Forskjell mellom versjoner av «Osterhaus’ gate»
(Created page with "Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra Storgata til Møllergata. Oppkalt 1852 etter legatstifteren, borgermester Nicolai Diderich Osterhaus (1754–1822). I årene rundt 1900 var...") |
|||
(15 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra Storgata til Møllergata. Oppkalt 1852 etter legatstifteren, borgermester Nicolai Diderich Osterhaus (1754–1822). I årene rundt 1900 var Osterhaus’ gate og gatene rundt sentrum for den jødiske befolkningen i Oslo. Bare i Osterhaus’ gate bodde rundt 60 jødiske familier, og de hadde også en tid synagoge i et rom i nr. 3. | + | '''Osterhaus' gate,''' Sentrum, bydel [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]], fra [[Storgata]] til [[Møllergata]]. Oppkalt 1852 etter legatstifteren, [[borgermester]] Nicolai Diderich Osterhaus (1754–1822). I årene rundt 1900 var Osterhaus’ gate og gatene rundt sentrum for den jødiske befolkningen i Oslo. Bare i Osterhaus’ gate bodde rundt 60 jødiske familier, og de hadde også en tid synagoge i et rom i nr. 3. |
− | Bygninger m.m.: | + | ''Bygninger m.m.:'' |
− | + | '''1.''' Pinsemenigheten Berøas hus. | |
− | [[Borgerskolen]], [[Elvebakken videregående skole]], [[Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige]] | + | '''4a.''' «Lærernes hus» – ''Utdanningsforbundets konferansesenter'', bygd 2009 (ark. Element Arkitekter). Huset er på fire etasjer og har forbindelse til Utdanningsforbundets hus i [[Hausmanns gate]] 17. Utsmykningen av hovedfasaden som også fungerer som solskjerm, er utført av Jorunn Sannes. Bygningen fikk [[Oslo bys arkitekturpris]] i 2010. Tildelt [[Houens diplom|Houens Fonds diplom]] 2015. |
+ | |||
+ | '''4b.''' Den tidligere adressen til [[Johannes N. Withs Tobakfabriker]]. Fabrikkens store, gamle fabrikkbygning inne i kvartalet er ombygd til kontrer som en del av ''Utdanningsforbundets hus'' i Hausmannsgate 17. | ||
+ | |||
+ | '''7.''' En toetasjes bygård reist omkring 1865 som Skandinavias første «Damp-Hattefabrik» for hattemaker Hans H. Holm, som fra 1880 bodde i annen etasje. Ny fabrikk ble opprettet i nr. 10, og 1900 ble den så flyttet til større lokaler i [[Waldemar Thranes gate]]. | ||
+ | |||
+ | '''11.''' Treetasjes leiegård, her bodde i 1880-årene den kjente musikeren, korlederen og dirigenten Johan Gottfried Conradi (1820–1896) | ||
+ | |||
+ | '''15–18.''' Her lå tidligere Osterhausgadens Høvleri A/S, etablert 1861. | ||
+ | |||
+ | '''16.''' Seksetasjes boligkompleks på hjørnet mot [[Mariboes gate]], oppført 2003. 100 leiligheter, grøntareal i bakgården, ark. Arcasa Arkitekter. | ||
+ | |||
+ | '''18.''' Her lå ''Christiania Dropsfabrik'' ''A/S'', etablert i 1896. Fabrikken som produserte drops og sukkervarer, hadde i slutten av 1930-årene ca 80 ansatte, noe som i 1950-årene hadde sunket til ca 50. I 1959 ble bedriften slått sammen med sjokolade- og dropsfabrikken [[Asola Chokoladefabrik|Asola]]. | ||
+ | |||
+ | '''22.''' Den tidligere [[Borgerskolen]], deretter Oslo Kommunale Fortsettelsesskole for piker, senere omdøpt til Framhaldskole for jenter 1912–69, og etter det igjen del av [[Oslo yrkesskole|Oslo yrkesskole Elvebakken]], deretter lokaler for [[Elvebakken videregående skole]]. Nå holder [[Oslo Voksenopplæring Rosenhof]] til her. Inngangen er nå fra [[Jess Carlsens gate]], og en stor del av skolegården er omgjort til ''Hausmannsgatens barnehages'' uteområde. Den gamle rektorbygningen er for tiden ikke i bruk. | ||
+ | |||
+ | Under krigen ble en del av skolen ble rekvirert som kaserne for soldater fra Luftwaffe 10. april 1940 til 27. juli 1940, og igjen fra 10. august 1943 og frem til frigjøringen. På skolen hadde tyskerne også et ammunisjonslager. Rekvireringene omfattet ikke skolens nybygg fra 1938 med gymsal og skolekjøkkener, så her kunne undervisningen fortsette. Dette bygget er nå revet. | ||
+ | |||
+ | '''27.''' Solidaritetshuset, tilholdssted for diverse politiske organisasjoner, bl.a. [[Oslo Rødt|Rødt]]. Opprinnelig bygd for [[Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige]] (mormonerne) i 1903. Over døren står ennå et IHS-monogram, et latinsk Kristus-monogram. | ||
+ | |||
+ | [[Kategori:Gater]] | ||
+ | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
+ | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] |
Nåværende revisjon fra 18. sep. 2024 kl. 09:01
Osterhaus' gate, Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra Storgata til Møllergata. Oppkalt 1852 etter legatstifteren, borgermester Nicolai Diderich Osterhaus (1754–1822). I årene rundt 1900 var Osterhaus’ gate og gatene rundt sentrum for den jødiske befolkningen i Oslo. Bare i Osterhaus’ gate bodde rundt 60 jødiske familier, og de hadde også en tid synagoge i et rom i nr. 3.
