Forskjell mellom versjoner av «Lilleborg (strøk)»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Created page with "Bydel Sagene, sogn med navn etter den gamle herskapelige eiendommen Lilleborg hovedgård med tilliggende fabrikkanlegg øst for Akerselva ved Torshov. Gården som lå der Blys...") |
|||
(7 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | + | '''Lilleborg''', sogn og strøk i [[Sagene (bydel)|Sagene bydel]]. Det har navn etter den gamle herskapelige eiendommen Lilleborg hovedgård med tilliggende fabrikkanlegg øst for [[Akerselva]] ved [[Torshov (strøk)|Torshov]]. Gården som lå der Blystads fabrikkbygninger ble bygd i 1939 ([[Sandakerveien]] 35, mellom Sandakerveien og [[Vogts gate]]) hadde hageanlegg sørover mot der kulturhuset [[Soria Moria (Torshov)|Soria Moria]], tidligere kino, ligger. Strøksbetegnelsen Lilleborg er litt uklar, da både [[Lilleborg skole]] og [[Lilleborg kirke]] ligger på Torshov. I tillegg ligger [[Lilleborg helsehus]] på Rosenhoff. | |
− | Ved husmannsplassen Jerusalem under Åsen gård ble papirfabrikken Nye Jerusalems Mølle anlagt 1759 | + | Ved husmannsplassen [[Jerusalem]] under [[Åsen gård]] ble papirfabrikken [[Jerusalems Mølle|Nye Jerusalems Mølle]] anlagt 1759. Den ble overtatt av Ludvig Mariboe 1812, som opprettet ''Lilleborg Klædesfabrik'' på området. Etter at denne ble nedlagt, ble det etter hvert eddikbryggeri, stivelsesfabrikk, såpekokeri, bomullsspinneri, benmølle og tapetfabrikk samt en oljemølle. Fra 1863 var virksomheten eid av P. W. W. Kildal & Co, fra 1897 var navnet ''Lilleborg Fabriker A/S'', senere [[Lilleborg AS]]. I 2000–03 ble Lilleborgs fabrikkområde ved Akerselva delvis sanert, restaurert og utbygd som boligområde med adresser til [[Ivan Bjørndals gate]]. |
− | Eiendommen Lilleborg, som hadde vært knyttet til fabrikken og lå ved nåværende Sandakerveien 35, var et rokokkoanlegg fra første halvdel av 1700-tallet. Hovedbygningen ble 1905 prestebolig for Sagene | + | Eiendommen Lilleborg, som hadde vært knyttet til fabrikken og lå ved nåværende Sandakerveien 35, var et rokokkoanlegg fra første halvdel av 1700-tallet. Hovedbygningen ble 1905 prestebolig for Sagene. Den ble revet i 1930-årene. Kinoen Soria Moria ble reist i parkanlegget i 1929. [[Lilleborg skole]] (barneskole) åpnet 1898. [[Lilleborg kirke|Lilleborg sogn]] ble opprettet 1917. |
− | + | [[Kategori:Strøk]] | |
− | + | [[Kategori:Bydel Sagene]] | |
− | [[ | + | {{#coordinates:primary|59.938199|10.766121|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} |
− | |||
− | = | ||
− | |||
− |
Nåværende revisjon fra 21. nov. 2019 kl. 10:54
Lilleborg, sogn og strøk i Sagene bydel. Det har navn etter den gamle herskapelige eiendommen Lilleborg hovedgård med tilliggende fabrikkanlegg øst for Akerselva ved Torshov. Gården som lå der Blystads fabrikkbygninger ble bygd i 1939 (Sandakerveien 35, mellom Sandakerveien og Vogts gate) hadde hageanlegg sørover mot der kulturhuset Soria Moria, tidligere kino, ligger. Strøksbetegnelsen Lilleborg er litt uklar, da både Lilleborg skole og Lilleborg kirke ligger på Torshov. I tillegg ligger Lilleborg helsehus på Rosenhoff.
Ved husmannsplassen Jerusalem under Åsen gård ble papirfabrikken Nye Jerusalems Mølle anlagt 1759. Den ble overtatt av Ludvig Mariboe 1812, som opprettet Lilleborg Klædesfabrik på området. Etter at denne ble nedlagt, ble det etter hvert eddikbryggeri, stivelsesfabrikk, såpekokeri, bomullsspinneri, benmølle og tapetfabrikk samt en oljemølle. Fra 1863 var virksomheten eid av P. W. W. Kildal & Co, fra 1897 var navnet Lilleborg Fabriker A/S, senere Lilleborg AS. I 2000–03 ble Lilleborgs fabrikkområde ved Akerselva delvis sanert, restaurert og utbygd som boligområde med adresser til Ivan Bjørndals gate.
Eiendommen Lilleborg, som hadde vært knyttet til fabrikken og lå ved nåværende Sandakerveien 35, var et rokokkoanlegg fra første halvdel av 1700-tallet. Hovedbygningen ble 1905 prestebolig for Sagene. Den ble revet i 1930-årene. Kinoen Soria Moria ble reist i parkanlegget i 1929. Lilleborg skole (barneskole) åpnet 1898. Lilleborg sogn ble opprettet 1917.