Hegdehaugsveien

Hegdehaugsveien, bydel Frogner, fra Pilestredet gjennom Homansbyen til den fortsetter som Bogstadveien der Professor Dahls gate starter. En meget gammel gate som har navn etter plassen Hegdehaugen. Veien var opprinnelig lengre; både Majorstuveien og Professor Dahls gate var tidligere deler av Hegdehaugsveien.

Husene består for det meste av leiegårder, ovenfor Parkveien også viktig butikkstrøk. Trikken kjører Hegdehaugsveien mellom Parkveien og Bogstadveien. Mellom Parkveien og Sven Bruns gate er det opparbeidet gatetun.

Bygninger m.m.:

3. Her lå fra 1856 et privat barnehjem, Pleiestiftelsen for Smaabørn. Den nåværende gården er fra 1937 (ark. Knut Knutsen).

9. Treetasjes gård fra siste halvdel av 1870-årene. Fyrdirektør C. F. Diriks bodde her 1880–83.

17. Et seksetasjes hybelhus fra 1938 med 66 hybler. Under krigen var det rekvirert av tyskerne, frigitt for innflytting av de opprinnelige beboerne i begynnelsen av juni 1945.

18. Oppført 1897 for enkefru C. Stabell som bolig for Slottets personale. Reddet fra riving i 1970-årene etter lang strid og rehabilitert 1981–82, tildelt Arkitekturvernprisen 1989.

19. Grønneberg barnehage.

21b. En treetasjes leiegård fra begynnelsen av 1870-årene. Under krigen bodde gullsmedsvennen og motstandsmannen Tormod Nygaard (1904–44) her. Han var gift med Elna Irene (f. Jensen), de hadde ett barn. Han var kommunist og medlem av Milorgs Oslo-distrikt. Etter å ha vært fengslet og torturert på Møllergata 19 og på Grini, ble han henrettet av tyskerne i Trandumskogen 30. oktober 1944. En snublestein er satt ned til minne om ham.

23. Soenerløkken (Lassonløkken). Det nåværende huset på tomten er en fireetasjes leiegård ved hjørnet av Parkveien,oppført 1902 (ark. Aspen & Winther). Her bodde i de første krigsårene den ugifte selgeren Eugen Kraus (f. 1909), som hadde kommet som flyktning fra Tsjekkoslovakia høsten 1939. Han ble deportert 26. november 1942 og døde i Auschwitz i februar 1943.

Mellom Hegdehaugsveien, Grønnegata, Parkveien og Pilestredet lå løkken Frihedssæde.

25. Treetasjes bolig- og forretningsgård fra 1894 (ark. Ludwig Zapffe), oppført for Dirk W. Blaauw.

27. I bakgården ligger en toetasjes murvilla oppført 1860 for L. M. Lindeman etter at hans trevilla brant ned 1859. Forretningsgården mot gaten oppført 1895 for D. W. Blaauw (ark. Ludvig Zapffe).

28. Treetasjes murgård fra 1875 (ark. Ove Ekman) oppført for Dirk W. Blaauw. Mindre ombygging i 1887, tilbygg og uthus (ved Hjalmar Welhaven) i 1896 og nytt tilbygg (ved Carl Aaman) i 1908. Her var det opprinnelig kolonial- og vinhandel i første etasje. Bak gården mot gaten ligger en halvannen etasjes sveitservilla i panelt tømmer. Dette var det opprinnelige hovedhuset her, oppført 1855, med tidligere adresse Badehusgaden 55. Like ved siden av lå et «styrtebad» som het «Karlsro», opphavet til den gamle adressen.

31–33. Her lå tidligere «Homansslottet», hvor Jacob Homan bodde. Bygningen reist 1866 (ark. G. A. Bull); revet 1962–63 for å gi plass til bensinstasjon m.m. («Texacogården»). Homansslottet hadde to hjørnetårn og en terrakottakopi av den Herkulanske matrone på toppen. Figuren ble tatt ned da huset ble revet og plassert i et blomsterbed på Frogner hovedgård.

32. Opprinnelig en treetasjes gård med loftsetasje fra annen halvdel av 1800-tallet. I denne bygningen fant en av Oslos verste brannkatastrofer sted. Natten til 6. nov. 1938 omkom 29 mennesker da det brøt ut en eksplosjonsartet brann under en fest i Andersons fotoatelier, som lå i loftsetasjen.

35. Hygiea apotek. Her lå tidligere en gård kalt Apotekergården, oppført i 1870. Den var en hjørnegård med apoteket Hygiea, som i 1892 og 1899 tilhørte apoteker G. Schultz. Det var en toetasjes bygning ved hjørnet av Josefines gate. Den ble revet 1960 i forbindelse med oppføringen av dagens bygg.

Gateløpet mellom Josefines gate og Professor Dahls gate ble tidligere kalt Smithebakken. Her ligger Josefines park på østsiden av gaten.