Forskjell mellom versjoner av «Gråkamveien»

Nåværende revisjon fra 24. jun. 2021 kl. 12:16

Gråkamveien, Slemdal, bydel Vestre Aker, villavei fra Gråkammen stasjon nordover til Trosterudveien og videre vestover til Gulleråsveien. Oppkalt 1917 etter åskammen på Gulleråsen.

Bygninger m.m.:

1 og 3. To store trevillaer i nybarokk oppført for skipsreder, generalkonsul Arthur H. Mathiesen 1918 (ark. Gudmund Hoel). Nr. 1 ble tilbygget 1924. Mathiesen selv bodde i Tennisveien 31.

2 b-c-d. Sætra terrasse, tre rekkehus oppført 1989 (ark. Lorentz Gedde-Dahl).

2 e–g. Sammen med Tennisveien 38–48 liten boliggrend oppført 1996, tre eneboliger og tre tomannsboliger (ark. Enerhaugen arkitektkontor A/S).

10a. Steinvilla bygd 1917–18 (ark. Hans Backer Fürst) for advokat og direktør Hans M. Skabo-Brun (1868–1936), styremedlem i Holmenkolbanen 1909–31 og dennes representant i A/S Tryvandsbanen fra 1910. Huset som opprinnelig hadde valmet mansardtak, ble påført betydelige skader under en brann i den øvre delen av huset 17. mai 1923, gjenoppbygd med bratt valmtak (ark. Michalsen, Smith og Michalsen). Eiendommen hadde opprinnelig en hage på 16 daa. I 1930-årene var villaen eid av familien Omejer. 1940 ble huset kjøpt av skipsreder Olav Ringdal (1895–1955), og fra da av kalt «Olavsborg». Ringdal gjorde huset til en praktbolig: spesiallaget tak i spisestuen etter mønster av rådhustaket, utvendig treverk i teak og edeltre, pergola på terrassen, det ble anlagt parkmessig hage og tennisbane. Tjenerskapet som bestod av kokk, stuepike, gartner og sjåfør, bodde en egen leilighet i et hus bygd på eiendommen. Den ene av sønnene, Olav Ringdal d.y. (f. 1921) var aktiv motstandsmann under den annen verdenskrig, bl.a. sammen med Max Manus; han ble skutt av Gestapo i Bygdøy allé 117 4. april 1945. Han ble gravlagt i hagen, og gravstedet ble registrert som krigsgrav. Som minne om sønnen donerte foreldrene Olavsbu i Jotunheimen til Turistforeningen og redningskrysseren Olav Ringdal jr. til redningsselskapet. Også fru Ragna Ringdal (1896–1951) og Olav Ringdal selv ble gravlagt ved sønnens gravsted i hagen. Fra 1951 ble huset disponert av Ringdals rederi. I midten av 1970-årene ble den brukt under innspilling av en spenningsfilm («Ransom») med Sean Connery i hovedrollen. I 1978 ble eiendommen solgt til Selvaagbygg, som bygde om huset med ny loftsetasje og nytt valmtak med arker, skilte ut hagen og oppførte boligblokker på mesteparten av tomten. Da familien solgte eiendommen, ble familiegravene i hagen flyttet til Ris urnelund. Villaen har senere vært brukt som kontorer av flere firmaer.

14. Trevilla i nasjonal nybarokk oppført 1919 for fondssjef Trygve Noer (1891–1973) (ark. Trygve Hassel Gierløff). Senere eid av direktør Jonas S. Høy (1883–1971) i A. F. Klaveness A/S og kalt «Villa Skaubakken». Villaen ble rekvirert av tyskerne under krigen og brukt som offisersmesse for offiserer i Wehrmacht Heer.

20 (nå c og d) Villa oppført som bolig av og for arkitekt Tully Soot (1864–1921).

