Forskjell mellom versjoner av «Ljan kirke»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartLinje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Ljan kirke.jpg|miniatyr|700x700pk|Ljan kirke. Foto 2020: Sylvi Baardseth Panjwani / Oslo Byleksikon]] | [[Fil:Ljan kirke.jpg|miniatyr|700x700pk|Ljan kirke. Foto 2020: Sylvi Baardseth Panjwani / Oslo Byleksikon]] | ||
− | '''Ljan kirke''', [[Furumoen]] | + | '''Ljan kirke''', [[Furumoen]] 16, innviet 1932, bygd i nyromansk stil så kirken minner sterkt om en middelalderkirke (ark. Olav Olson). Den ligger på en naturtomt omgitt av nåletrær og bygd av stein sprengt ut på tomten, sør for [[Ljan stasjon]] og vest for [[Hauketo (strøk)|Hauketo]], og er en liten langkirke med saltak, oppført i naturstein. Innvendig er kirkerommet rappet. Kirken har et kraftig tårn, kronet av et innsvinget pyramidetak, tekket med kobber. 250 sitteplasser. I alle vinduene er det glassmalerier, som er komponert av maleren Rolf Klemetsrud og utført av glassmester G. A. Larsen. Søylekapitelene er skåret av billedskjærer Anthon Røvik. Smijernsarbeidene i vinduer og alterring er av Carl Bilgrei. Videre er der et krusifiks av tre på alteret. En vakker treskulptur bærer døpefatet. Den skulpturelle utsmykning er utført av billedhugger Trygve Dammen. Sølvstakene er tegnet av dekorasjonsmaler Davidsen. Altersølvet er siselert av Borghild Arnesen. Alterduken er sydd av fru ingeniør Torgersen. Resten av utstyret er skjenket av foreninger og beboere på [[Ljan (strøk)|Ljan]]. Over hovedinngangsdøren er det et krusifiks utført av dekorasjonsmaler Halfdan Davidsen. Det er en gave fra ham. Alterringen ble 2016 erstattet med løse kneleskamler (Nyfeldt og Strand). |
To kirkeklokker (O. Olsen Søn) fra 1930. Den ene med tekst: Ringer jeg til kirkemøte, kaller jeg til ro de døde, alltid er jeg Herrens tolk, naar Han samle vil sitt folk. Den andre: Land! Land! Land! Hør Herrens ord! | To kirkeklokker (O. Olsen Søn) fra 1930. Den ene med tekst: Ringer jeg til kirkemøte, kaller jeg til ro de døde, alltid er jeg Herrens tolk, naar Han samle vil sitt folk. Den andre: Land! Land! Land! Hør Herrens ord! |
Nåværende revisjon fra 9. okt. 2024 kl. 12:35
Ljan kirke, Furumoen 16, innviet 1932, bygd i nyromansk stil så kirken minner sterkt om en middelalderkirke (ark. Olav Olson). Den ligger på en naturtomt omgitt av nåletrær og bygd av stein sprengt ut på tomten, sør for Ljan stasjon og vest for Hauketo, og er en liten langkirke med saltak, oppført i naturstein. Innvendig er kirkerommet rappet. Kirken har et kraftig tårn, kronet av et innsvinget pyramidetak, tekket med kobber. 250 sitteplasser. I alle vinduene er det glassmalerier, som er komponert av maleren Rolf Klemetsrud og utført av glassmester G. A. Larsen. Søylekapitelene er skåret av billedskjærer Anthon Røvik. Smijernsarbeidene i vinduer og alterring er av Carl Bilgrei. Videre er der et krusifiks av tre på alteret. En vakker treskulptur bærer døpefatet. Den skulpturelle utsmykning er utført av billedhugger Trygve Dammen. Sølvstakene er tegnet av dekorasjonsmaler Davidsen. Altersølvet er siselert av Borghild Arnesen. Alterduken er sydd av fru ingeniør Torgersen. Resten av utstyret er skjenket av foreninger og beboere på Ljan. Over hovedinngangsdøren er det et krusifiks utført av dekorasjonsmaler Halfdan Davidsen. Det er en gave fra ham. Alterringen ble 2016 erstattet med løse kneleskamler (Nyfeldt og Strand).
To kirkeklokker (O. Olsen Søn) fra 1930. Den ene med tekst: Ringer jeg til kirkemøte, kaller jeg til ro de døde, alltid er jeg Herrens tolk, naar Han samle vil sitt folk. Den andre: Land! Land! Land! Hør Herrens ord!
Den er soknekirke for Ljan menighet i Søndre Aker prosti.
Det var opprinnelig meningen at kirken skulle oppføres på «Skredderjordet», som var en gave fra godseier Ingier. Denne tomten ble imidlertid solgt, og «Furumoen» innkjøpt. Grunnsteinen ble nedlagt 23. mai 1930 av biskop Johan Lunde, som også innviet kirken 10. april 1932.
Ljan menighetshus ble innviet 1959, og et nytt menighetshus sto ferdig i 1974. Kirken ble pusset opp til 75-årsjubileet i 2007.