Forskjell mellom versjoner av «Holmenkollbanen»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Holmenkollbanen,''' forstadsbane fra [[Stortinget stasjon|Stortinget]] til [[Frognerseteren]]. Den er 14,25 km lang og har 21 stasjoner. Holmenkollbanen trafikkeres av linje 1 (Frognerseteren–[[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]/[[Bergkrystallen]]). | '''Holmenkollbanen,''' forstadsbane fra [[Stortinget stasjon|Stortinget]] til [[Frognerseteren]]. Den er 14,25 km lang og har 21 stasjoner. Holmenkollbanen trafikkeres av linje 1 (Frognerseteren–[[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]/[[Bergkrystallen]]). | ||
| − | ''Historikk.'' Opprinnelig ble banen anlagt og drevet av det private selskapet [[Holmenkolbanen A/S|A/S Holmenkolbanen]]. Strekningen [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]]–[[Slemdal stasjon|Slemdal]] (3,4 km) åpnet 16. mars 1898 som landets første elektriske forstadsbane. Til [[Besserud stasjon|Besserud]] (6,5 km) 31. mai samme år. Forlenget til [[Holmenkollen stasjon|Holmenkollen]] 1915, som første etappe på det som den gangen ble kalt Tryvannsbanen til Frognerseteren (11,7 km) 1916. Tunnelen Majorstuen–[[Valkyrie plass]]–[[Nationaltheatret stasjon|Nationaltheatret]] (1,92 km) ble åpnet 1928. Tunnelen Nationaltheatret–[[Stortinget stasjon|Stortinget]] åpnet 1987. | + | ''Historikk.'' |
| + | |||
| + | Opprinnelig ble banen anlagt og drevet av det private selskapet [[Holmenkolbanen A/S|A/S Holmenkolbanen]]. Strekningen [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]]–[[Slemdal stasjon|Slemdal]] (3,4 km) åpnet 16. mars 1898 som landets første elektriske forstadsbane. Til [[Besserud stasjon|Besserud]] (6,5 km) 31. mai samme år. Forlenget til [[Holmenkollen stasjon|Holmenkollen]] 1915, som første etappe på det som den gangen ble kalt Tryvannsbanen til [[Frognerseteren]] (11,7 km) 1916. Tunnelen Majorstuen–[[Valkyrie plass]]–[[Nationaltheatret stasjon|Nationaltheatret]] (1,92 km) ble åpnet 1928. Tunnelen Nationaltheatret–[[Stortinget stasjon|Stortinget]] åpnet 1987. | ||
Da banen ble åpnet, hadde den tre betjente stasjoner, Majorstuen, Slemdal og Holmenkollen/Besserud, litt senere kom [[Vettakollen stasjon|Vettakollen]] til. På Slemdal og Besserud ble det oppført dragestils-stasjonsbygninger i laftet tømmer (ark. Paul Due). Administrasjonen holdt til på Slemdal, men flyttet 1912 til en stor nyoppført stasjonsbygning i nybarokk på [[Vinderen stasjon|Vinderen]] (ark. Carl Michalsen). Da banen ble forlenget til Frognerseteren, ble de nye stasjonsbygningene, bortsett fra Lillevann stasjon, tegnet av arkitekt Erik Glosimodt i tidens populære nasjonale nybarokk. Stasjonsbygningen på Lillevann er et ombygd vognskjul som opprinnelig stod på Besserud. | Da banen ble åpnet, hadde den tre betjente stasjoner, Majorstuen, Slemdal og Holmenkollen/Besserud, litt senere kom [[Vettakollen stasjon|Vettakollen]] til. På Slemdal og Besserud ble det oppført dragestils-stasjonsbygninger i laftet tømmer (ark. Paul Due). Administrasjonen holdt til på Slemdal, men flyttet 1912 til en stor nyoppført stasjonsbygning i nybarokk på [[Vinderen stasjon|Vinderen]] (ark. Carl Michalsen). Da banen ble forlenget til Frognerseteren, ble de nye stasjonsbygningene, bortsett fra Lillevann stasjon, tegnet av arkitekt Erik Glosimodt i tidens populære nasjonale nybarokk. Stasjonsbygningen på Lillevann er et ombygd vognskjul som opprinnelig stod på Besserud. | ||
| − | 2009–10 ble banen ombygd med strømskinne. Strekningen Besserud–Frognerseteren var stengt i halvannet år, og den nedre delen omtrent halvparten så lenge. Dette ble gjort som en forberedelse til Ski-VM 2011. Holmenkollbanen ble imidlertid ikke ombygd til full T-banestandard. Planovergangene ble beholdt, samtidig som plattformene heller ikke ble forlenget. Banen ble dermed den første med kombinasjonen planoverganger og strømskinne. | + | 2009–10 ble banen ombygd med strømskinne. Strekningen Besserud–Frognerseteren var stengt i halvannet år, og den nedre delen omtrent halvparten så lenge. Dette ble gjort som en forberedelse til Ski-VM 2011. Holmenkollbanen ble imidlertid ikke ombygd til full T-banestandard. Planovergangene ble beholdt, samtidig som plattformene heller ikke ble forlenget. Banen ble dermed den første med kombinasjonen planoverganger og strømskinne. |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
[[Kategori:T-baner og forstadsbaner]] | [[Kategori:T-baner og forstadsbaner]] | ||
[[Kategori:Samferdsel]] | [[Kategori:Samferdsel]] | ||
Revisjonen fra 24. jul. 2018 kl. 08:17
Holmenkollbanen, forstadsbane fra Stortinget til Frognerseteren. Den er 14,25 km lang og har 21 stasjoner. Holmenkollbanen trafikkeres av linje 1 (Frognerseteren–Helsfyr/Bergkrystallen).
Historikk.
Opprinnelig ble banen anlagt og drevet av det private selskapet A/S Holmenkolbanen. Strekningen Majorstuen–Slemdal (3,4 km) åpnet 16. mars 1898 som landets første elektriske forstadsbane. Til Besserud (6,5 km) 31. mai samme år. Forlenget til Holmenkollen 1915, som første etappe på det som den gangen ble kalt Tryvannsbanen til Frognerseteren (11,7 km) 1916. Tunnelen Majorstuen–Valkyrie plass–Nationaltheatret (1,92 km) ble åpnet 1928. Tunnelen Nationaltheatret–Stortinget åpnet 1987.
Da banen ble åpnet, hadde den tre betjente stasjoner, Majorstuen, Slemdal og Holmenkollen/Besserud, litt senere kom Vettakollen til. På Slemdal og Besserud ble det oppført dragestils-stasjonsbygninger i laftet tømmer (ark. Paul Due). Administrasjonen holdt til på Slemdal, men flyttet 1912 til en stor nyoppført stasjonsbygning i nybarokk på Vinderen (ark. Carl Michalsen). Da banen ble forlenget til Frognerseteren, ble de nye stasjonsbygningene, bortsett fra Lillevann stasjon, tegnet av arkitekt Erik Glosimodt i tidens populære nasjonale nybarokk. Stasjonsbygningen på Lillevann er et ombygd vognskjul som opprinnelig stod på Besserud.
2009–10 ble banen ombygd med strømskinne. Strekningen Besserud–Frognerseteren var stengt i halvannet år, og den nedre delen omtrent halvparten så lenge. Dette ble gjort som en forberedelse til Ski-VM 2011. Holmenkollbanen ble imidlertid ikke ombygd til full T-banestandard. Planovergangene ble beholdt, samtidig som plattformene heller ikke ble forlenget. Banen ble dermed den første med kombinasjonen planoverganger og strømskinne.