Forskjell mellom versjoner av «Militærhospitalet»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (4 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Militærhospitalet.jpg|miniatyr| | + | [[Fil:Militærhospitalet.jpg|miniatyr|600x600px|''Det gjenreiste Militærhospitalet sett fra Grev Wedels plass. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'']] |
| − | [[Fil:1954-Amputasjon-Militærhospitalet .jpg|miniatyr| | + | [[Fil:1954-Amputasjon-Militærhospitalet .jpg|miniatyr|600x600px|''Fra rivingen av Empierkvartalet. Enden av Militærhospitalets langfløy ble demontert og lagret i 1954. Til venste ligger det daværende Justisdepartementet i Grubbegata 9, i bakgrunnen sees Finansdepartementet. - Foto: Oslo Byes Vel'']]'''Militærhospitalet''', [[Grev Wedels plass]] 1, tømmerbygning oppført i [[Empirekvartalet]] i [[Akersgata]] i 1807, gjenoppført på Grev Wedels plass i 1984. Både bygningen og parken på Grev Wedels plass er fredet. Militærhospitalet ble 1994 tildelt Europa Nostras kulturvernpris med medalje. Ved inngangspartiet henger et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. |
| − | '''Militærhospitalet''', [[Grev Wedels plass]] 1, | ||
| − | Bygningen var Rikshospital 1826–83, da den ble tatt i bruk av staten til departementskontorer. Senere holdt | + | ==== Historikk ==== |
| + | Bygningen ble oppført i 1807 som militært sykehus på den daværende [[Damløkken]], tegnet av dr. med. Jens Bang og arkitekt Johan Raphael Poúsette, som en nøktern upanelt bygning i vinkel med en lang og en kort fløy i to etasjer og med smårutede vinduer. | ||
| + | |||
| + | I 1820-årene ble bygningen en del av det nye [[Rikshospitalet]] og ble i den anledning ombygd og gitt det fine utseende den senere skulle beholde. Den fikk liggende panel, en klassisistisk portal ved gjennomkjøringen i kortfløyen (som riktignok ble stengt) og nye vinduer med større ruter, gerikter med forkrøpninger og sluttsten. Ansvarlige for dette var bergråd Chr. A. Collett og arkitekt Chr. Grosch. | ||
| + | |||
| + | Bygningen var Rikshospital 1826–83, da den ble tatt i bruk av staten til departementskontorer. Senere holdt blant annet [[politiet]] og påtalemyndigheten til her. Dette gjaldt også under krigen, da Politidepartementet med blant annet politiminister Jonas Lie hadde kontorer her. Like før frigjøringen 1945 ble det her utført en aksjon under Gunnar Sønstebys ledelse for å sikre seg NS-regimets politiarkiver. | ||
Planene for endret bruk av [[Empirekvartalet]] til nytt regjeringskvartal førte etter 1945 til manglende vedlikehold og forfall. I 1952 ble Empirekvartalet vedtatt revet mot sterke protester fra verneinteresser. Enden av langfløyen ble demontert og lagret 1954, mens resten av bygningen ble stående til 1962 og benyttet som kontor i byggeperioden. Da høyblokken i regjeringskvartalet stod ferdig, gjennomførte [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]] en antikvarisk demontering av resten av bygningen, som deretter ble lagret. | Planene for endret bruk av [[Empirekvartalet]] til nytt regjeringskvartal førte etter 1945 til manglende vedlikehold og forfall. I 1952 ble Empirekvartalet vedtatt revet mot sterke protester fra verneinteresser. Enden av langfløyen ble demontert og lagret 1954, mens resten av bygningen ble stående til 1962 og benyttet som kontor i byggeperioden. Da høyblokken i regjeringskvartalet stod ferdig, gjennomførte [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]] en antikvarisk demontering av resten av bygningen, som deretter ble lagret. | ||
