Forskjell mellom versjoner av «Toppen i Akersdalen»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Toppen i Akersdalen''', tidligere betegnelse på området på begge sider av [[Strømsveien]] fra [[Østensjøveien]] ved [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr T-banestasjon]] og nordover til [[Ulvensplitten]], nå strøkene [[Teisen (strøk)|Teisen]] og [[Ulven (strøk)|Ulven]] i vest og [[Fjellhus (strøk)|Fjellhus]] og [[Østre Aker kirkegård]] i øst. Mellom Teisenkrysset og [[Teisenveien]]/[[Ulvenveien]] lå det fra 1917 og fremover 20 villaer med hager langs veien. De ble oppført etter at Aker kommune hadde kjøpt hovedbølet på [[Teisen gård]] og startet utparsellering av boligtomter. Etter hvert ble dette et trivelig boligstrøk med middelskole, kirke, politistasjon og kolonialforretning. I 1931 ble Strømsveien riksvei, og ble etter hvert sterkt trafikkert, og kommunen foreslo en utvidelse av veien, slik at de små hagene foran husene ville bli fjernet. Huseierne protesterte mot å få veien helt inn på husveggene sine, men i 1960 forelå en ny rguleringsplan som forutsatte utvidelse av veien. En åtte år lang strid om reguleringssaken fulgte, men i 1968 forelå det endelige vedtaket– alle husene skulle rives. En avgjørelse i Skjønnretten tilbød erstatningstomter, fratrukket den reduserte verdien av | + | '''Toppen i Akersdalen''', tidligere betegnelse på området på begge sider av [[Strømsveien]] fra [[Østensjøveien]] ved [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr T-banestasjon]] og nordover til [[Ulvensplitten]], nå strøkene [[Teisen (strøk)|Teisen]] og [[Ulven (strøk)|Ulven]] i vest og [[Fjellhus (strøk)|Fjellhus]] og [[Østre Aker kirkegård]] i øst. Mellom Teisenkrysset og [[Teisenveien]]/[[Ulvenveien]] lå det fra 1917 og fremover 20 villaer med hager langs veien. De ble oppført etter at Aker kommune hadde kjøpt hovedbølet på [[Teisen gård]] og startet utparsellering av boligtomter. Etter hvert ble dette et trivelig boligstrøk med middelskole, kirke, politistasjon og kolonialforretning. I 1931 ble Strømsveien riksvei, og ble etter hvert sterkt trafikkert, og kommunen foreslo en utvidelse av veien, slik at de små hagene foran husene ville bli fjernet. Huseierne protesterte mot å få veien helt inn på husveggene sine, men i 1960 forelå en ny rguleringsplan som forutsatte utvidelse av veien. En åtte år lang strid om reguleringssaken fulgte, men i 1968 forelå det endelige vedtaket– alle husene skulle rives. En avgjørelse i Skjønnretten tilbød erstatningstomter, fratrukket den reduserte verdien av av eiendommene i Strømsveien, grunnet den økte trafikken. I begynnelsen av 1970-årene begynte så beboerne å flytte ut. Etter at husene en stund hadde stått tomme, ble de av kommunen brukt til innkvartering av husløse og flyktninger, før de alle ble revet. |
[[Kategori:Boligområder]] | [[Kategori:Boligområder]] | ||
[[Kategori:Bydel Alna]] | [[Kategori:Bydel Alna]] | ||
Revisjonen fra 9. mai 2021 kl. 12:56
Toppen i Akersdalen, tidligere betegnelse på området på begge sider av Strømsveien fra Østensjøveien ved Helsfyr T-banestasjon og nordover til Ulvensplitten, nå strøkene Teisen og Ulven i vest og Fjellhus og Østre Aker kirkegård i øst. Mellom Teisenkrysset og Teisenveien/Ulvenveien lå det fra 1917 og fremover 20 villaer med hager langs veien. De ble oppført etter at Aker kommune hadde kjøpt hovedbølet på Teisen gård og startet utparsellering av boligtomter. Etter hvert ble dette et trivelig boligstrøk med middelskole, kirke, politistasjon og kolonialforretning. I 1931 ble Strømsveien riksvei, og ble etter hvert sterkt trafikkert, og kommunen foreslo en utvidelse av veien, slik at de små hagene foran husene ville bli fjernet. Huseierne protesterte mot å få veien helt inn på husveggene sine, men i 1960 forelå en ny rguleringsplan som forutsatte utvidelse av veien. En åtte år lang strid om reguleringssaken fulgte, men i 1968 forelå det endelige vedtaket– alle husene skulle rives. En avgjørelse i Skjønnretten tilbød erstatningstomter, fratrukket den reduserte verdien av av eiendommene i Strømsveien, grunnet den økte trafikken. I begynnelsen av 1970-årene begynte så beboerne å flytte ut. Etter at husene en stund hadde stått tomme, ble de av kommunen brukt til innkvartering av husløse og flyktninger, før de alle ble revet.