Bygninger m.m.:
1. Pinsemenigheten Berøas hus.
4a. «Lærernes hus» – Utdanningsforbundets konferansesenter, bygd 2009 (ark. Element Arkitekter). Huset er på fire etasjer og har forbindelse til Utdanningsforbundets hus i Hausmanns gate 17. Utsmykningen av hovedfasaden som også fungerer som solskjerm, er utført av Jorunn Sannes. Bygningen fikk Oslo bys arkitekturpris i 2010. Tildelt Houens Fonds diplom 2015.
4b. Den tidligere adressen til Johannes N. Withs Tobakfabriker. Fabrikkens store, gamle fabrikkbygning inne i kvartalet er ombygd til kontrer som en del av Utdanningsforbundets hus i Hausmannsgate 17.
7. En toetasjes bygård reist omkring 1865 som Skandinavias første «Damp-Hattefabrik» for hattemaker Hans H. Holm, som fra 1880 bodde i annen etasje. Ny fabrikk ble opprettet i nr. 10, og 1900 ble den så flyttet til større lokaler i Waldemar Thranes gate.
11. Treetasjes leiegård, her bodde i 1880-årene den kjente musikeren, korlederen og dirigenten Johan Gottfried Conradi (1820–1896)
15–18. Her lå tidligere Osterhausgadens Høvleri A/S, etablert 1861.
16. Seksetasjes boligkompleks på hjørnet mot Mariboes gate, oppført 2003. 100 leiligheter, grøntareal i bakgården, ark. Arcasa Arkitekter.
18. Her lå Christiania Dropsfabrik A/S, etablert i 1896. Fabrikken som produserte drops og sukkervarer, hadde i slutten av 1930-årene ca 80 ansatte, noe som i 1950-årene hadde sunket til ca 50. I 1959 ble bedriften slått sammen med sjokolade- og dropsfabrikken Asola.
22. Den tidligere Borgerskolen, deretter Oslo Kommunale Fortsettelsesskole for piker, senere omdøpt til Framhaldskole for jenter 1912–69, og etter det igjen del av Oslo yrkesskole Elvebakken, deretter lokaler for Elvebakken videregående skole. Nå holder Oslo Voksenopplæring Rosenhof til her. Inngangen er nå fra Jess Carlsens gate, og en stor del av skolegården er omgjort til Hausmannsgatens barnehages uteområde. Den gamle rektorbygningen er for tiden ikke i bruk.
Under krigen ble en del av skolen ble rekvirert som kaserne for soldater fra Luftwaffe 10. april 1940 til 27. juli 1940, og igjen fra 10. august 1943 og frem til frigjøringen. På skolen hadde tyskerne også et ammunisjonslager. Rekvireringene omfattet ikke skolens nybygg fra 1938 med gymsal og skolekjøkkener, så her kunne undervisningen fortsette. Dette bygget er nå revet.
27. Solidaritetshuset, tilholdssted for diverse politiske organisasjoner, bl.a. Rødt. Opprinnelig bygd for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonerne) i 1903. Over døren står ennå et IHS-monogram, et latinsk Kristus-monogram.