Forskjell mellom versjoner av «Dælenenga gård»

m (Astrid flyttet siden Dælenenga (gård) til Dælenenga gård)
Linje 1: Linje 1:
'''Dælenenga''', Dælenengen, tidligere også kalt Delen, gård med gnr. 82. Den tilhørte i middelalderen [[Mariakirken]]<nowiki/>s prost. Navnet er avledet av norrønt ''Dǫlin'', sammensatt av ''dalr'', dal og ''vin'', naturlig eng. Gården nevnes ikke i eldre lensregnskaper, men 1658 står Carsten Madssøn Mechlenburg som eier. Gården ble etter hvert oppstykket i mange deler; i matriklene fra 1723 nevnes fire gårder:
+
'''Dælenenga''', ''Dælenengen,'' tidligere også kalt ''Delen,'' gård med gnr. 82. Den tilhørte i middelalderen [[Mariakirken]]<nowiki/>s prost. Navnet er avledet av norrønt ''Dǫlin'', sammensatt av ''dalr'', dal og ''vin'', naturlig eng. Gården nevnes ikke i eldre lensregnskaper, men 1658 står Carsten Madssøn Mechlenburg som eier. Gården ble etter hvert oppstykket i mange deler; i matriklene fra 1723 nevnes fire gårder:
  
 
1. ''Madam Lachmanns part'', senere kalt ''Lakkergården'', [[Lakkegata]] 58. Innlemmet i byen 1859.
 
1. ''Madam Lachmanns part'', senere kalt ''Lakkergården'', [[Lakkegata]] 58. Innlemmet i byen 1859.
  
2. ''Nedre Dælenenga''. Hovedbølet [[Sofienberg (løkke)|Sofienberg]], [[Trondheimsveien]] 46, eides 1838 av kjøpmann Rosenberg, andre parter av familien Schou. [[Marienborg]] lå på østsiden av Trondheimsveien.
+
2. ''Nedre Dælenenga''. Hovedbølet [[Sofienberg (løkke)|Sofienberg]], [[Trondheimsveien]] 46, var 1838 eid av kjøpmann Rosenberg, andre parter av familien Schou. [[Marienborg]] lå på østsiden av Trondheimsveien.
  
 
3. ''Mellom Dælenenga''. Den østre delen er kalt [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]] eller [[Vågeby]] etter de to siste eierne, stiftprost Rode og bøssemaker Hans Olsen fra Vågå. Sistnevnte utparsellerte området fra ca. 1860 av. Deretter kjøpte han den vestre delen av Mellom Dælenenga samt en del av Øvre Dælenenga og utparsellerte også dette ([[Langgata]] og [[Fjellgata]]). Hovedbølet (stiftprost Rodes løkkehus) lå ved krysset [[Tromsøgata]]/[[Snippen (vei)|Snippen]].
 
3. ''Mellom Dælenenga''. Den østre delen er kalt [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]] eller [[Vågeby]] etter de to siste eierne, stiftprost Rode og bøssemaker Hans Olsen fra Vågå. Sistnevnte utparsellerte området fra ca. 1860 av. Deretter kjøpte han den vestre delen av Mellom Dælenenga samt en del av Øvre Dælenenga og utparsellerte også dette ([[Langgata]] og [[Fjellgata]]). Hovedbølet (stiftprost Rodes løkkehus) lå ved krysset [[Tromsøgata]]/[[Snippen (vei)|Snippen]].
  
4. ''Øvre Dælenenga'' var allerede ca. 1800 delt i to parter, en nedre, kalt [[Sorgenfri (Rodeløkka)|Sorgenfri]], som ca. 1840 eides av professor Keyser, og en øvre, som igjen ble delt i to parter. Den vestre ble slått sammen med Mellom Dælenenga og utparsellert på 1870-tallet. Den østre eides ca. 1840 av gartner Hansen. Den fikk navnet [[Rosenhoff (strøk)|Rosenhoff]].
+
4. ''Øvre Dælenenga'' var allerede ca. 1800 delt i to parter, en nedre, kalt [[Sorgenfri (løkke) Rodeløkka|Sorgenfri]], som ca. 1840 eides av professor Keyser, og en øvre, som igjen ble delt i to parter. Den vestre ble slått sammen med Mellom Dælenenga og utparsellert på 1870-tallet. Den østre ble ca. 1840 eid av gartner Hansen. Den fikk navnet [[Rosenhoff (strøk)|Rosenhoff]].
  
 
[[Kategori:Gårder]]
 
[[Kategori:Gårder]]
 +
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]

Revisjonen fra 12. des. 2018 kl. 15:40

Dælenenga, Dælenengen, tidligere også kalt Delen, gård med gnr. 82. Den tilhørte i middelalderen Mariakirkens prost. Navnet er avledet av norrønt Dǫlin, sammensatt av dalr, dal og vin, naturlig eng. Gården nevnes ikke i eldre lensregnskaper, men 1658 står Carsten Madssøn Mechlenburg som eier. Gården ble etter hvert oppstykket i mange deler; i matriklene fra 1723 nevnes fire gårder:

1. Madam Lachmanns part, senere kalt Lakkergården, Lakkegata 58. Innlemmet i byen 1859.

2. Nedre Dælenenga. Hovedbølet Sofienberg, Trondheimsveien 46, var 1838 eid av kjøpmann Rosenberg, andre parter av familien Schou. Marienborg lå på østsiden av Trondheimsveien.

3. Mellom Dælenenga. Den østre delen er kalt Rodeløkka eller Vågeby etter de to siste eierne, stiftprost Rode og bøssemaker Hans Olsen fra Vågå. Sistnevnte utparsellerte området fra ca. 1860 av. Deretter kjøpte han den vestre delen av Mellom Dælenenga samt en del av Øvre Dælenenga og utparsellerte også dette (Langgata og Fjellgata). Hovedbølet (stiftprost Rodes løkkehus) lå ved krysset Tromsøgata/Snippen.

4. Øvre Dælenenga var allerede ca. 1800 delt i to parter, en nedre, kalt Sorgenfri, som ca. 1840 eides av professor Keyser, og en øvre, som igjen ble delt i to parter. Den vestre ble slått sammen med Mellom Dælenenga og utparsellert på 1870-tallet. Den østre ble ca. 1840 eid av gartner Hansen. Den fikk navnet Rosenhoff.