| − | I 1980 ble det etablert en stiftelse med formål å gjenreise Militærhospitalet på Grev Wedels plass. Gjenreisningen startet 1981; utførende arkitekt var Torp & Torp, entreprenør F. Selmer. Bygningen stod ferdig gjenreist og rehabilitert til ny bruk 11. mai 1984. Nytt stålstakitt etter forbilde av det opprinnelige ble oppført 1991 | + | I 1980 ble det etablert en stiftelse med formål å gjenreise Militærhospitalet på Grev Wedels plass. Gjenreisningen startet 1981; utførende arkitekt var Torp & Torp, entreprenør F. Selmer. Bygningen stod ferdig gjenreist og rehabilitert til ny bruk 11. mai 1984. Nytt stålstakitt etter forbilde av det opprinnelige ble oppført 1991. Blant leietakerne i bygningen kom Norsk kulturråd, Norsk filminstitutt (se [[Filmens hus]]) og Selskabet for Oslo Byes Vel, nå Forsvaret. |
| + | |||
| + | Engelsk versjo av artikkelen, – se [[Military Hospital]]. | ||
[[Kategori:Arkitektur]] | [[Kategori:Arkitektur]] | ||
[[Kategori:Blå skilt]] | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
[[Kategori:Fredede bygninger]] | [[Kategori:Fredede bygninger]] | ||
{{#coordinates:primary| 59.90725465 |10.7436259740903|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary| 59.90725465 |10.7436259740903|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
| + | [[Kategori:Stiftelser]] | ||
Nåværende revisjon fra 26. mar. 2021 kl. 14:37
Militærhospitalet, Grev Wedels plass 1, tømmerbygning oppført i Empirekvartalet i Akersgata i 1807, gjenoppført på Grev Wedels plass i 1984. Både bygningen og parken på Grev Wedels plass er fredet. Militærhospitalet ble 1994 tildelt Europa Nostras kulturvernpris med medalje. Ved inngangspartiet henger et av Oslo Byes Vels blå skilt.
Historikk
Bygningen ble oppført i 1807 som militært sykehus på den daværende Damløkken, tegnet av dr. med. Jens Bang og arkitekt Johan Raphael Poúsette, som en nøktern upanelt bygning i vinkel med en lang og en kort fløy i to etasjer og med smårutede vinduer.
I 1820-årene ble bygningen en del av det nye Rikshospitalet og ble i den anledning ombygd og gitt det fine utseende den senere skulle beholde. Den fikk liggende panel, en klassisistisk portal ved gjennomkjøringen i kortfløyen (som riktignok ble stengt) og nye vinduer med større ruter, gerikter med forkrøpninger og sluttsten. Ansvarlige for dette var bergråd Chr. A. Collett og arkitekt Chr. Grosch.
Bygningen var Rikshospital 1826–83, da den ble tatt i bruk av staten til departementskontorer. Senere holdt blant annet politiet og påtalemyndigheten til her. Dette gjaldt også under krigen, da Politidepartementet med blant annet politiminister Jonas Lie hadde kontorer her. Like før frigjøringen 1945 ble det her utført en aksjon under Gunnar Sønstebys ledelse for å sikre seg NS-regimets politiarkiver.
Planene for endret bruk av Empirekvartalet til nytt regjeringskvartal førte etter 1945 til manglende vedlikehold og forfall. I 1952 ble Empirekvartalet vedtatt revet mot sterke protester fra verneinteresser. Enden av langfløyen ble demontert og lagret 1954, mens resten av bygningen ble stående til 1962 og benyttet som kontor i byggeperioden. Da høyblokken i regjeringskvartalet stod ferdig, gjennomførte Oslo Byes Vel en antikvarisk demontering av resten av bygningen, som deretter ble lagret.
I 1980 ble det etablert en stiftelse med formål å gjenreise Militærhospitalet på Grev Wedels plass. Gjenreisningen startet 1981; utførende arkitekt var Torp & Torp, entreprenør F. Selmer. Bygningen stod ferdig gjenreist og rehabilitert til ny bruk 11. mai 1984. Nytt stålstakitt etter forbilde av det opprinnelige ble oppført 1991. Blant leietakerne i bygningen kom Norsk kulturråd, Norsk filminstitutt (se Filmens hus) og Selskabet for Oslo Byes Vel, nå Forsvaret.
Engelsk versjo av artikkelen, – se Military Hospital.