Forskjell mellom versjoner av «Åsen gård»
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Åsen gård''', gård med gnr. 79, har navn sammensatt av norrønt ''os'', elveutløp, og ''vin'', naturlig eng. Navnet er | + | '''Åsen gård''', gård med gnr. 79, har navn sammensatt av norrønt ''os'', elveutløp, og ''vin'', naturlig eng. Navnet er med andre ord ikke bestemt form av ''ås'', men skal uttales med tonem 2 (som Tåsen). |
− | Gården kjennes fra middelalderen. Den var delt i tre, og det meste var kirkegods. Før reformasjonen var Lille Øde Aasen bondegods, mens [[Hovedøya]] kloster samt [[Nonneseter]] og [[Mariakirken|Mariakirkens]] prosti eide de to andre. Etter reformasjonen sto deler av gården fremdeles en tid oppført med de gamle kirkelige institusjonene som eiere, men nå var det i realiteten staten som eide dem. Åsen ble solgt fra Kronen i 1668, mens Øde Aasen var blitt solgt 1662. Gården kom i Tollerfamiliens eie. 1810 ble gården delt, og det ble tre | + | Gården kjennes fra middelalderen. Den var delt i tre, og det meste var kirkegods. Før reformasjonen var Lille Øde Aasen bondegods, mens [[Hovedøya]] kloster samt [[Nonneseter]] og [[Mariakirken|Mariakirkens]] prosti eide de to andre. Etter reformasjonen sto deler av gården fremdeles en tid oppført med de gamle kirkelige institusjonene som eiere, men nå var det i realiteten staten som eide dem. Åsen ble solgt fra Kronen i 1668, mens Øde Aasen var blitt solgt 1662. Gården kom i Tollerfamiliens eie. 1810 ble gården delt, og det ble tre Åsen-gårder. |
1. ''(Nordre) Åsen,'' gnr. 79/55 (79/1), [[Hans Nielsen Hauges gate]] 44, ble solgt til Ludvig Mariboe 1810 og til Isaach Muus i 1815. Her vokste populærforfatteren Rudolf Muus (1862–1935) opp. Isaach Muus' etterkommere satt som eier av gården til den ble solgt til Oslo kommune i 1936. Gården huser nå Ragna Ringdals daghjem. | 1. ''(Nordre) Åsen,'' gnr. 79/55 (79/1), [[Hans Nielsen Hauges gate]] 44, ble solgt til Ludvig Mariboe 1810 og til Isaach Muus i 1815. Her vokste populærforfatteren Rudolf Muus (1862–1935) opp. Isaach Muus' etterkommere satt som eier av gården til den ble solgt til Oslo kommune i 1936. Gården huser nå Ragna Ringdals daghjem. | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
[[Kategori:Gårder]] | [[Kategori:Gårder]] | ||
[[Kategori:Bydel Sagene]] | [[Kategori:Bydel Sagene]] | ||
+ | [[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]] |
Nåværende revisjon fra 6. nov. 2019 kl. 19:20
Åsen gård, gård med gnr. 79, har navn sammensatt av norrønt os, elveutløp, og vin, naturlig eng. Navnet er med andre ord ikke bestemt form av ås, men skal uttales med tonem 2 (som Tåsen).
Gården kjennes fra middelalderen. Den var delt i tre, og det meste var kirkegods. Før reformasjonen var Lille Øde Aasen bondegods, mens Hovedøya kloster samt Nonneseter og Mariakirkens prosti eide de to andre. Etter reformasjonen sto deler av gården fremdeles en tid oppført med de gamle kirkelige institusjonene som eiere, men nå var det i realiteten staten som eide dem. Åsen ble solgt fra Kronen i 1668, mens Øde Aasen var blitt solgt 1662. Gården kom i Tollerfamiliens eie. 1810 ble gården delt, og det ble tre Åsen-gårder.
1. (Nordre) Åsen, gnr. 79/55 (79/1), Hans Nielsen Hauges gate 44, ble solgt til Ludvig Mariboe 1810 og til Isaach Muus i 1815. Her vokste populærforfatteren Rudolf Muus (1862–1935) opp. Isaach Muus' etterkommere satt som eier av gården til den ble solgt til Oslo kommune i 1936. Gården huser nå Ragna Ringdals daghjem.
2. Søndre Åsen, gnr. 79/5, lå ved krysset Edvard Griegs allé og Roveruds gate. Gården ble overtatt av A/S Aasen og revet for utbygging på Søndre Åsen.
3. Lille Åsen, gnr. 79/2, lå ved Åsengata 40, revet.
I 1771 hadde Åsen følgende 16 husmannsplasser: Lensmandsstuen, Haagenpladsen, Closteret, Skomagerpladsen, Jerusalem, Aasen Moen, Skredderpladsen, Dahlen, Torkildspladsen, Bechen, Nielspladsen, Bentzehaugen, Diesenstuen, Paulspladsen, Stephensplassen, Bejerpladsen.