Forskjell mellom versjoner av «Skullerud gård»

m (KAT flyttet siden Skullerud til Skullerud (gård) uten å etterlate en omdirigering)
 
(5 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Skulerud, gnr. 168/1, Skullerudbakken, har navn sammensatt av mannsnavnet Skule og norrønt ruð, rydning. Gården kjennes fra middelalderen, og var kannikegods under Oslo Hospital. Kronen solgte Skullerud i 1668, og den ble siden eid av flere borgere. 1745–96 var gården eid av Karen Cudrio, som kom fra en fransk adelsfamilie. Hun eide hele Østmarka, Rausjøskogene og Losbyskogen, og lot bygge plankeveien fra Enebakk til Oslo. Flere stedsnavn i Østmarka er oppkalt etter henne. Nåværende familie overtok i 1928 og bor på gården. Det meste av jordveien er nedbygd, men det drives fortsatt skogbruk og gartnerivirksomhet på gården. I 1771 hadde Skullerud følgende husmannsplasser: Dritud, Røsedahlen, Lindern, Piiserud. Av disse står bare tuftene igjen. Imidlertid er fortsatt husmannsplassen Skullerudhullet i hevd.
+
'''Skullerud''', også skrevet ''Skulerud'', gård med gnr. 168/1 i [[Skullerudbakken]], [[General Ruges vei]] 11a. Navnet er sammensatt av mannsnavnet ''Skule'' og norrønt ''ruð'', rydning. Gården kjennes fra middelalderen, og var kannikegods under [[Oslo Hospital|Oslo Hospital.]] Kronen solgte Skullerud i 1668, og den ble siden eid av flere borgere. Skullerud-skogene ble kjøpt av trelasthandler Peder Cudrio i 1744, og hans enke Karen født Hofgaard drev etter hans død i 1765 de veldige skogseiendommene (Losby, Rausjø, Krokhol, Rustad og Skullerud) videre til hun døde i 1799. Cudrio-eiendommene strakte seg fra Aker helt til Øyeren, og ennå kan man i Østmarka finne veispor og steinmurer etter den såkalte plankeveien der det ble ført store mengder plank fra hennes sager til bordtomtene i Christiania. Ved arveoppgjøret etter den barnløse Karen Cudrio overtok familien Bukier og titulærbiskop Lumholtz Skullerud gård og skog, for sistnevnte hadde vært gift med en Cudrio.
 +
 
 +
Nåværende familie overtok i 1928 og bor på gården. Det meste av jordveien er nedbygd, men det drives fortsatt skogbruk og gartnerivirksomhet på gården. Gårdsanlegget er bevart.
 +
 
 +
I 1771 hadde Skullerud følgende husmannsplasser: Dritud, [[Røsedalen (plass)|Røsedalen]], Lindern, Piiserud. Av disse står bare tuftene igjen. Imidlertid er fortsatt husmannsplassen Skullerudhullet i hevd.
 +
 
 +
Under krigen hadde tyskerne en skytebane på gården. De anla også flere skytestillinger som en del av sperrelinjen fra [[Hvervenbukta]] og østover.
 +
 
 +
[[Kategori:Gårder]]
 +
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
 +
[[Kategori:Bydel Østensjø]]

Nåværende revisjon fra 31. aug. 2020 kl. 18:21

Skullerud, også skrevet Skulerud, gård med gnr. 168/1 i Skullerudbakken, General Ruges vei 11a. Navnet er sammensatt av mannsnavnet Skule og norrønt ruð, rydning. Gården kjennes fra middelalderen, og var kannikegods under Oslo Hospital. Kronen solgte Skullerud i 1668, og den ble siden eid av flere borgere. Skullerud-skogene ble kjøpt av trelasthandler Peder Cudrio i 1744, og hans enke Karen født Hofgaard drev etter hans død i 1765 de veldige skogseiendommene (Losby, Rausjø, Krokhol, Rustad og Skullerud) videre til hun døde i 1799. Cudrio-eiendommene strakte seg fra Aker helt til Øyeren, og ennå kan man i Østmarka finne veispor og steinmurer etter den såkalte plankeveien der det ble ført store mengder plank fra hennes sager til bordtomtene i Christiania. Ved arveoppgjøret etter den barnløse Karen Cudrio overtok familien Bukier og titulærbiskop Lumholtz Skullerud gård og skog, for sistnevnte hadde vært gift med en Cudrio.

Nåværende familie overtok i 1928 og bor på gården. Det meste av jordveien er nedbygd, men det drives fortsatt skogbruk og gartnerivirksomhet på gården. Gårdsanlegget er bevart.

I 1771 hadde Skullerud følgende husmannsplasser: Dritud, Røsedalen, Lindern, Piiserud. Av disse står bare tuftene igjen. Imidlertid er fortsatt husmannsplassen Skullerudhullet i hevd.

Under krigen hadde tyskerne en skytebane på gården. De anla også flere skytestillinger som en del av sperrelinjen fra Hvervenbukta og østover.