Forskjell mellom versjoner av «Tøyenleiren»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart(Én mellomliggende revisjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Området ble beslaglagt av tyskerne fra 11. februar 1943 til frigjøringen, og her anla de en stor leir for Kriegsmarine med ca. 20 brakker: mannskapsbrakker og lagerbrakker. Leiren var i første rekke et materiellager, og ble også kalt ''Gerätelager III Tøyen''. Lagerbrakkene inneholdt møbler, elektrisk utstyr, dynamoer osv. Inngangen til leiren var fra [[Monrads gate]], et stykke sør for blokken Monrads gate 13. Ved inngangen lå to brakker på hver side av veien inn i leiren. Denne veien svingte sørover mot området der Munch-museet senere ble bygd, og her lå den største ansamlingen av brakker. I skråningen på østsiden lå ytterligere 6-7 brakker. Nord for brakkeområdet øst for blokken [[Sofienberggata]] 57, som ennå ikke var bebygd, ble det drevet feltmessige øvelser. Leiren hadde også en ''Aussenkommando'' fra ''Stalag 303'' med sovjetiske krigsfanger underlagt ''Höherer Verbindungsingenieur bei Marine Oslo.'' Fangene var antagelig innkvartert i brakker nord i leiren, da en som den gang var gutt, husker at guttene i området leverte brødskiver til fangene gjennom gjerdet her. 13. april 1945 var det 20 fanger i leiren. I fjellet ved [[Ola Narr]] var det sprengt ut fire store bunkere. På toppen oppe ved [[Solhaug (gård)|Solhaug]], der [[Hasle kirke]] ligger nå, stod en luftvernkanon med en granittmur i forkant. I tillegg til brakkeleiren og [[Tøyen skole]] som var rekvirert, ble også de første av OBOS-blokkene i [[Helgesens gate]], som stod ferdige i 1941, umiddelbart rekvirert av tyske myndigheter. Dette innebar at Tøyen-området hadde et betydelig innslag av tyskere under krigen. | Området ble beslaglagt av tyskerne fra 11. februar 1943 til frigjøringen, og her anla de en stor leir for Kriegsmarine med ca. 20 brakker: mannskapsbrakker og lagerbrakker. Leiren var i første rekke et materiellager, og ble også kalt ''Gerätelager III Tøyen''. Lagerbrakkene inneholdt møbler, elektrisk utstyr, dynamoer osv. Inngangen til leiren var fra [[Monrads gate]], et stykke sør for blokken Monrads gate 13. Ved inngangen lå to brakker på hver side av veien inn i leiren. Denne veien svingte sørover mot området der Munch-museet senere ble bygd, og her lå den største ansamlingen av brakker. I skråningen på østsiden lå ytterligere 6-7 brakker. Nord for brakkeområdet øst for blokken [[Sofienberggata]] 57, som ennå ikke var bebygd, ble det drevet feltmessige øvelser. Leiren hadde også en ''Aussenkommando'' fra ''Stalag 303'' med sovjetiske krigsfanger underlagt ''Höherer Verbindungsingenieur bei Marine Oslo.'' Fangene var antagelig innkvartert i brakker nord i leiren, da en som den gang var gutt, husker at guttene i området leverte brødskiver til fangene gjennom gjerdet her. 13. april 1945 var det 20 fanger i leiren. I fjellet ved [[Ola Narr]] var det sprengt ut fire store bunkere. På toppen oppe ved [[Solhaug (gård)|Solhaug]], der [[Hasle kirke]] ligger nå, stod en luftvernkanon med en granittmur i forkant. I tillegg til brakkeleiren og [[Tøyen skole]] som var rekvirert, ble også de første av OBOS-blokkene i [[Helgesens gate]], som stod ferdige i 1941, umiddelbart rekvirert av tyske myndigheter. Dette innebar at Tøyen-området hadde et betydelig innslag av tyskere under krigen. | ||
− | I juni 1945 var leiren overtatt av mannskaper fra Milorgs D 13110, mens det fremdeles var 20 tyske soldater igjen her. Leiren ble så beslaglagt av Distriktskommando Østlandet. I tyskernes lagere var det blant annet reservedeler til Deutz dieselmotorer, disse ble overtatt av NSB. I januar 1946 ble det foretatt diverse tyverier fra leiren. Sommeren 1946 ble en vaktbrakke, en fangebrakke, et grisehus og en lagerbrakke solgt. Samme høst ble to brakker til solgt. I 1947 ble det så avgjort hva som skulle skje med resten av disse brakkene. Brakkeutvalget solgte 12 av dem til ''Telegrafverket'', fire til ''Emil Moestue'', én til Akers oppgjørskontor, én til Telegrafstyrets militærkontor og to mindre brakker til en privatmann. En av brakkene, Brakke 1, som var blitt brukt som møbellager blant annet for utkastede og fengslede NS-folk, ble tømt og revet dette året. De andre ble imidlertid ikke flyttet, da det ble bestemt at de skulle få bli stående inntil videre. Litt etter litt ble imidlertid de også fjernet, og [[Finnmarkgata]] ble lagt over området og knyttet sammen med [[Kjølberggata]]. | + | I juni 1945 var leiren overtatt av mannskaper