Tåsen gård

Tåsen gård, to gårder med navn etter norrønt Tásvin, sammensatt av tá, åpen plass, og vin, naturlig eng.

Nordre Tåsen var opprinnelig en del av klostergodset under Nonneseter, men fra 1537 ble den lagt inn under Kansler forlening. I 1701 overtok general Hausmann gården. Så, i 1794, kom gården inn under John Collett på Ullevål gård. En ny hovedbygning ble reist i 1811, og den ble malt hvit og grønn, samme fargesammensetning som på Ullevål. I 1834 ble gården på nytt skilt ut som eget bruk. To år senere, i 1836, ble et nytt våningshus reist, muligens på basis av det gamle fra Colletts tid. Anders Østby tegnet kartet over Nordre Tåsen i 1889 og gikk opp til eksamen i 1890. Han kom fra Tjølling nær Larvik. Vi merker oss at innkjørselen gikk gjennom uthusbygningen på nordsiden av tunet. I vest ser vi en stor uthusbygning som brant i 1913 og i øst stabburet. Våningshuset i sør, som ble bygget i empirestil i 1836, finnes fortsatt på eiendommen. Til gården lå det som vi ser store dyrkbare områder, 210 mål i følge kartet.

1. Nordre Tåsen, gnr. 54/1, Nils Lauritssøns vei 39, var i 1397 klostergods under Nonneseter og Kansler forlening fra 1537 til 1691. 1701 tilfalt gården general Hausmann. 1794 ble den overdratt til John Collett, og den fulgte Ullevål til 1834. Gården har siden vært eget bruk. Eiendommen strakte seg fra jordene nedenfor det nåværende Tåsenhjemmet og nordover til Østhorn og et stykke inn i Maridalen. I alt ca. 1200 daa.

Utparselleringen startet rundt 1900, men skjøt for alvor fart i 1920-årene. Gården hadde husdyr til like før den annen verdenskrig. Gårdstunet har våningshus i empirestil fra 1836, stabbur med vindføy fra 1853, stor låve og et mindre våningshus. Gårdens driftsbygning lå tidligere i vinkel. med en fløy også på vestsiden av tunet, denne brant ned 1913. Låven ble gjenoppbygd, der vestfløyen hadde stått, ble det bygd et mindre våningshus. Gårdsanlegget er vernet etter Plan- og bygningsloven. I hagen står en bauta til minne om gårdbruker Jens Taasen (1819–83). Låven er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

Gården hadde følgende husmannsplasser: Lybekk, Tåsenbekken og Pollen (Pølen). Under gården lå også Lille Brennengen, gnr. 54/2, i Maridalen.

Søndre Tåsen gård. Foto: Helge Høifødt

2. Søndre Tåsen, gnr. 53/1, Tåsenveien 71, var også under Nonneseter kloster i 1397. Etter reformasjonen var den krongods til 1682, og brukeren fikk kjøpt gården 1735. Hovedbygningen er oppført 1816 av bergråd Christian Collett, og dette er den eneste av de gamle gårdsbygningene som er bevart. Bergrådveien er oppkalt etter bergråd Collett.

Låven brant ned 1927, det gamle stabburet er ombygd til bolighus, der låven og de andre bygningene lå, nord for våningshuset, er det nå villaer. Den gamle hovedbygningen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt. Øst for gårdsbygningen ligger en høyde med den lille eikeskogen Lunden, som hørte til gården, og som også har inngang fra marken bak Bakkehaugen kirke og fra Blåsbortveien.