22. Villa i dragestil, oppført 1904 (ark. A. H. Pettersen). Ombygd til tomannsbolig 1952.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Gråkamveien''', [[Slemdal]], [[Vestre Aker (bydel)|bydel Vestre Aker]], villavei fra [[Gråkammen|Gråkammen stasjon]] nordover til [[Trosterudveien]] og videre vestover til [[Gulleråsveien]]. Oppkalt 1917 etter åskammen på Gulleråsen.
+'''Gråkamveien''', [[Slemdal]], [[Vestre Aker (bydel)|bydel Vestre Aker]], villavei fra [[Gråkammen|Gråkammen]] stasjon nordover til [[Trosterudveien]] og videre vestover til [[Gulleråsveien]]. Oppkalt 1917 etter åskammen på [[Gulleråsen]].
 ''Bygninger m.m.:''
-'''1''' og '''3.'''  To store trevillaer i nybarokk oppført for skipsreder Arthur H. Mathiesen 1918 (ark. Gudmund Hoel). Nr. 1 ble tilbygget 1924.
+'''1''' og '''3.'''  To store trevillaer i nybarokk oppført for skipsreder, generalkonsul [[Arth. H. Mathiesen|Arthur H. Mathiesen]] 1918 (ark. Gudmund Hoel). Nr. '''1''' ble tilbygget 1924. Mathiesen selv bodde i [[Tennisveien]] 31.
 '''2 b-c-d'''.  Sætra terrasse, tre rekkehus oppført 1989 (ark. Lorentz Gedde-Dahl).
@@ Linje 9: / Linje 9: @@
 '''2 e–g.'''  Sammen med [[Tennisveien]] 38–48 liten boliggrend oppført 1996, tre eneboliger og tre tomannsboliger (ark. Enerhaugen arkitektkontor A/S).
-'''10 a.''' Steinvilla bygd 1917–18 for advokat og direktør Hans M. Skabo-Brun (1868'''–'''1936) , styremedlem i Holmenkolbanen 1909–31 og dennes representant i A/S Tryvandsbanen fra 1910. Huset som opprinnelig hadde valmet mansardtak, ble påført betydelige skader under en brann i den øvre delen av huset i 1920-årene. Eiendommen hadde opprinnelig en hage på 16 daa. I 1930-årene var villaen i familien Omejers eie. 1940 ble huset kjøpt av skipsreder Olav Ringdal (1895–1955), og fra da av kalt Olavsborg. Ringdal gjorde huset til en praktbolig: spesiallaget tak i spisestuen etter mønster av rådhustaket, utvendig treverk i teak og edeltre, pergola på terrassen, det ble anlagt parkmessig hage og tennisbane. Tjenerskapet som bestod av kokk, stuepike, gartner og sjåfør, bodde en egen leilighet i et hus bygd på eiendommen. Den ene av sønnene, Olav Ringdal d.y. (f. 1921) var aktiv motstandsmann under den annen verdenskrig, bl.a. sammen med Max Manus; han ble skutt av Gestapo i [[Bygdøy allé]] 117 4. april 1945. Hans gravsted i hagen var registrert som krigsgrav. Som minne om sønnen donerte foreldrene Olavsbu i Jotunheimen til Turistforeningen og redningskrysseren Olav Ringdal jr. til redningsselskapet. Også fru Ragna Ringdal (1896–1951) og Olav Ringdal sen. ble gravlagt ved sønnens gravsted i hagen.. Fra 1951 var huset disponert av Ringdals rederi. 1978 ble eiendommen solgt til Selvaagbygg, som bygde om huset med ny loftsetasje og valmtak med arker, skilte ut hagen og oppførte boligblokker på mesteparten av tomten. Da familien solgte eiendommen, ble familiegravene i hagen flyttet til Ris urnelund. Villaen har senere vært brukt som kontorer av flere firmaer. I midten av 1970-årene ble den brukt under innspilling av en spenningsfilm (Ransom) med Sean Connery i hovedrollen.
+'''10a.''' Steinvilla bygd 1917–18 (ark. Hans Backer Fürst) for advokat og direktør Hans M. Skabo-Brun (1868'''–'''1936), styremedlem i [[Holmenkolbanen A/S|Holmenkolbanen]] 1909–31 og dennes representant i [[Tryvandsbanen|A/S Tryvandsbanen]] fra 1910. Huset som opprinnelig hadde valmet mansardtak, ble påført betydelige skader under en brann i den øvre delen av huset 17. mai 1923, gjenoppbygd med bratt valmtak (ark. Michalsen, Smith og Michalsen). Eiendommen hadde opprinnelig en hage på 16 daa. I 1930-årene var villaen eid av familien Omejer. 1940 ble huset kjøpt av skipsreder [[Olav Ringdal]] (1895–1955), og fra da av kalt «Olavsborg». Ringdal gjorde huset til en praktbolig: spesiallaget tak i spisestuen etter mønster av rådhustaket, utvendig treverk i teak og edeltre, pergola på terrassen, det ble anlagt parkmessig hage og tennisbane. Tjenerskapet som bestod av kokk, stuepike, gartner og sjåfør, bodde en egen leilighet i et hus bygd på eiendommen. Den ene av sønnene, Olav Ringdal d.y. (f. 1921) var aktiv motstandsmann under den annen verdenskrig, bl.a. sammen med Max Manus; han ble skutt av Gestapo i [[Bygdøy allé]] 117 4. april 1945. Han  ble gravlagt i hagen, og gravstedet ble registrert som krigsgrav. Som minne om sønnen donerte foreldrene ''Olavsbu'' i Jotunheimen til Turistforeningen og redningskrysseren ''Olav Ringdal jr''. til redningsselskapet. Også fru Ragna Ringdal (1896–1951) og Olav Ringdal selv ble gravlagt ved sønnens gravsted i hagen. Fra 1951 ble huset disponert av Ringdals rederi. I midten av 1970-årene ble den brukt under innspilling av en spenningsfilm («Ransom») med Sean Connery i hovedrollen. I 1978 ble eiendommen solgt til [[Selvaagbygg]], som bygde om huset med ny loftsetasje og nytt valmtak med arker, skilte ut hagen og oppførte boligblokker på mesteparten av tomten. Da familien solgte eiendommen, ble familiegravene i hagen flyttet til [[Ris kirkegård|Ris urnelund]]. Villaen har senere vært brukt som kontorer av flere firmaer.
-'''14.''' ''Villa Skaubakken'', oppført 1919 for fondssjef Trygve Noer (1891–1973) (ark. T. Hassel Gierløff). Senere eid av direktør J. S. Høy i A.F. Klaveness A/S. Villaen ble rekvirert av tyskerne under krigen og brukt som offisersmesse for offiserer i Wehrmacht Heer.
+'''14.''' Trevilla i nasjonal nybarokk oppført 1919 for fondssjef Trygve Noer (1891–1973) (ark. Trygve Hassel Gierløff). Senere eid av direktør Jonas S. Høy (1883'''–'''1971) i A. F. Klaveness A/S og kalt «Villa Skaubakken». Villaen ble rekvirert av tyskerne under krigen og brukt som offisersmesse for offiserer i ''Wehrmacht Heer''.
-'''20.''' Villa oppført som bolig av og for arkitekt Tully Soot (1864'''–'''1921).
+'''20 ('''nå '''c''' og '''d''') Villa oppført som bolig av og for arkitekt Tully Soot (1864'''–'''1921).
 '''22.'''  Villa i dragestil, oppført 1904 (ark. A. H. Pettersen). Ombygd til tomannsbolig 1952.