Forskjell mellom versjoner av «Eidsvolls plass»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (skrivefeil) |
|||
(11 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | [[Fil:Eidsvoll plass.jpg|miniatyr| | + | [[Fil:Karl Johans gate, Eidsvolls plass, Oslo - Riksantikvaren-T001 03 0466.jpg|miniatyr|601x601pk|''Eidsvoll plass og Karl Johans gate med slottet i bakgrunnen, anno 1870. Foto: Johannes Petter Lindegaard / Riksantikvaren''|alt=]][[Fil:Panoramic view of Eidsvolls plass from Stortinget (29879274425).jpg|miniatyr|600x600pk|''Utsikt over Eidsvoll plass fra Stortinget. Foto: Jorge Láscar // [https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.no Creative Commons]''|alt=]] |
'''Eidsvolls plass,''' [[Sentrum (bydel)|Sentrum,]] parkanlegg mellom [[Karl Johans gate]] og [[Stortingsgata]], fra [[Stortingsbygningen]] til [[Roald Amundsens gate]]. Plassen deles i to av [[Rosenkrantz’ gate|Rosenkrantz' gate]]. På oversiden av Roald Amundsens gate, som tidligere het [[Universitetsgata]], ligger [[Studenterlunden]]. | '''Eidsvolls plass,''' [[Sentrum (bydel)|Sentrum,]] parkanlegg mellom [[Karl Johans gate]] og [[Stortingsgata]], fra [[Stortingsbygningen]] til [[Roald Amundsens gate]]. Plassen deles i to av [[Rosenkrantz’ gate|Rosenkrantz' gate]]. På oversiden av Roald Amundsens gate, som tidligere het [[Universitetsgata]], ligger [[Studenterlunden]]. | ||
− | Der Eidsvolls plass nå ligger, var det så sent som i 1840-årene en sumpig mark som hørte med til generalkonsul [[Grünings løkke]]. Etter Grünings død 1842 begynte opparbeidelsen av den nåværende Stortingsgata, som delte løkken i to. 1846 solgte enkefru Grüning den nordlige halvpart til huseierne ved Slottsveien (senere kalt Karl Johans gate), som ville ha plassen fri foran sine nye gårder. De utla den til park. 1858 ble Huseiertomten, som den ble kalt, overdratt til staten på betingelse av at det ikke ble oppført bygninger på den uten samtlige gårdeieres samtykke. 1864 fikk Huseiertomten navnet Eidsvolls plass fordi den lå opp mot Stortingsbygningen som på dette tidspunkt var under oppførelse – navnet skulle henspille på Riksforsamlingen på Eidsvoll. Brynjulf Bergsliens | + | Der Eidsvolls plass nå ligger, var det så sent som i 1840-årene en sumpig mark som hørte med til generalkonsul [[Grünings løkke]]. Etter Grünings død 1842 begynte opparbeidelsen av den nåværende Stortingsgata, som delte løkken i to. 1846 solgte enkefru Grüning den nordlige halvpart til huseierne ved Slottsveien (senere kalt Karl Johans gate), som ville ha plassen fri foran sine nye gårder. De utla den til park. 1858 ble Huseiertomten, som den ble kalt, overdratt til staten på betingelse av at det ikke ble oppført bygninger på den uten samtlige gårdeieres samtykke. 1864 fikk Huseiertomten navnet Eidsvolls plass fordi den lå opp mot Stortingsbygningen som på dette tidspunkt var under oppførelse – navnet skulle henspille på Riksforsamlingen på Eidsvoll. Brynjulf Bergsliens [[Henrik Wergeland-statuen|Henrik Wergeland-statue]], et monument over dikteren som var vokst opp på Eidsvoll, ble reist på Eidsvolls i 1881. Kommunen overtok plassen 1889. |
I november 1940 ble det satt opp en liten sirkelrund tysk propagandapaviljong ved Stortingsgata. Den ble høytidelig innviet av lederen for propagandaavdelingen i Reichskommissariat, dr. Huxhagen. Fra 1942 av var det planer om en stor minnehall i parken for å hedre de falne på Østfronten. Byarkitekt Frithjof W. Rode arbeidet med dette, og i en stor plan for «Fremtidens Oslo» presentert av innenriksminister Viljam Hagelin i januar 1942, der også flytting av regjeringskontorene til Bygdøy og omgjøring av Rådhuset til et vanlig kontorbygg inngikk, var endringen av Eidsvolls plass til en minnepark med et stort æresmonument et av elementene. Dette ble ikke realisert, isteden bygde Oslo og Aker krets av Det sivile luftvern seks store, rørformede tilfluktsrom i parken, våren 1943. | I november 1940 ble det satt opp en liten sirkelrund tysk propagandapaviljong ved Stortingsgata. Den ble høytidelig innviet av lederen for propagandaavdelingen i Reichskommissariat, dr. Huxhagen. Fra 1942 av var det planer om en stor minnehall i parken for å hedre de falne på Østfronten. Byarkitekt Frithjof W. Rode arbeidet med dette, og i en stor plan for «Fremtidens Oslo» presentert av innenriksminister Viljam Hagelin i januar 1942, der også flytting av regjeringskontorene til Bygdøy og omgjøring av Rådhuset til et vanlig kontorbygg inngikk, var endringen av Eidsvolls plass til en minnepark med et stort æresmonument et av elementene. Dette ble ikke realisert, isteden bygde Oslo og Aker krets av Det sivile luftvern seks store, rørformede tilfluktsrom i parken, våren 1943. | ||
