Forskjell mellom versjoner av «Årvoll (strøk)»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartm (KAT flyttet siden Årvoll dppage2 til Årvoll (strøk) uten å etterlate en omdirigering) |
(korrektur) |
||
| (14 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | [[Fil:Aarvall.JPG|miniatyr|722x722px|''Småhus- og blokkbebyggelse på Årvoll fotografert i 2009. I høyre hjørne sees broen over Trondheimsveien ved Bjerke. - Foto Rart / Creative Commons'']] | |
| + | '''Årvoll''', boligstrøk mellom [[Disen (strøk)|Disen]] og [[Tonsenhagen/Rødberget|Tonsenhagen]], nord for [[Bjerke Travbane|Bjerkebanen]] og [[Trondheimsveien]] og oppover mot skogen, bydel [[Bjerke (bydel)|Bjerke]]; navn etter [[Årvoll (gård)|Årvoll gård]] som hadde jorder på sørsiden. Strøket bestod av enkelte villaer i landlige omgivelser nord for gården til 1950, da den store utbyggingen med rekkehus, boligblokker på fire etasjer og et punkthus på ni tok til i regi av [[USBL|Ungdommens Selvbyggerlag]]. Under krigen ble den tyske brakkeleiren [[Kranich]] anlagt i skogen øst for Årvollbekken. En stor del av boligbyggingen rundt 1950 ble utført på dugnad, disse husene ble tegnet av arkitekt Thomas Tostrup. USBL bestemte i 1952 å forlate dugnadsvirksomheten og gå over til industriell produksjon. Dette skjedde først med borettslaget ''Årvoll Vest''. | ||
| − | + | [[Årvoll skole]] var planlagt allerede i 1947, men ble først åpnet 1955. Idrettsanlegg ved skolen. Tidligere var det en hoppbakke i [[Årvollia (hoppbakke)|Årvollia]]. Årvoll senter, utbygd i 1950- og 1960-årene, ble erstattet av et nytt kombinert bolig- og forretningsbygg i 2014. [[Årvolldammen]] åpnet i 1962. | |
| − | + | ''Stig borettslag'', 11 firemannsboliger i to og en halv etasje med til sammen 44 leiligheter og 22 hybler i [[Selvbyggerveien]], innflytting fra august 1951. | |
| − | + | ''Rådyrdalen borettslag,'' opprinnelig navn var Bekken, fire firemannsboliger og 12 tomannsboliger i to og en halv etasje, opprinnelig med til sammen 40 leiligheter og 8 hybler i [[Selvbyggerveien]], innflyttet 1951. | |
| − | + | ''Sletta borettslag'', 12 rekkehus på to etasjer med til sammen 57 leiligheter i [[Selvbyggerveien]], oppført 1951–52. | |
| − | + | ''Lia borettslag,'' fire treetasjes boligblokker med til sammen 78 leiligheter i [[Dugnadsveien]], oppført 1951–52. | |
| − | + | ''Skauen borettslag'', 11 boligblokker på fire etasjer med til sammen 264 leiligheter (88 av dem på ett rom) i [[Selvbyggerveien]], oppført 1952–53. | |
| − | Årvoll | + | ''Årvoll Vest borettslag,'' 14 fireetasjes boligblokker med til sammen 224 leiligheter i [[Bård Skolemesters vei|Bård skolemesters vei]] og [[Øivinds vei]], oppført 1953–54. |
| − | + | ''Årvoll Øst borettslag,'' 12 fireetasjes boligblokker med til sammen 234 leiligheter i [[Rødbergveien]] og [[Årvollveien]], oppført 1952–54. | |
| − | + | ''Veslehaugen borettslag'', et rekkehus med 10 enheter i [[Selvbyggerveien]], oppført 1961. | |
| − | [[ | + | [[Kategori:Strøk]] |
| + | [[Kategori:Borettslag]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel Bjerke]] | ||
| + | [[Kategori:Etterkrigsbyen 1945-1980]] | ||
| + | {{#coordinates:primary|59.949718|10.818844|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Nåværende revisjon fra 20. apr. 2021 kl. 06:36
Årvoll, boligstrøk mellom Disen og Tonsenhagen, nord for Bjerkebanen og Trondheimsveien og oppover mot skogen, bydel Bjerke; navn etter Årvoll gård som hadde jorder på sørsiden. Strøket bestod av enkelte villaer i landlige omgivelser nord for gården til 1950, da den store utbyggingen med rekkehus, boligblokker på fire etasjer og et punkthus på ni tok til i regi av Ungdommens Selvbyggerlag. Under krigen ble den tyske brakkeleiren Kranich anlagt i skogen øst for Årvollbekken. En stor del av boligbyggingen rundt 1950 ble utført på dugnad, disse husene ble tegnet av arkitekt Thomas Tostrup. USBL bestemte i 1952 å forlate dugnadsvirksomheten og gå over til industriell produksjon. Dette skjedde først med borettslaget Årvoll Vest.
Årvoll skole var planlagt allerede i 1947, men ble først åpnet 1955. Idrettsanlegg ved skolen. Tidligere var det en hoppbakke i Årvollia. Årvoll senter, utbygd i 1950- og 1960-årene, ble erstattet av et nytt kombinert bolig- og forretningsbygg i 2014. Årvolldammen åpnet i 1962.
Stig borettslag, 11 firemannsboliger i to og en halv etasje med til sammen 44 leiligheter og 22 hybler i Selvbyggerveien, innflytting fra august 1951.
Rådyrdalen borettslag, opprinnelig navn var Bekken, fire firemannsboliger og 12 tomannsboliger i to og en halv etasje, opprinnelig med til sammen 40 leiligheter og 8 hybler i Selvbyggerveien, innflyttet 1951.
Sletta borettslag, 12 rekkehus på to etasjer med til sammen 57 leiligheter i Selvbyggerveien, oppført 1951–52.
Lia borettslag, fire treetasjes boligblokker med til sammen 78 leiligheter i Dugnadsveien, oppført 1951–52.
Skauen borettslag, 11 boligblokker på fire etasjer med til sammen 264 leiligheter (88 av dem på ett rom) i Selvbyggerveien, oppført 1952–53.
Årvoll Vest borettslag, 14 fireetasjes boligblokker med til sammen 224 leiligheter i Bård skolemesters vei og Øivinds vei, oppført 1953–54.
Årvoll Øst borettslag, 12 fireetasjes boligblokker med til sammen 234 leiligheter i Rødbergveien og Årvollveien, oppført 1952–54.
Veslehaugen borettslag, et rekkehus med 10 enheter i Selvbyggerveien, oppført 1961.