Forskjell mellom versjoner av «Abildsø gård»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 7: | Linje 7: | ||
Under den annen verdenskrig ble Nordre Abildsø tatt til innkvartering for sjefen for en Wehrmacht-avdeling. Også andre offiserer og en lege ble innkvartert her. På Søndre Abildsø flyttet tre offiserer inn, og her ble avdelingens ti hester stallet opp. | Under den annen verdenskrig ble Nordre Abildsø tatt til innkvartering for sjefen for en Wehrmacht-avdeling. Også andre offiserer og en lege ble innkvartert her. På Søndre Abildsø flyttet tre offiserer inn, og her ble avdelingens ti hester stallet opp. | ||
| + | |||
| + | To veier er oppkalt etter gården: [[Abildsøveien]] og [[Abildsøfaret|Abildsøfaret.]] | ||
[[Kategori:Gårder]] | [[Kategori:Gårder]] | ||
Revisjonen fra 16. okt. 2020 kl. 15:35
Abildsø gård, gnr. 160/1, Enebakkveien 210. Abildsø danner sammen med vin-gårdene Ryen (Rygvin) og Skøyen (Skodvin) og gårdene Østensjø, Oppsal og Bøler et belte av gårder i nærheten av Østensjøvannet, alle antagelig ryddet i jernalderen (før år 800). På noen bergrabber ved gården ble det i 1960-årene funnet såkalte smørgroper fra jernalderen. Omkring år 1400 ble gårdsnavnet skrevet Apaldasin (norrønt apaldr, epletre, og vin, eng, «epleenga»). Før 1396 lå Abildsø under Oslo domkapitel. 1663 ble gården solgt fra Kronen til Knut Franssøn, 1845 kjøpt av Jørgen von Zenthen Wetlesen (1787–1864) som opprettet landets annen landbruksskole, Akershus Amts Landbrugsskole, på Abildsø. Landbruksskolen ble drevet til 1864. Wetlesens svigerdatter, Minna Wetlesen (1821–91), drev fra 1865 husholdningsskole for piker her. Hovedbygningen på Abildsø ble oppført i 1790-årene i Louis seize-stil av Diderik Hegermann Brochmann (1756–1843), delvis ombygd av Jørgen Wetlesen. Den er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt. Gården er regulert til bevaring. Låven ble revet 1989.
1771 hadde Abildsø følgende husmannsplasser: Olsrud, Halmbråten, Svenskerud, Haugen, Hagen, Lille Langerud, Talberg, Lopperud og Luserud. De to siste fikk etter hvert mer gangbare navn: Lopperud fikk det nye navnet Bakkehavn og Luserud ble til Multehaug.
1875 ble bruket Søndre Abildsø, gnr. 160/5, Agronomveien 25 og 27, fradelt. Det tilsvarte omtrent den gamle gårdparten Haslefet. Søndre Abildsø ble revet ca. 1950. På folkemunne ble gården ofte kalt Steffengården etter eieren Peder Johannes Steffen (1875-1953). Han satset på griseoppdrett og hadde 30-40 griser som ble foret med skyller de hentet i byen. De tok også ut leire og solgte det til stubbloftleire.
Under den annen verdenskrig ble Nordre Abildsø tatt til innkvartering for sjefen for en Wehrmacht-avdeling. Også andre offiserer og en lege ble innkvartert her. På Søndre Abildsø flyttet tre offiserer inn, og her ble avdelingens ti hester stallet opp.
To veier er oppkalt etter gården: Abildsøveien og Abildsøfaret.