Forskjell mellom versjoner av «Toftes gate»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Toftes gate''', [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]], [[Grünerløkka (bydel)|bydel Grünerløkka]], fra [[Biermanns gate]] til [[Schous plass|Schous plass.]] Oppkalt 1864 etter kjøpmann Andreas Tofte (1793–1851), byens første ordfører etter at formannskapsloven av 1837 var trådt i kraft. | + | '''Toftes gate''', [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]], [[Grünerløkka (bydel)|bydel Grünerløkka]], fra [[Biermanns gate]] til [[Schous plass|Schous plass.]] Oppkalt 1864 etter kjøpmann Andreas Tofte (1793–1851), byens første ordfører etter at formannskapsloven av 1837 var trådt i kraft. Han gav kommunen guttehjemmet [[Toftes Gave]]. |
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
'''20.''' Fireetasjes leiegård fra annen halvdel av 1800-tallet, i butikklokalet på hjørnet mot Sannergata åpnet Oslo Samvirkelags avd. 15 butikk i oktober 1923. | '''20.''' Fireetasjes leiegård fra annen halvdel av 1800-tallet, i butikklokalet på hjørnet mot Sannergata åpnet Oslo Samvirkelags avd. 15 butikk i oktober 1923. | ||
| − | '''25.''' Sagene Arbeiderboliger, treetasjes leiegård med i alt 120 ett- og to-roms leiligheter, herunder 18 værelser uten eget kjøkken, bygd rundt et stort gårdsrom med tuntrær og felleshus med bad og vaskeri, forsamlingssal m.m. Oppført 1887 (ark. Ove Ekman). | + | '''25.''' ''Sagene Arbeiderboliger'', treetasjes leiegård med i alt 120 ett- og to-roms leiligheter, herunder 18 værelser uten eget kjøkken, bygd rundt et stort gårdsrom med tuntrær og felleshus med bad og vaskeri, forsamlingssal m.m. Oppført 1887 (ark. Ove Ekman). |
I annen etasje i oppgang A med inngang fra [[Sannergata]] bodde i de første krigsårene den jødiske kjøpmannen Benjamin Fridmann (f. 1896), separert fra Margit (f. Holm 1896) som bodde i [[Herman Foss’ gate]]. Han drev frukt- og tobakksforretningen Fridmanns Frukthus i [[Lakkegata]] 24. Han ble deportert 26. november 1942 og døde i Auschwitz 2. januar 1943. Hans to år yngre bror, Ruben, som var arbeider, ble arrestert 23. april 1942 og satt først på [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit]], deretter på Grini, til han 21. august 1943 ble sendt til Tyskland. Han døde også i Auschwitz, tidspunktet er ukjent. Også søsteren Ruth, gift Bergmann, henns mann Martin og deres to barn som bodde i [[Sigurds gate]] 5, ble deportert og drept i Auschwitz. | I annen etasje i oppgang A med inngang fra [[Sannergata]] bodde i de første krigsårene den jødiske kjøpmannen Benjamin Fridmann (f. 1896), separert fra Margit (f. Holm 1896) som bodde i [[Herman Foss’ gate]]. Han drev frukt- og tobakksforretningen Fridmanns Frukthus i [[Lakkegata]] 24. Han ble deportert 26. november 1942 og døde i Auschwitz 2. januar 1943. Hans to år yngre bror, Ruben, som var arbeider, ble arrestert 23. april 1942 og satt først på [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit]], deretter på Grini, til han 21. august 1943 ble sendt til Tyskland. Han døde også i Auschwitz, tidspunktet er ukjent. Også søsteren Ruth, gift Bergmann, henns mann Martin og deres to barn som bodde i [[Sigurds gate]] 5, ble deportert og drept i Auschwitz. | ||
Revisjonen fra 21. mar. 2018 kl. 18:19
Toftes gate, Grünerløkka, bydel Grünerløkka, fra Biermanns gate til Schous plass. Oppkalt 1864 etter kjøpmann Andreas Tofte (1793–1851), byens første ordfører etter at formannskapsloven av 1837 var trådt i kraft. Han gav kommunen guttehjemmet Toftes Gave.
Bygninger m.m.:
20. Fireetasjes leiegård fra annen halvdel av 1800-tallet, i butikklokalet på hjørnet mot Sannergata åpnet Oslo Samvirkelags avd. 15 butikk i oktober 1923.
25. Sagene Arbeiderboliger, treetasjes leiegård med i alt 120 ett- og to-roms leiligheter, herunder 18 værelser uten eget kjøkken, bygd rundt et stort gårdsrom med tuntrær og felleshus med bad og vaskeri, forsamlingssal m.m. Oppført 1887 (ark. Ove Ekman).
I annen etasje i oppgang A med inngang fra Sannergata bodde i de første krigsårene den jødiske kjøpmannen Benjamin Fridmann (f. 1896), separert fra Margit (f. Holm 1896) som bodde i Herman Foss’ gate. Han drev frukt- og tobakksforretningen Fridmanns Frukthus i Lakkegata 24. Han ble deportert 26. november 1942 og døde i Auschwitz 2. januar 1943. Hans to år yngre bror, Ruben, som var arbeider, ble arrestert 23. april 1942 og satt først på Bredtveit, deretter på Grini, til han 21. august 1943 ble sendt til Tyskland. Han døde også i Auschwitz, tidspunktet er ukjent. Også søsteren Ruth, gift Bergmann, henns mann Martin og deres to barn som bodde i Sigurds gate 5, ble deportert og drept i Auschwitz.
44. Grünerløkka skole.
48. Cocoa café med en gammel verneverdig butikkfasade.
50. En fireetasjes leiegård ved hjørnet av Seilduksgata, like ved Olaf Ryes plass. I en leilighet i første etasje bodde i de første krigsårene den jødiske oppkjøperen Bernhard Josef Hurwitz (f. 1877), gift med Klara (f. Wainer 1880), de hadde fem barn: Jenny (f. 1907) som var ekspeditrise, Isak Aksel (f. 1908) som var frisør, var gift hadde en datter og bodde i Østgaards gate 6, Salomon (f. 1910) som var fabrikkarbeider og bodde i Jens Bjelkes gate 62B, var gift og hadde en sønn, Jacob (f. 1916) som var sjåfør og Arvid (f. 1922) som var vikler. Sammen med fire av barna, svigerdatteren Marie og ti år gamle Benno ble Bernhard og Klara Hurwitz deportert 26. november 1942. Bernhard, barnebarnet Benno og de tre kvinnene ble alle drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Jacob døde 23. februar 1943 og Salomon i april samme år, Arvid 1. januar 1944. Isak Aksel kom seg over til Sverige.
69. Den tidligere Svend Foyns skole, en praktisk borgerskole opprettet av Svend Foyn 1889. Oslo Maskinistskole, senere Oslo teknisk-maritime skole, holdt til her fra 1902 til 1964 da den flyttet til Etterstad, nå Etterstad videregående skole. Grünerløkka handelsskole opprettet her ca. 1964, nedlagt 1984 i forbindelse med rehabilitering av kvartalet. Fra 1985 Musikkens hus med konsertlokale med kafé, øvingsrom for musikere og musikkgrupper av alle kategorier. Fra 1994 kulturstiftelsen Grünerløkka lufthavn med øvingslokaler, galleri og scene, samt café Mir.