fra Milorgs D 13110, mens det fremdeles var 20 tyske soldater igjen her. Leiren ble så beslaglagt av Distriktskommando Østlandet. I tyskernes lagere var det blant annet reservedeler til Deutz dieselmotorer, disse ble overtatt av [[NSB]]. I januar 1946 ble det foretatt diverse tyverier fra leiren. Sommeren 1946 ble en vaktbrakke, en fangebrakke, et grisehus og en lagerbrakke solgt. Samme høst ble to brakker til solgt. I 1947 ble det så avgjort hva som skulle skje med resten av disse brakkene. Brakkeutvalget solgte 12 av dem til ''Telegrafverket'', fire til ''Emil Moestue'', én til Akers oppgjørskontor, én til Telegrafstyrets militærkontor og to mindre brakker til en privatmann. En av brakkene, Brakke 1, som var blitt brukt som møbellager blant annet for utkastede og fengslede NS-folk, ble tømt og revet dette året. De andre ble imidlertid ikke flyttet, da det ble bestemt at de skulle få bli stående inntil videre. Litt etter litt ble imidlertid de også fjernet, og [[Finnmarkgata]] ble lagt over området og knyttet sammen med [[Kjølberggata]]. |
[[Kategori:Militære anlegg]] | [[Kategori:Militære anlegg]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
[[Kategori:Gartnerier]] | [[Kategori:Gartnerier]] | ||
+ | {{#coordinates:primary|59.919683|10.774427|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} |
Nåværende revisjon fra 23. mai 2021 kl. 17:34
Tøyenleiren, Marine Ausrüstungsstelle Oslo, Auffanglager Tøyen Botanischer Garten, ofte bare omtalt som Monrads gate 9.
Der Munch-museet ligger nå og nordover mot Frydenbergveien var det før krigen store, åpne jorder med fire gartnerier: M. Sundelius Handelsgartneri A/S, Svendsens Handelsgartneri A/S, Gartner Elis Blomfeldt & Erik Grov og Gartner Øistein Steinskog. Her lå også tre bolighus der det til sammen bodde syv familier, fem av dem i Bellevue. Eiendommen som var på 122 100 m², var eid av Oslo kommune ved Leiegårdskontoret.
Området ble beslaglagt av tyskerne fra 11. februar 1943 til frigjøringen, og her anla de en stor leir for Kriegsmarine med ca. 20 brakker: mannskapsbrakker og lagerbrakker. Leiren var i første rekke et materiellager, og ble også kalt Gerätelager III Tøyen. Lagerbrakkene inneholdt møbler, elektrisk utstyr, dynamoer osv. Inngangen til leiren var fra Monrads gate, et stykke sør for blokken Monrads gate 13. Ved inngangen lå to brakker på hver side av veien inn i leiren. Denne veien svingte sørover mot området der Munch-museet senere ble bygd, og her lå den største ansamlingen av brakker. I skråningen på østsiden lå ytterligere 6-7 brakker. Nord for brakkeområdet øst for blokken Sofienberggata 57, som ennå ikke var bebygd, ble det drevet feltmessige øvelser. Leiren hadde også en Aussenkommando fra Stalag 303 med sovjetiske krigsfanger underlagt Höherer Verbindungsingenieur bei Marine Oslo. Fangene var antagelig innkvartert i brakker nord i leiren, da en som den gang var gutt, husker at guttene i området leverte brødskiver til fangene gjennom gjerdet her. 13. april 1945 var det 20 fanger i leiren. I fjellet ved Ola Narr var det sprengt ut fire store bunkere. På toppen oppe ved Solhaug, der Hasle kirke ligger nå, stod en luftvernkanon med en granittmur i forkant. I tillegg til brakkeleiren og Tøyen skole som var rekvirert, ble også de første av OBOS-blokkene i Helgesens gate, som stod ferdige i 1941, umiddelbart rekvirert av tyske myndigheter. Dette innebar at Tøyen-området hadde et betydelig innslag av tyskere under krigen.
I juni 1945 var leiren overtatt av mannskaper fra Milorgs D 13110, mens det fremdeles var 20 tyske soldater igjen her. Leiren ble så beslaglagt av Distriktskommando Østlandet. I tyskernes lagere var det blant annet reservedeler til Deutz dieselmotorer, disse ble overtatt av NSB. I januar 1946 ble det foretatt diverse tyverier fra leiren. Sommeren 1946 ble en vaktbrakke, en fangebrakke, et grisehus og en lagerbrakke solgt. Samme høst ble to brakker til solgt. I 1947 ble det så avgjort hva som skulle skje med resten av disse brakkene. Brakkeutvalget solgte 12 av dem til Telegrafverket, fire til Emil Moestue, én til Akers oppgjørskontor, én til Telegrafstyrets militærkontor og to mindre brakker til en privatmann. En av brakkene, Brakke 1, som var blitt brukt som møbellager blant annet for utkastede og fengslede NS-folk, ble tømt og revet dette året. De andre ble imidlertid ikke flyttet, da det ble bestemt at de skulle få bli stående inntil videre. Litt etter litt ble imidlertid de også fjernet, og Finnmarkgata ble lagt over området og knyttet sammen med Kjølberggata.