Freia

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Freia sjokoladefabrikk. med fabrikkbygningen ved hjørnet av Gøteborgata (i forgrunnen) og Verksgata (inn til høyre). Foto fra 2007. Fotgraf Mahlum. Public Domain.

Freia, Johan Throne Holsts plass 1, Rodeløkka, sjokoladefabrikk grunnlagt i 1889 (i Verksgata 25b) av Olaf Larsen og grosserer Fred. Christensen. Navnet Freia er etter Christensens kone Frøya. Olaf Larsen startet senere sin egen sjokoladefabrikk like ved (Asola). Johan Throne Holst (1868–1946) – sammen med sin bror og svoger – kjøpte fabrikken i 1892; den ble omorganisert til aksjeselskap i 1898 (A/S Freia Chocolade Fabrik). Freia åpnet i 1899 eget butikkutsalg i Karl Johans gate 33, i 1913 flyttet til Grand Hotel, hvor et nyoppusset utsalg ble åpnet i 2010 (Freia Sjokoladebutikk). I 1916 opprettet Freia et svensk datterselskap, Marabou, med navn etter marabustorken som Freia hadde innført som varemerke og logo året før. Marabou overtok senere et selskap som utviklet seg til fiskematselskapet Findus med anlegg i Hammerfest (solgt til Nestlé i 1963). Freia hadde 1920–26 også en fabrikk i Danmark og 1922–25 et sjokoladeutsalg i Paris.

Johan Throne Holst ledet selskapet til 1939 og opparbeidet Freia til den største sjokoladeprodusenten i Skandinavia, ikke minst takket være populære produkter som Freia Melkesjokolade, Firkløver og Kvikk Lunsj. Kong Haakon konfekt ble også et ledende merke, og til Jubileumsutstillingen på Frogner 1914 utviklet fabrikken en fylt sjokolade, Lohengrin, som ble spesialdesignet av arkitekt Henrik Bull og markerte Nationaltheatrets første oppsetning av Wagner-operaen ved samme navn. Men også kokesjokoladen (Freia Selskaps Chokolade fra 1895) og kakaomerket Regia oppnådde ledende posisjoner i markedet. I 1925 startet Freia dessuten produksjon av husholdnings- og sukkervarer (bl.a. bakepulver, senere desserter m.m.). I 1983 ble snacksprodusenten Maarud overtatt (solgt ut igjen i 2008).

I tillegg til at produktene var førsteklasses, var Freia flinke til å ta i bruk moderne reklame, mest kjent er kanskje lysreklamen på Egertorget, som i første versjon ble montert i 1909. Men man var også gode til å knytte sjokoladene til ulike miljøer som friluftsliv (Kvikk Lunsj), elegante belle epoque-miljøer (Kong Haakon konfekt) og nasjonale stemninger (Melkesjokolade, fra 1926 med innpakningen dekorert med kyr på sommerbeite, «et lite stykke Norge»). Mange husker ennå kinoreklamer og store reklamer på Holmenkollbanen, både på leskurene og på mastene for kjøreledningen. Velkjent er også «sjokoladeguttene» på teater og kino.

Som bedriftsleder hadde Johan Throne Holst en høy profil. Han mente at et godt arbeidsmiljø var av vesentlig betydning for en bedrift, og sørget for lyse og gode produksjonslokaler og kunst på veggene i kantinen (Freiasalen fra 1934) og i Freiaparken. En pensjonskasse for de ansatte ble opprettet i 1916, året etter ble landets første bedriftslegeordning etablert ved fabrikken, og i 1918 innførte man 48-timers uke for de ansatte som første norske bedrift. Throne Holst stod også for oppførelsen av boliger for arbeidere ved fabrikken i FjordgløttveienHasle fra 1912.

I 1950 skiftet selskapet navn til A/S Freia. Johan Throne Holst ble etterfulgt av sin sønn Harald Throne-Holst (direktør 1948–70) og denne av sin sønn Per Throne-Holst (direktør 1970–90). Familien Throne-Holst solgte i 1989 sin store aksjepost i Freia til Norsk Hydro, og etter at Freia og Marabou ble fusjonert til selskapet Freia Marabou i 1990, solgte Norsk Hydro aksjene videre til amerikanske interesser. Freia Marabou ble i 1993 således overtatt av næringsmiddelselskapet Kraft General Foods (fra 2001 Kraft Foods, fra 2012 Mondelez International), som igjen var eid av Philip Morris-konsernet, også kjent som Altria Group. Freia Marabou ble en del av Kraft Foods Norden med virksomhet i Norge (hovedkontor), Sverige, Danmark og Finland.

Fabrikkanlegget på Rodeløkka er i rød tegl, de eldste bygningene fra 1892. Spisesalen, «Freiasalen», har dekorasjoner av Edvard Munch, utført 1921–22; den brukes også til konserter. I Freiaparken finnes en verdifull skulptursamling. Firmaet har også skjenket kunst til Oslo kommune og opprettet et medisinsk fond tilknyttet Universitetet i Oslo. Fabrikkanlegget ble utvidet bl.a. i 1916 og 1935 (ark. Ole Sverre). Lagerhallen mot Gøteborggata var ferdig i 1966, fabrikkbygningen mot Dælenenga i 1983 (ark. for begge: Hultberg, Resen og Throne-Holst).

Ved Johan Throne Holsts plass har Selskabet for Oslo Byes Vel satt opp et blått skilt til minne om fabrikken Freia. Den østlige delen av anlegget, mot Gøteborggata og Malmøgata, var tidligere konfektfabrikken på Freia. Den ble nedlagt i 2009, og området ble solgt til Veidekke eiendom, som har oppført boligblokker på eiendommen. RBr/ØR