Forskjell mellom versjoner av «Tryvannshøgda»
| (5 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Tryvannshøgda''', kolle like nord for [[Voksenåsen]] i [[Nordmarka]], 529 moh. Kollen er det høyeste punkt i åsdraget, 100 m over Frognerseteren og 7 km fra Oslofjorden. Med [[Tryvannstårnet]] og Tryvannsmasten er den synlig fra store deler av Marka og byen. Kollen har siden annen halvdel av 1800-tallet vært et populært utfartssted, og allerede i 1867 ble det første [[Tryvannstårnet]] reist. | + | '''Tryvannshøgda''', kolle like nord for [[Voksenåsen]] i [[Nordmarka]], 529 moh. Kollen er det høyeste punkt i åsdraget, 100 m over [[Frognerseteren]] og 7 km fra [[Oslofjorden]]. Med [[Tryvannstårnet]] og ''Tryvannsmasten'' er den synlig fra store deler av Marka og byen. Kollen har siden annen halvdel av 1800-tallet vært et populært utfartssted, og allerede i 1867 ble det første [[Tryvannstårnet]] reist. |
| − | Tre master (Tryvannsmastene) ble reist her 1918 i forbindelse med etableringen av Telegrafverkets kortbølgesender. Disse tre mastene var i sytti år en karakteristisk del av åsprofilen, var gjengitt i A/S Holmenkolbanens logo og ble brukt som en del av vignetten på Dagbladets byside. Fra disse mastene ble i april 1923 Nordens første kringkastingsprogram sendt ut med en 500 W sender. Regulære programsendinger kom i gang i 1925. Senderen ble beslaglagt av tyske militære 7. desember 1944, og kalt ''Funksenderstelle Tryvasshögda''. Den ble da betydelig utvidet, og ble den gang kontrollert fra Telegrafbygningen i Sentrum. To av de gamle Tryvannsmastene ble revet 1989, den siste i 1996. De gamle mastene ble av Televerket erstattet av én ny mast (174 m høy) i 1988, denne ble i 1996 påbygd så den nå måler 209,5 m. | + | Tre master ''(Tryvannsmastene)'' ble reist her 1918 i forbindelse med etableringen av Telegrafverkets kortbølgesender. Disse tre mastene var i sytti år en karakteristisk del av åsprofilen, var gjengitt i [[Holmenkolbanen A/S|A/S Holmenkolbanens]] logo og ble brukt som en del av vignetten på [[Dagbladet|Dagbladets]] byside. Fra disse mastene ble i april 1923 Nordens første kringkastingsprogram sendt ut med en 500 W sender. Regulære programsendinger kom i gang i 1925. Senderen ble beslaglagt av tyske militære 7. desember 1944, og kalt ''Funksenderstelle Tryvasshögda''. Den ble da betydelig utvidet, og ble den gang kontrollert fra [[Telegrafbygningen]] i Sentrum. To av de gamle Tryvannsmastene ble revet 1989, den siste i 1996. De gamle mastene ble av Televerket erstattet av én ny mast (174 m høy) i 1988, denne ble i 1996 påbygd så den nå måler 209,5 m. |
| − | Da [[Holmenkollbanen]] i 1916 ble forlenget med det som den gang ble kalt Tryvannsbanen, til [[Frognerseteren]], bygde man et 800 m langt enkeltspor fra Frognerseteren til en stasjon, Tryvannshøidens stasjon, like nord for [[Øvresetertjern]]. Dette sporet ble anlagt for transport av delene til Tryvannsmastene, og ble aldri brukt til persontrafikk. | + | Da [[Holmenkollbanen]] i 1916 ble forlenget med det som den gang ble kalt [[Tryvandsbanen|Tryvannsbanen]], til [[Frognerseteren]], bygde man et 800 m langt enkeltspor fra Frognerseteren til en stasjon, Tryvannshøidens stasjon, like nord for [[Øvresetertjern]]. Dette sporet ble anlagt for transport av delene til Tryvannsmastene, og ble aldri brukt til persontrafikk. |
| − | Norges meteorologiske institutt etablerte sin værstasjon her oppe i 1927. Tomm Murstad (2015–2001) startet sin populære barnehage Tommleplassen i 1945, og fem år senere kom skitrekket som gjorde Tommkleiva til en yndet slalåmbakke for barn og andre uøvde alpinister. | + | [[Meteorologisk institutt|Norges meteorologiske institutt]] etablerte sin værstasjon her oppe i 1927. Tomm Murstad (2015–2001) startet sin populære barnehage Tommleplassen i 1945, og fem år senere kom skitrekket som gjorde [[Tomm Murstadbakken|Tommkleiva]] til en yndet slalåmbakke for barn og andre uøvde alpinister. |
| + | [[Fil:Tryvannshøgda.jpg|miniatyr|520x520pk|Tryvannshøgda med Tryvannstårnet. Foto: Jan-Tore Egge]] | ||
| − | + | [[Kategori:Høyder og åser]] | |
| − | + | [[Kategori:Radio og tv]] | |
| − | [[ | + | [[Kategori:Marka]] |
| − | [[Kategori: | ||
Nåværende revisjon fra 9. mar. 2023 kl. 12:10
Tryvannshøgda, kolle like nord for Voksenåsen i Nordmarka, 529 moh. Kollen er det høyeste punkt i åsdraget, 100 m over Frognerseteren og 7 km fra Oslofjorden. Med Tryvannstårnet og Tryvannsmasten er den synlig fra store deler av Marka og byen. Kollen har siden annen halvdel av 1800-tallet vært et populært utfartssted, og allerede i 1867 ble det første Tryvannstårnet reist.
Tre master (Tryvannsmastene) ble reist her 1918 i forbindelse med etableringen av Telegrafverkets kortbølgesender. Disse tre mastene var i sytti år en karakteristisk del av åsprofilen, var gjengitt i A/S Holmenkolbanens logo og ble brukt som en del av vignetten på Dagbladets byside. Fra disse mastene ble i april 1923 Nordens første kringkastingsprogram sendt ut med en 500 W sender. Regulære programsendinger kom i gang i 1925. Senderen ble beslaglagt av tyske militære 7. desember 1944, og kalt Funksenderstelle Tryvasshögda. Den ble da betydelig utvidet, og ble den gang kontrollert fra Telegrafbygningen i Sentrum. To av de gamle Tryvannsmastene ble revet 1989, den siste i 1996. De gamle mastene ble av Televerket erstattet av én ny mast (174 m høy) i 1988, denne ble i 1996 påbygd så den nå måler 209,5 m.
Da Holmenkollbanen i 1916 ble forlenget med det som den gang ble kalt Tryvannsbanen, til Frognerseteren, bygde man et 800 m langt enkeltspor fra Frognerseteren til en stasjon, Tryvannshøidens stasjon, like nord for Øvresetertjern. Dette sporet ble anlagt for transport av delene til Tryvannsmastene, og ble aldri brukt til persontrafikk.
Norges meteorologiske institutt etablerte sin værstasjon her oppe i 1927. Tomm Murstad (2015–2001) startet sin populære barnehage Tommleplassen i 1945, og fem år senere kom skitrekket som gjorde Tommkleiva til en yndet slalåmbakke for barn og andre uøvde alpinister.
