Forskjell mellom versjoner av «Bygdøy-fergene»

Nåværende revisjon fra 21. mai 2021 kl. 11:24

En av Bygdøy-fergene til Båtservce ved kaia i Pipervika i 2014. - Foto David Hall / Creative Commons

Bygdøy-fergene. Sjøen var fra gammelt av vanlig ferdselsvei til Bygdøy. Fra Skarpsno og Pipervika kunne man få båtskyss med ro- eller seilbåter over til Bygdøy. Regulær fergetrafikk kom i gang midt på 1800-tallet. I 1857 ble det satt inn en hjulbåt, men den ble solgt etter få år. For å sikre forbindelse opprettet en del løkkeeiere 1864 Ladegaardsøens (senere Bygdø) Dampskibsselskab, og satte året etter inn dampskipet «Oscar» med plass til 150 passasjerer. Etter få måneder ble den erstattet av «Louise», og dette navnet ble ført videre også til senere båter. «Louise II», fra 1891, tok 292 passasjerer og var det første skip i Oslo med fergefasong og med ror og propell i begge ender.

Trafikken var spesielt stor i 1890-årene, ikke minst pga. forlystelsesstedet Fredriksborg. Flere konkurrenter meldte seg, bl.a. Bygdø Nye Dampskibsselskab. I flere år var det to brygger med konkurrerende skip i Langvik. For øvrig var en rekke brygger i drift til ulike tider (Dronningbjerget, bryggen rett overfor Skarpsno, Oscarshall, Dronningen (Benneches brygge), Langvik, Bygdøynes, Herbern, Hukodden og Bygdøy sjøbad). Ved Skarpsno var det lenge faste fergemenn som kunne tilkalles ved å rope over fra Bygdøy-siden. Omkring 1900 ble det en tid satt inn to små dampbåter, men de ble avløst av en kabelferge. I mellomkrigstiden ble det noen år benyttet motorbåt, og senere båt med elektrisk akkumulatordrift.

Huk Aktieselskab, som ble konstituert 1897 for å utparsellere eiendommer på Bygdøy og sørge for tidsmessige kommunikasjoner, kjøpte grunn også ved Skillebekk for å sikre fergeforbindelsen. I 1898 ble den første av Framnes-fergene, som var i drift i omkring 50 år, satt i rute til Dronningen. Hukselskapet gikk til likvidasjon 1917, og driften ble overtatt av Skibs A/S Bygdøfærgerne. Frem til etter den annen verdenskrig fraktet fergene også gods. Etter krigen økte trafikken med buss og bil, og i 1951 overtok Båtservice AS driften av Bygdøy-fergene, og i de følgende årene ble tre av de gamle Framnes-fergene solgt til skrap. Skillebekk-ruten ble nedlagt 1956. Aksjene i selskapet ble overtatt av Båtservice, som førte driften av Bygdøyfergene videre og anskaffet nye, moderne båter, såkalte fjordbusser, som fremdeles er i trafikk. I sommerhalvåret reiser ennå tusenvis av turister og fastboende mellom Pipervika og Dronningen/Bygdøynes.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 [[Fil:Oslo, maj 2014 01.jpg|miniatyr|614x614pk|''En av Bygdøy-fergene til Båtservce ved kaia i Pipervika i 2014. - Foto David Hall / Creative Commons'']]
-'''Bygdøy-fergene.''' Sjøen var fra gammelt av vanlig ferdselsvei til [[Bygdøy]]. Fra skysstasjoner som [[Skarpsno]] og [[Pipervika]] kunne man komme over med ro- eller seilbåter. Regulær fergetrafikk kom i gang midt på 1800-tallet. I 1857 ble det satt inn en hjulbåt, men den ble solgt etter få år. For å sikre forbindelse opprettet en del løkkeeiere 1864 Ladegaardsøens (senere Bygdø) Dampskibsselskab, og satte året etter inn dampskipet «Oscar »med plass til 150 passasjerer. Etter få måneder ble den erstattet av «Louise», og dette navnet ble ført videre også til senere båter. «Louise II», fra 1891, tok 292 passasjerer og var det første skip i Oslo med fergefasong og med ror og propell i begge ender.
+'''Bygdøy-fergene.''' Sjøen var fra gammelt av vanlig ferdselsvei til [[Bygdøy]]. Fra  [[Skarpsno]] og [[Pipervika]] kunne man få båtskyss med ro- eller seilbåter over til Bygdøy. Regulær fergetrafikk kom i gang midt på 1800-tallet. I 1857 ble det satt inn en hjulbåt, men den ble solgt etter få år. For å sikre forbindelse opprettet en del løkkeeiere 1864 Ladegaardsøens (senere Bygdø) Dampskibsselskab, og satte året etter inn dampskipet «Oscar» med plass til 150 passasjerer. Etter få måneder ble den erstattet av «Louise», og dette navnet ble ført videre også til senere båter. «Louise II», fra 1891, tok 292 passasjerer og var det første skip i Oslo med fergefasong og med ror og propell i begge ender.
 Trafikken var spesielt stor i 1890-årene, ikke minst pga. forlystelsesstedet [[Fredriksborg]]. Flere konkurrenter meldte seg, bl.a. Bygdø Nye Dampskibsselskab. I flere år var det to brygger med konkurrerende skip i [[Langvik]]. For øvrig var en rekke brygger i drift til ulike tider ([[Dronningbjerget]], bryggen rett overfor Skarpsno, [[Oscarshall|Oscarshall,]] [[Dronningen]] ([[Benneches brygge]]), Langvik, [[Bygdøynes]], [[Herbern]], [[Huk|Hukodden]] og [[Bygdøy Sjøbad|Bygdøy sjøbad]]). Ved Skarpsno var det lenge faste fergemenn som kunne tilkalles ved å rope over fra Bygdøy-siden. Omkring 1900 ble det en tid satt inn to små dampbåter, men de ble avløst av en kabelferge. I mellomkrigstiden ble det noen år benyttet motorbåt, og senere båt med elektrisk akkumulatordrift.
 Huk Aktieselskab, som ble konstituert 1897 for å utparsellere eiendommer på Bygdøy og sørge for tidsmessige kommunikasjoner, kjøpte grunn også ved [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]] for å sikre fergeforbindelsen. I 1898 ble den første av Framnes-fergene, som var i drift i omkring 50 år, satt i rute til [[Dronningen]]. Hukselskapet gikk til likvidasjon 1917, og driften ble overtatt av Skibs A/S Bygdøfærgerne. Frem til etter den annen verdenskrig fraktet fergene også gods. Etter krigen økte trafikken med buss og bil, og i 1951 overtok [[Båtservice]] AS driften av Bygdøy-fergene, og i de følgende årene ble tre av de gamle Framnes-fergene solgt til skrap. Skillebekk-ruten ble nedlagt 1956. Aksjene i selskapet ble overtatt av Båtservice, som førte driften av Bygdøyfergene videre og anskaffet nye, moderne båter, såkalte fjordbusser, som fremdeles er i trafikk. I sommerhalvåret reiser ennå tusenvis av turister og fastboende mellom [[Pipervika]] og Dronningen/Bygdøynes.
-[[Category:Båt]]
+[[Kategori:Ferger]]