Forskjell mellom versjoner av «Frelsesarméen»
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Frelsesarméen]]''' åpnet sitt «felttog» i på Grønland i Kristiania 22. jan. 1888. Arbeidet var grunnlagt av kommandør Hannah Ouchterlony fra Sverige og var godt forberedt i Norge. Fabrikkeier P. Th. Halvorsen gav tomten [[Grønland (gate)|Grønland]] 9 til arméen for oppførelsen av et hus som stod ferdig i januar 1888. Halvorsen kjøpte dessuten [[Pilestredet|Pilestredet]]<nowiki/> 22, og juni samme år ble grunnsteinen lagt til det som skulle bli arméens hovedkvarter og tempel gjennom ca. 90 år. Sosialarbeidet i Kristiania startet 1891 da den første slumstasjonen ble åpnet i [[Vaterland]]. I tilknytning til slumstasjonen på [[Ekeberg (strøk)|Ekeberg]] kom den første barnekrybben 1894, og samme år åpnet herberget for husløse menn i [[Urtegata]] 16 med sovesal, spisesal og bad. 1897 kom den første varmestue for arbeidsløse, og i 1901 ble de første julegryter satt ut. Det første aldershjem (kveldsolhjem) åpnet 1907, og 1914 startet Midnattsmisjonen sin virksomhet blant prostituerte. Julegranen på [[Universitetsplassen]] ble første gang reist 1919 av kommunen i Frelsesarméens regi. | '''[[Frelsesarméen]]''' åpnet sitt «felttog» i på Grønland i Kristiania 22. jan. 1888. Arbeidet var grunnlagt av kommandør Hannah Ouchterlony fra Sverige og var godt forberedt i Norge. Fabrikkeier P. Th. Halvorsen gav tomten [[Grønland (gate)|Grønland]] 9 til arméen for oppførelsen av et hus som stod ferdig i januar 1888. Halvorsen kjøpte dessuten [[Pilestredet|Pilestredet]]<nowiki/> 22, og juni samme år ble grunnsteinen lagt til det som skulle bli arméens hovedkvarter og tempel gjennom ca. 90 år. Sosialarbeidet i Kristiania startet 1891 da den første slumstasjonen ble åpnet i [[Vaterland]]. I tilknytning til slumstasjonen på [[Ekeberg (strøk)|Ekeberg]] kom den første barnekrybben 1894, og samme år åpnet herberget for husløse menn i [[Urtegata]] 16 med sovesal, spisesal og bad. 1897 kom den første varmestue for arbeidsløse, og i 1901 ble de første julegryter satt ut. Det første aldershjem (kveldsolhjem) åpnet 1907, og 1914 startet Midnattsmisjonen sin virksomhet blant prostituerte. Julegranen på [[Universitetsplassen]] ble første gang reist 1919 av kommunen i Frelsesarméens regi. | ||
| − | Frelsesarméen driver utstrakt sosial virksomhet med bl.a. hospits for hjemløse, hybeltilbud, gatehospital, familiesenter, sykehjem, vernehjem, barnehager m.m. Armeen samler inn brukte møbler og brukt tøy som selges i egne butikker (Fretex, tidligere Elevator) med fem utsalg i Oslo. Frelsesarméen er i Oslo organisert i korps, som tilsvarer menighet | + | Frelsesarméen driver utstrakt sosial virksomhet med bl.a. hospits for hjemløse, hybeltilbud, gatehospital, familiesenter, sykehjem, vernehjem, barnehager m.m. Armeen samler inn brukte møbler og brukt tøy som selges i egne butikker (Fretex, tidligere Elevator) med fem utsalg i Oslo. Frelsesarméen er i Oslo organisert i korps, som både tilsvarer menighet og har det med som offisielt navn fra 2023. Antallet korps har variert, men er nå (2024) 6 med hvert sitt faste møtested: [[Templet korps]], [[Grønland korps]], [[Majorstua korps]], [[Oslo 3 korps]], [[Sagene korps]] og [[Stovner korps]]. Fra 2005 er Frelsesarméen eget trossamfunn. |
