Forskjell mellom versjoner av «Lambertseter gård»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartm (KAT flyttet siden Lambertseter til Lambertseter (gård) uten å etterlate en omdirigering) |
|||
| (27 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | [[Fil:Lambertseter gård 1.JPG|miniatyr|750x600pk|Lamberseter gård, 2009. Foto: Creative Commons]] | |
| + | '''Lambertseter''', gård med gnr. 159/1, [[Langbølgen]] 2c. Gården het opprinnelig ''Seter'' og fikk det nåværende navn etter en ''Lambert'', etternavn ukjent, som er oppført som bruker av gården 1611–41. | ||
| − | + | Gården nevnes i lensregnskapene først på 1600-tallet. Kronen solgte gården i 1660-årene, og den hadde senere en rekke skiftende eiere, bl.a. Oslo-bispen Hans Munch, som eide gården 1702–12, og rektor ved katedralskolen, Jakob Rasch, som var eier 1729–37. Gården ble overtatt av Oslo kommune 1932 og av A/S [[Ekebergbanen]] senere samme år. Nåværende eier er Oslo kommune. | |
| − | [[ | + | ====Radiosender==== |
| + | [[Fil:Radiosender.jpeg|miniatyr|right|750x450px|Radiosenderen på Lamberseter gård er rehabilitert og gjort om til barnehage. Her fotografert høsten 2021 Foto: Dag Jørgensen]] | ||
| + | Gården var under krigen rekvirert av tyskerne og ble fra mai 1942 brukt som en stor transittleir ([[Lambertseterleiren]]) samt til innkvartering av tyske telegrafister som tjenestegjorde på radiosenderen litt nordøst for gården. | ||
| + | Radiosenderen var opprettet av ''Kringkastingsselskapet AS'' i 1928. Den bestod av en toetasjes murbygning, tegnet av Thorvald Astrup, og to 150 m høye master. Tyskerne var raske med å sikre seg denne senderen, som de kalte ''Funksenderstelle Lambertsäter'' eller ''Der Osloer Sender''. Mot [[Lambertseterveien]] var det en vaktstue med plass til ti mann fra Hæren. Hele området rundt mastene var inngjerdet med piggtrådgjerder. Det var skytestillinger og maskingeværreder både utenfor og innenfor gjerdet. Overalt var det piggtrådsperringer og miner. Bygningen mellom mastene ble utstyrt nærmest som en liten festning med skyteskår i stålplater foran vinduene i annen etasje, og en betydelig vaktstyrke passet på anlegget dag og natt. | ||
| + | |||
| + | Radiosenderen ble overtatt av mannskaper fra Milorg etter frigjøringen. Bygningen er fremdeles bevart, det er også et av mastenes bardunfester. Det gamle radiohuset er ombygd og tatt i bruk som ''Radiohuset barnehage'' i 2019 (tidligere adresse var Lambertseterveien 43), nå [[Feltspatveien]] 13. Radiosenderen var 1929–54 Kringkastingselskapets (senere NRKs) «storsender». Dette var Norges hovedsender i 25 år, inntil den ble avløst av en ny «storsender» på Kløfta. Lambertsetersenderen stod som reserve for Kløfta i mange år, inntil den ble demontert. Antennemastene ble revet 1975. Bygningen tilhørte Telenor, og den er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel]]s [[blå skilt]]. Se også [[Radio og fjernsyn]]. | ||
| + | |||
| + | Våningshuset fra 1825 står fortsatt og har siden 1957 vært foreningshus, det leies også ut til kursvirksomhet, festlokaler m.m. I 1957 ble gårdens låve revet. Våningshuset er også markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. | ||
| + | |||
| + | I 1771 hadde Lambertseter tre plasser: Husmannsplassen ''Enden'' ble senere gårdsbruket [[Granli gård|Granli]]. Plassen [[Seterbråten (plass) Lambertseter|Seterbråten]] hørte også til Lambertseter og er den eneste bevarte plassen under gården. | ||
| + | [[Kategori:Gårder]] | ||
| + | [[Kategori:Radio og tv]] | ||
| + | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
| + | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
| + | |||
| + | {{#coordinates:primary|59.872033|10.8120685|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
| + | [[Kategori:Bydel Nordstrand]] | ||
Nåværende revisjon fra 3. des. 2021 kl. 18:23
Lambertseter, gård med gnr. 159/1, Langbølgen 2c. Gården het opprinnelig Seter og fikk det nåværende navn etter en Lambert, etternavn ukjent, som er oppført som bruker av gården 1611–41.
Gården nevnes i lensregnskapene først på 1600-tallet. Kronen solgte gården i 1660-årene, og den hadde senere en rekke skiftende eiere, bl.a. Oslo-bispen Hans Munch, som eide gården 1702–12, og rektor ved katedralskolen, Jakob Rasch, som var eier 1729–37. Gården ble overtatt av Oslo kommune 1932 og av A/S Ekebergbanen senere samme år. Nåværende eier er Oslo kommune.
Radiosender
Gården var under krigen rekvirert av tyskerne og ble fra mai 1942 brukt som en stor transittleir (Lambertseterleiren) samt til innkvartering av tyske telegrafister som tjenestegjorde på radiosenderen litt nordøst for gården. Radiosenderen var opprettet av Kringkastingsselskapet AS i 1928. Den bestod av en toetasjes murbygning, tegnet av Thorvald Astrup, og to 150 m høye master. Tyskerne var raske med å sikre seg denne senderen, som de kalte Funksenderstelle Lambertsäter eller Der Osloer Sender. Mot Lambertseterveien var det en vaktstue med plass til ti mann fra Hæren. Hele området rundt mastene var inngjerdet med piggtrådgjerder. Det var skytestillinger og maskingeværreder både utenfor og innenfor gjerdet. Overalt var det piggtrådsperringer og miner. Bygningen mellom mastene ble utstyrt nærmest som en liten festning med skyteskår i stålplater foran vinduene i annen etasje, og en betydelig vaktstyrke passet på anlegget dag og natt.
Radiosenderen ble overtatt av mannskaper fra Milorg etter frigjøringen. Bygningen er fremdeles bevart, det er også et av mastenes bardunfester. Det gamle radiohuset er ombygd og tatt i bruk som Radiohuset barnehage i 2019 (tidligere adresse var Lambertseterveien 43), nå Feltspatveien 13. Radiosenderen var 1929–54 Kringkastingselskapets (senere NRKs) «storsender». Dette var Norges hovedsender i 25 år, inntil den ble avløst av en ny «storsender» på Kløfta. Lambertsetersenderen stod som reserve for Kløfta i mange år, inntil den ble demontert. Antennemastene ble revet 1975. Bygningen tilhørte Telenor, og den er markert med et av Selskabet for Oslo Byes Vels blå skilt. Se også Radio og fjernsyn.
Våningshuset fra 1825 står fortsatt og har siden 1957 vært foreningshus, det leies også ut til kursvirksomhet, festlokaler m.m. I 1957 ble gårdens låve revet. Våningshuset er også markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.
I 1771 hadde Lambertseter tre plasser: Husmannsplassen Enden ble senere gårdsbruket Granli. Plassen Seterbråten hørte også til Lambertseter og er den eneste bevarte plassen under gården.