Forskjell mellom versjoner av «Sofienberg kirke»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (4 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Sofienberg | + | [[Fil:Sofienberg Kirke.jpg|alt=|miniatyr|600x600pk|Sofienberg Kirke fotografert i Mars 2023. Foto: Aslak Malmåsen]] |
| − | '''Sofienberg kirke,''' | + | '''Sofienberg kirke,''' innviet 1877 som soknekirke for den opprinnelige Paulus menighet. Soknekirke for Sofienberg menighet til 2019 da den bli fristilt til utleie til ulike kirkelige og kulturelle formål. Den ligger på en knaus i den østre delen av [[Sofienbergparken]], som opprinnelig var [[Sofienberg kirkegård]] <nowiki/>og med adresse [[Rathkes gate]] 18. Med sitt høye, nyromanske tårn er kirken et markant element i det populære byrommet som parken nå utgjør. |
| − | |||
| − | |||
Kirken er treskipet og oppført i nyromansk stil av rød tegl etter tegninger av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. Opprinnelig hadde den 1000 sitteplasser, men senere er benkene flyttet ut fra langveggene og tallet på sitteplasser er blitt redusert til ca. 500. Altertavlen ble bestilt av menigheten og bekostet av frivillige gaver, er malt av Otto Sinding (1879) og fremstiller Kristus på korset. For øvrig er kirken rikt utstyrt med glassmalerier, en gave fra [[Freia]]. I koret er det to store glassmalerier, hvorav det ene har Jesu fødsel som hovedmotiv og det andre Jesu oppstandelse. De ble utført 1916. Også i de små korvinduene ble det satt inn glassmalerier. I 1920 ble det plassert seks glassmalerier i vindusrekken mot sør. Alle disse maleriene har motiver fra apostelen Peters liv og ble utført av Enevold Thømt. I 1951 ble det satt inn et nytt glassmaleri over hovedinngangen, utført av Maria Vigeland. | Kirken er treskipet og oppført i nyromansk stil av rød tegl etter tegninger av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. Opprinnelig hadde den 1000 sitteplasser, men senere er benkene flyttet ut fra langveggene og tallet på sitteplasser er blitt redusert til ca. 500. Altertavlen ble bestilt av menigheten og bekostet av frivillige gaver, er malt av Otto Sinding (1879) og fremstiller Kristus på korset. For øvrig er kirken rikt utstyrt med glassmalerier, en gave fra [[Freia]]. I koret er det to store glassmalerier, hvorav det ene har Jesu fødsel som hovedmotiv og det andre Jesu oppstandelse. De ble utført 1916. Også i de små korvinduene ble det satt inn glassmalerier. I 1920 ble det plassert seks glassmalerier i vindusrekken mot sør. Alle disse maleriene har motiver fra apostelen Peters liv og ble utført av Enevold Thømt. I 1951 ble det satt inn et nytt glassmaleri over hovedinngangen, utført av Maria Vigeland. | ||
| − | Kirkens gamle orgel ble 1953 erstattet med et orgel (orgelbygger Jørgensen, 1928) fra [[Gamle Aker kirke]], men prospektet (fasaden med pipene) til det første orgelet ble beholdt. Orgelet hadde 36 stemmer, men fungerte ikke optimalt i rommet. Det ble 2009 bevilget penger til et nytt orgel, og 2014 ble det nye orgelet innviet, bygget hos Hermann Eule Orgelbau i Tyskland. Der det et orgel i romantisk Ladegast-stil der 18 av de historiske tinnpipene fra prospektet i 1877 er gjenbrukt. To klokker (Olsen Nauen Klokkestøperi, 1877) med bilde av den oppgående sol og inskripsjonen «Sole deo gloria». | + | Kirkens gamle orgel ble 1953 erstattet med et orgel (orgelbygger Jørgensen, 1928) fra [[Gamle Aker kirke]], men prospektet (fasaden med pipene) til det første orgelet ble beholdt. Orgelet hadde 36 stemmer, men fungerte ikke optimalt i rommet. Det ble 2009 bevilget penger til et nytt orgel, og 2014 ble det nye orgelet innviet, bygget hos Hermann Eule Orgelbau i Tyskland. Der det et orgel i romantisk Ladegast-stil der 18 av de historiske tinnpipene fra prospektet i 1877 er gjenbrukt. To klokker (Olsen Nauen Klokkestøperi, 1877) begge med bilde av den oppgående sol og inskripsjonen «Sole deo gloria». |
Kirken har gjennomgått flere vedlikeholds- og utbedringsarbeider, bl.a i 1914 da det ble innlagt elektrisk lys, og 1950. I 1955 ble det avduket en minneplate over krigens ofre i Petrus menighet 1939–45. Den er oppsatt til høyre for hovedinngangsdøren. 1995 ble menighetskontoret flyttet fra kirken til [[Sofienberg menighetshus]] i Helgesens gate 64. Kirken fikk utvendig flomlys 1999. | Kirken har gjennomgått flere vedlikeholds- og utbedringsarbeider, bl.a i 1914 da det ble innlagt elektrisk lys, og 1950. I 1955 ble det avduket en minneplate over krigens ofre i Petrus menighet 1939–45. Den er oppsatt til høyre for hovedinngangsdøren. 1995 ble menighetskontoret flyttet fra kirken til [[Sofienberg menighetshus]] i Helgesens gate 64. Kirken fikk utvendig flomlys 1999. | ||
| − | Oslo bispedømmeråd og [[Kirkelig fellesråd i Oslo]] vedtok 2018 å fristille kirken som ordinær soknekirke, noe som ble gjennomført våren 2019. | + | Oslo bispedømmeråd og [[Kirkelig fellesråd i Oslo]] vedtok 2018 å fristille kirken som ordinær soknekirke, noe som ble gjennomført våren 2019. 2023 begynner et prosjekt som vil gjøre kirken til en "Mangfoldskatedral" = en inkluderende møteplass for barn og unge. |