Frelsesarméen fikk nytt hovedkvarter på [[Hammersborg (strøk)|Hammersborg]] i 1979 (ark. John Frøysaa), etter at den tidligere bygningen på stedet, [[Hammersborg skole]], ble revet under store protester. Plassen foran hovedkvarteret fikk navnet [[Kommandør T. I. Øgrims plass]] etter armeens tidligere leder. Krigsskolen, der offiserene utdannes, ligger i Asker. Frelsesarmeen utgir bl.a. tidsskriftet ''Krigsropet''. | Frelsesarméen fikk nytt hovedkvarter på [[Hammersborg (strøk)|Hammersborg]] i 1979 (ark. John Frøysaa), etter at den tidligere bygningen på stedet, [[Hammersborg skole]], ble revet under store protester. Plassen foran hovedkvarteret fikk navnet [[Kommandør T. I. Øgrims plass]] etter armeens tidligere leder. Krigsskolen, der offiserene utdannes, ligger i Asker. Frelsesarmeen utgir bl.a. tidsskriftet ''Krigsropet''. | ||
[[Kategori:Frelsesarmeen]] | [[Kategori:Frelsesarmeen]] | ||
[[Kategori:Religiøse organisasjoner]] | [[Kategori:Religiøse organisasjoner]] | ||
Nåværende revisjon fra 22. apr. 2024 kl. 13:36
Frelsesarméen åpnet sitt «felttog» i på Grønland i Kristiania 22. jan. 1888. Arbeidet var grunnlagt av kommandør Hannah Ouchterlony fra Sverige og var godt forberedt i Norge. Fabrikkeier P. Th. Halvorsen gav tomten Grønland 9 til arméen for oppførelsen av et hus som stod ferdig i januar 1888. Halvorsen kjøpte dessuten Pilestredet 22, og juni samme år ble grunnsteinen lagt til det som skulle bli arméens hovedkvarter og tempel gjennom ca. 90 år. Sosialarbeidet i Kristiania startet 1891 da den første slumstasjonen ble åpnet i Vaterland. I tilknytning til slumstasjonen på Ekeberg kom den første barnekrybben 1894, og samme år åpnet herberget for husløse menn i Urtegata 16 med sovesal, spisesal og bad. 1897 kom den første varmestue for arbeidsløse, og i 1901 ble de første julegryter satt ut. Det første aldershjem (kveldsolhjem) åpnet 1907, og 1914 startet Midnattsmisjonen sin virksomhet blant prostituerte. Julegranen på Universitetsplassen ble første gang reist 1919 av kommunen i Frelsesarméens regi.
Frelsesarméen driver utstrakt sosial virksomhet med bl.a. hospits for hjemløse, hybeltilbud, gatehospital, familiesenter, sykehjem, vernehjem, barnehager m.m. Armeen samler inn brukte møbler og brukt tøy som selges i egne butikker (Fretex, tidligere Elevator) med fem utsalg i Oslo. Frelsesarméen er i Oslo organisert i korps, som både tilsvarer menighet og har det med som offisielt navn fra 2023. Antallet korps har variert, men er nå (2024) 6 med hvert sitt faste møtested: Templet korps, Grønland korps, Majorstua korps, Oslo 3 korps, Sagene korps og Stovner korps. Fra 2005 er Frelsesarméen eget trossamfunn.
Frelsesarméen fikk nytt hovedkvarter på Hammersborg i 1979 (ark. John Frøysaa), etter at den tidligere bygningen på stedet, Hammersborg skole, ble revet under store protester. Plassen foran hovedkvarteret fikk navnet Kommandør T. I. Øgrims plass etter armeens tidligere leder. Krigsskolen, der offiserene utdannes, ligger i Asker. Frelsesarmeen utgir bl.a. tidsskriftet Krigsropet.