+ | |||
+ | [[Fil:Henrik Wergeland statue.jpg|miniatyr|''Henrik Wergeland-statuen utført av Brynjulf Bergslien, fotografert fra Karl Johans gate. Foto: Bjørn Falch Andersen''|alt=|603x603pk]] | ||
Etter arkitekt Arnstein Arnebergs plan ble det 1956 anlagt speilbasseng med fontene på den midtre del av plassen. Denne ble bekostet av [[Christiania Spigerverk]], derav den populære betegnelsen [[Spikersuppa|«Spikersuppa»]]. Sammen med en tregruppe på en holme i bassenget, ble Arne Vigelands hjortegruppe plassert 1958, og samme år ble Arne Durbans «Lekende barn» oppstilt ved bassenget. Friluftsrestauranten [[Saras Telt|Saras telt]] ([[Gravesens kafé]]) ble forandret og utvidet langs [[Rosenkrantz’ gate]]. Etter gravearbeidene for tunnelbane og jernbane under Eidsvolls plass i begynnelsen av 1970-årene ble en ny plan for plassen utført i samarbeid mellom Park- og idrettsvesenet (nå [[Bymiljøetaten]]) og arkitektfirmaet Lund og Slaatto; arbeidene ble i hovedsak sluttført 1976. Bassengets vannflate ble omlag 25 % større. Friluftsrestauranten ble innebygd etter plan av Kjell Lund og Nils Slaatto (1978); den ble fortsatt kalt Saras telt. Alleen langs Karl Johans gate ble satt i stand på nytt ved at store lindetrær etter fagmessig forbehandling ble omplantet fra andre gateløp i byen. | Etter arkitekt Arnstein Arnebergs plan ble det 1956 anlagt speilbasseng med fontene på den midtre del av plassen. Denne ble bekostet av [[Christiania Spigerverk]], derav den populære betegnelsen [[Spikersuppa|«Spikersuppa»]]. Sammen med en tregruppe på en holme i bassenget, ble Arne Vigelands hjortegruppe plassert 1958, og samme år ble Arne Durbans «Lekende barn» oppstilt ved bassenget. Friluftsrestauranten [[Saras Telt|Saras telt]] ([[Gravesens kafé]]) ble forandret og utvidet langs [[Rosenkrantz’ gate]]. Etter gravearbeidene for tunnelbane og jernbane under Eidsvolls plass i begynnelsen av 1970-årene ble en ny plan for plassen utført i samarbeid mellom Park- og idrettsvesenet (nå [[Bymiljøetaten]]) og arkitektfirmaet Lund og Slaatto; arbeidene ble i hovedsak sluttført 1976. Bassengets vannflate ble omlag 25 % større. Friluftsrestauranten ble innebygd etter plan av Kjell Lund og Nils Slaatto (1978); den ble fortsatt kalt Saras telt. Alleen langs Karl Johans gate ble satt i stand på nytt ved at store lindetrær etter fagmessig forbehandling ble omplantet fra andre gateløp i byen. | ||
Linje 12: | Linje 14: | ||
I 1994 ble det anlagt kunstfrossen skøytebane i Spikersuppa. Den ble bekostet av [[Narvesen]] og dermed kalt «Narvisen». | I 1994 ble det anlagt kunstfrossen skøytebane i Spikersuppa. Den ble bekostet av [[Narvesen]] og dermed kalt «Narvisen». | ||
− | Saras telt ble stengt og demontert i 2013, og området ble deretter parkmessig behandlet. Året etter ble Lars Rambergs tre franske gatetoalettbygninger fra JCDecaux satt opp på Stortingsgatesiden. Toalettbygningene som er i rødt, hvitt og blått, har slagordene fra den franske revolusjon liberté, egalité og fraternité (frihet, likhet og | + | Saras telt ble stengt og demontert i 2013, og området ble deretter parkmessig behandlet. Året etter ble Lars Rambergs tre franske gatetoalettbygninger fra JCDecaux satt opp på Stortingsgatesiden. Toalettbygningene som er i rødt, hvitt og blått, har slagordene fra den franske revolusjon liberté, egalité og fraternité (frihet, likhet og brorskap), på skilt på takene. |
− | Eidsvolls plass brukes til ulike arrangementer. På plassen foran Stortinget holdes | + | Eidsvolls plass brukes til ulike arrangementer. På plassen foran Stortinget holdes ofte politiske demonstrasjoner og markeringer, og i Spikersuppa er det kommersielle arrangementer, bl.a. julemarked. |
[[Kategori:Parker]] | [[Kategori:Parker]] | ||
Linje 20: | Linje 22: | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
[[Category:Plasser]] | [[Category:Plasser]] | ||
+ | |||
+ | {{#coordinates:primary|59.913329133501975|10.738969445228577|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} |
Nåværende revisjon fra 4. jun. 2024 kl. 11:06
Eidsvolls plass, Sentrum, parkanlegg mellom Karl Johans gate og Stortingsgata, fra Stortingsbygningen til Roald Amundsens gate. Plassen deles i to av Rosenkrantz' gate. På oversiden av Roald Amundsens gate, som tidligere het Universitetsgata, ligger Studenterlunden.
