Universitetsgata

Statuen av Vølund smed er laget av Stephan Sinding (1846-1922) i 1873 og står på hjørnet av Universitetsgaten og Kristian IVs gate. Foto: Kjell Brastad

Universitetsgata, Sentrum, fra St. Olavs plass til Karl Johans gate. Oppkalt 1852 etter Det Kgl. Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo), som flyttet inn i sine nye lokaler ved Karl Johans gate 1851. Frem til 1992 var Universitetsgata navn på strekningen helt frem til Fridtjof Nansens plass; den nedre del fikk da navnet Roald Amundsens gate.

Bygninger m.m.:

2. Administrasjonsbygning oppført for Teledirektoratet 1962, høyblokk i 14 etasjer og lavblokk (ark. Nils Holter). Lavblokken tilbygd 1971 mot St. Olavs plass. I 2021 ombygd til IT-hub under navnet Rebel. Den omfattende moderniseringen og transformasjonen ble gjennomført av Entra ASA med Mad arkitekter og Krohn interiørarkitekter.

I bygningen ligger også St. Olavs plass postkontor, med inngang fra Munchs gate, og kaffebaren Fuglen med inngang fra Pilestredet. Nyere bevertningssteder er baren Skråplanet og restauranten Di Sotto.

6. Ved hjørnet av Pilestredet lå den gamle bygningen til Akers Gymnasium, nedlagt 1939, her kom Teledirektoratets høyblokk i begynnelsen av 1960-årene. Under krigen var det tyske marinekontorer i den gamle skolebygningen.

7. Her lå fra 1985 en postmodernistisk forretningsgård (ark. Bjørn Werenskiold og Dag Hovland, HolteProsjekt a.s.).

7–9. Tullinkvartalet, oppført 2021 i ti etasjer av Entra eiendom (ark. Cubo). Bygningen vender ut mot Universitetsgata og Pilestredet og består av tre bygg, som går sammen fra tredje etasje og opp. På bakkeplan er etasjen ekstra høy, der folk ledes inn i gatetun og passasjer med gjennomgang til Kristian Augusts gate. I komplekset ligger bl.a. restauranten Mon Oncle, som fra 2023 har en stjerne i Michelin-guiden.

10. Leiegård oppført 1881 (ark. H. H. Lenschow) i nyrenessanse. Fasaden fredet 1998. I 1999 ble bakre del revet for å oppføre et nybygg bak den gamle fasaden.

11. Savoy Hotel, bygning oppført 1916 i nybarokk for Elektricitets-Aktieselskapet Watt (ark. Rudolf Jacobsen). Selskapet hadde lokaler her, i det som den gang ble kalt Watt-gården, til 1925, da det flyttet til nye lokaler i Karl Johans gate 14. Hotell fra 1925. Her holdt tyskernes Flak Artillerie Kommandantur til under krigen.

12. Her holder fra 2015 bokhandelen Tronsmo (grunnlagt 1973) til.

13. Nasjonalgalleriet.

14. Gård oppført 1876 av H. H. Lenschow med velbevart fasade i nyrenessansestil. Stall i bakgården oppført 1885, ombygd til kontorer 1954 (ark. A. Arneberg). Gårder rommer blant annet forlagsvirksomhet. Her hadde Sofie Helene Wigert (1913–89) og hennes rederi Olsen Daughter kontorer, og herfra ledet hun Foreldreaksjonen mot samnorsk 1951–53. Aksjonen som samlet inn 407 113 underskrifter mot samnorsk, ble den største mønstringen under språkstriden og markerte en ny type aksjonsdemokrati på grasrotplan i Norge. I gårdsrommet står en byste av Sofie Helene Wigert, avduket av Riksmålsforbundet i 2001, og på fasaden mot gaten står et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Foreldreaksjonen.

16. Gyldendal Norsk Forlags tidligere adresse og hovedinngang, der det var en stor, tung bronsedør. I huset som lå bak fasaden tidligere, var Gyldendals gamle forlagslokaler med bl.a. direktør Harald Griegs store kontor. Huset var oppført 1870 (ark. Hans Kaas). Etter rivingen av innmaten og byggingen av nytt kontorbygg innenfor de gamle ytterveggene i 2007, ble bronsedøren flyttet til inngangen fra Sehesteds plass.

20. Treetasjes bygård oppført 1864 av og for byggmester Hans Kaas. Norske Studenters Kristelige Forbund, stiftet 1899 som en sammenslutning av flere studentforeninger, overtok gården 1911. Under krigen hadde Deutsche Evangelische Gemeinde bibeltimer her hver fredag.

22–24. Her har Norli bokhandel holdt til siden 1890, ombygd 1983.

26. Konferansesenteret Thon Conference Universitetsgaten, del av hotellkjeden Thon Hotels, har store og små møterom i tre etasjer, åpnet i 2015 etter omfattende renovering. Dette var opprinnelig Det Norske Studentersamfunds hus, oppført for studentersamfunnet etter tegninger av arkitekt Victor Emil Langlet. Festsalen var ferdig innredet til Universitetets 50-årsjubileum i 1861. Deichman bibliotek hadde lokaler i loftetasjen 1879–1894. Studentersamfunnet solgte bygningen i 1918. Den ble om- og påbygd, og rommet 1921–1925 det lille underholdningsteateret Mayol. Gården ble kjøpt av Frydenlunds Bryggeri, som i 1927 åpnet den store restauranten Humlen her. Den ble i 1959 ombygd til restauranten Ribo med baren Bar-Dus. I 1970- og 1980-årene kom etablissementer som nattklubben Downtown, restaurant Humla og diskotekene Studio 26 og Barock, som gjorde gården til et sentralt utested i «jappetiden». Dizzie showteater ble drevet her 1990–2014. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Det Norske Studentersamfund.