føyd sammen, slik at de samlet utgjør et bygningskompleks. Stilmessig er nybygget moderne og rent i formen, men materialmessig er det tilpasset de gamle byggene med sin fasadekledning i tegl; andre deler av bygget har store glassfasader. Vinduene i teglfasadene er høye og smale og ligger dypt, slik at de gir assosiasjoner til skyteskår, noe som gir denne delen av bygget et festningsaktig preg. Etter ødeleggelsen av Regjeringskvartalet 22. juli 2011 er også Statsministerens kontor lokalisert her.

I tillegg til regjeringens middager er festningen også ramme rundt kransnedleggelser og seremonier ved krigsmonumentene, Nasjonalmonumentet på Festningsplassen og monumentet over de norske jødene som ble deportert til Tyskland og drept under den annen verdenskrig, Erindringens sted. Forsvarsmuseet, som også omfatter Norges Hjemmefrontmuseum, tilhører festningens mest besøkte attraksjoner. Men området brukes ikke bare til formål med offisiell, militær eller krigshistorisk tilknytning. Akershus slott og festning utgjør en unik ramme for kulturopplevelser som konserter, teaterforestillinger og utstillinger. Mange av arrangementene foregår utendørs ved den idylliske Karpedammen.