Der Eidsvolls plass nå ligger, var det så sent som i 1840-årene en sumpig mark som hørte med til generalkonsul Grünings løkke. Etter Grünings død 1842 begynte opparbeidelsen av den nåværende Stortingsgata, som delte løkken i to. 1846 solgte enkefru Grüning den nordlige halvpart til huseierne ved Slottsveien (senere kalt Karl Johans gate), som ville ha plassen fri foran sine nye gårder. De utla den til park. 1858 ble Huseiertomten, som den ble kalt, overdratt til staten på betingelse av at det ikke ble oppført bygninger på den uten samtlige gårdeieres samtykke. 1864 fikk Huseiertomten navnet Eidsvolls plass fordi den lå opp mot Stortingsbygningen som på dette tidspunkt var under oppførelse – navnet skulle henspille på Riksforsamlingen på Eidsvoll. Brynjulf Bergsliens Henrik Wergeland-statue, et monument over dikteren som var vokst opp på Eidsvoll, ble reist på Eidsvolls i 1881. Kommunen overtok plassen 1889.
I november 1940 ble det satt opp en liten sirkelrund tysk propagandapaviljong ved Stortingsgata. Den ble høytidelig innviet av lederen for propagandaavdelingen i Reichskommissariat, dr. Huxhagen. Fra 1942 av var det planer om en stor minnehall i parken for å hedre de falne på Østfronten. Byarkitekt Frithjof W. Rode arbeidet med dette, og i en stor plan for «Fremtidens Oslo» presentert av innenriksminister Viljam Hagelin i januar 1942, der også flytting av regjeringskontorene til Bygdøy og omgjøring av Rådhuset til et vanlig kontorbygg inngikk, var endringen av Eidsvolls plass til en minnepark med et stort æresmonument et av elementene. Dette ble ikke realisert, isteden bygde Oslo og Aker krets av Det sivile luftvern seks store, rørformede tilfluktsrom i parken, våren 1943.
Etter arkitekt Arnstein Arnebergs plan ble det 1956 anlagt speilbasseng med fontene på den midtre del av plassen. Denne ble bekostet av Christiania Spigerverk, derav den populære betegnelsen «Spikersuppa». Sammen med en tregruppe på en holme i bassenget, ble Arne Vigelands hjortegruppe plassert 1958, og samme år ble Arne Durbans «Lekende barn» oppstilt ved bassenget. Friluftsrestauranten Saras telt (Gravesens kafé) ble forandret og utvidet langs Rosenkrantz’ gate. Etter gravearbeidene for tunnelbane og jernbane under Eidsvolls plass i begynnelsen av 1970-årene ble en ny plan for plassen utført i samarbeid mellom Park- og idrettsvesenet (nå Bymiljøetaten) og arkitektfirmaet Lund og Slaatto; arbeidene ble i hovedsak sluttført 1976. Bassengets vannflate ble omlag 25 % større. Friluftsrestauranten ble innebygd etter plan av Kjell Lund og Nils Slaatto (1978); den ble fortsatt kalt Saras telt. Alleen langs Karl Johans gate ble satt i stand på nytt ved at store lindetrær etter fagmessig forbehandling ble omplantet fra andre gateløp i byen.
Ved hovedinngangen til Stortinget står Kristian Blystads statue av W. F. K. Christie, avduket 1989. På plenen nedenfor står Stinius Fredriksens statue av Johan Sverdrup (1964), en liten portrettbyste av Christian Michelsen (Per Palle Storm, 1980), Kjell Grette Christensens statue av C. J. Hambro (1995) og Kristian Blystads statue av Christian Frederik, som ble satt opp til Grunnlovsjubileet i 2014.
I 1994 ble det anlagt kunstfrossen skøytebane i Spikersuppa. Den ble bekostet av Narvesen og dermed kalt «Narvisen».
Saras telt ble stengt og demontert i 2013, og området ble deretter parkmessig behandlet. Året etter ble Lars Rambergs tre franske gatetoalettbygninger fra JCDecaux satt opp på Stortingsgatesiden. Toalettbygningene som er i rødt, hvitt og blått, har slagordene fra den franske revolusjon liberté, egalité og fraternité (frihet, likhet og brorskap), på skilt på takene.
Eidsvolls plass brukes til ulike arrangementer. På plassen foran Stortinget holdes ofte politiske demonstrasjoner og markeringer, og i Spikersuppa er det kommersielle arrangementer, bl.a. julemarked.