| + | |||
| + | ==== Historikk ==== | ||
| + | Kirken har hatt flere navn. Tidligere [[Petrus kirke]], men opprinnelig bar den navnet Paulus kirke og var sognekirke for Paulus menighet, opprettet 1874. Det var først planlagt at kirken skulle hete Nazareth, men da kirken sto ferdig fikk den navnet Paulus. Innviet av biskop C. P. P. Essendrop den 5. oktober 1877 i nærvær av alle landets biskoper som på det tidspunkt var samlet i hovedstaden. Grunnet den store befolkningsøkningen ble det behov for å dele sognet og opprette ny menighet for Rodeløkken og Tøyen. Den nye menigheten fikk navnet Petrus menighet. Etter delingen ble kirken noen år sognekirke både for Petrus menighet, opprettet 29. mai 1880, og for den eldre Paulus menighet inntil den nåværende [[Paulus kirke]] ble innviet i 1892. Da fikk kirken navnet Petrus kirke. 23. mai 1962 skiftet menigheten og kirken navn fra Petrus til Sofienberg. | ||
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
[[Kategori:Den norske kirke]] | [[Kategori:Den norske kirke]] | ||
{{#coordinates:primary|59.9222426|10.7659891|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary|59.9222426|10.7659891|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Nåværende revisjon fra 27. sep. 2023 kl. 18:41
Sofienberg kirke, innviet 1877 som soknekirke for den opprinnelige Paulus menighet. Soknekirke for Sofienberg menighet til 2019 da den bli fristilt til utleie til ulike kirkelige og kulturelle formål. Den ligger på en knaus i den østre delen av Sofienbergparken, som opprinnelig var Sofienberg kirkegård og med adresse Rathkes gate 18. Med sitt høye, nyromanske tårn er kirken et markant element i det populære byrommet som parken nå utgjør.
Kirken er treskipet og oppført i nyromansk stil av rød tegl etter tegninger av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. Opprinnelig hadde den 1000 sitteplasser, men senere er benkene flyttet ut fra langveggene og tallet på sitteplasser er blitt redusert til ca. 500. Altertavlen ble bestilt av menigheten og bekostet av frivillige gaver, er malt av Otto Sinding (1879) og fremstiller Kristus på korset. For øvrig er kirken rikt utstyrt med glassmalerier, en gave fra Freia. I koret er det to store glassmalerier, hvorav det ene har Jesu fødsel som hovedmotiv og det andre Jesu oppstandelse. De ble utført 1916. Også i de små korvinduene ble det satt inn glassmalerier. I 1920 ble det plassert seks glassmalerier i vindusrekken mot sør. Alle disse maleriene har motiver fra apostelen Peters liv og ble utført av Enevold Thømt. I 1951 ble det satt inn et nytt glassmaleri over hovedinngangen, utført av Maria Vigeland.
Kirkens gamle orgel ble 1953 erstattet med et orgel (orgelbygger Jørgensen, 1928) fra Gamle Aker kirke, men prospektet (fasaden med pipene) til det første orgelet ble beholdt. Orgelet hadde 36 stemmer, men fungerte ikke optimalt i rommet. Det ble 2009 bevilget penger til et nytt orgel, og 2014 ble det nye orgelet innviet, bygget hos Hermann Eule Orgelbau i Tyskland. Der det et orgel i romantisk Ladegast-stil der 18 av de historiske tinnpipene fra prospektet i 1877 er gjenbrukt. To klokker (Olsen Nauen Klokkestøperi, 1877) begge med bilde av den oppgående sol og inskripsjonen «Sole deo gloria».
Kirken har gjennomgått flere vedlikeholds- og utbedringsarbeider, bl.a i 1914 da det ble innlagt elektrisk lys, og 1950. I 1955 ble det avduket en minneplate over krigens ofre i Petrus menighet 1939–45. Den er oppsatt til høyre for hovedinngangsdøren. 1995 ble menighetskontoret flyttet fra kirken til Sofienberg menighetshus i Helgesens gate 64. Kirken fikk utvendig flomlys 1999.
Oslo bispedømmeråd og Kirkelig fellesråd i Oslo vedtok 2018 å fristille kirken som ordinær soknekirke, noe som ble gjennomført våren 2019. 2023 begynner et prosjekt som vil gjøre kirken til en "Mangfoldskatedral" = en inkluderende møteplass for barn og unge.
Historikk
Kirken har hatt flere navn. Tidligere Petrus kirke, men opprinnelig bar den navnet Paulus kirke og var sognekirke for Paulus menighet, opprettet 1874. Det var først planlagt at kirken skulle hete Nazareth, men da kirken sto ferdig fikk den navnet Paulus. Innviet av biskop C. P. P. Essendrop den 5. oktober 1877 i nærvær av alle landets biskoper som på det tidspunkt var samlet i hovedstaden. Grunnet den store befolkningsøkningen ble det behov for å dele sognet og opprette ny menighet for Rodeløkken og Tøyen. Den nye menigheten fikk navnet Petrus menighet. Etter delingen ble kirken noen år sognekirke både for Petrus menighet, opprettet 29. mai 1880, og for den eldre Paulus menighet inntil den nåværende Paulus kirke ble innviet i 1892. Da fikk kirken navnet Petrus kirke. 23. mai 1962 skiftet menigheten og kirken navn fra Petrus til Sofienberg.