Forskjell mellom versjoner av «Årvoll (strøk)»

Revisjonen fra 19. apr. 2021 kl. 16:34

Småhus- og blokkbebyggelse på Årvoll fotografert i 2009. I høyre hjørne sees broen over Trondheimsveien ved Bjerke. - Foto Rart / Creative Commons

Årvoll, boligstrøk mellom Disen og Tonsenhagen, nord for Bjerkebanen og Trondheimsveien og oppover mot skogen, bydel Bjerke; navn etter Årvoll gård som hadde jorder på sørsiden. Strøket bestod av enkelte villaer i landlige omgivelser nord for gården til 1950, da den store utbyggingen med rekkehus, boligblokker på fire etasjer og et punkthus på ni tok til i regi av Ungdommens Selvbyggerlag. Under krigen ble den tyske brakkeleiren Kranich anlagt i skogen øst for Årvollbekken. En stor del av boligbyggingen rundt 1950 ble utført på dugnad, disse husene ble tegnet av arkitekt Thomas Tostrup. USBL bestemte i 1952 å forlate ugnadsvirksomheten og gå over til industriell produksjon. Dette skjedde først med borettslaget Årvoll Vest.

Årvoll skole var planlagt allerede i 1947, men ble først åpnet 1955. Idrettsanlegg ved skolen. Tidligere vardet en hoppbakke i Årvollia. Årvoll senter, utbygd i 1950- og 1960-årene, ble erstattet av et nytt kombinert bolig- og forretningsbygg i 2014. Årvolldammen åpnet i 1962.

Stig borettslag, 11 firemannsboliger i to og en halv etasje og med til sammen 44 leiligheter og 22 hybler i Selvbyggerveien, innflytting fra august 1951.

Rådyrdalen borettslag, opprinnelig navn var Bekken, fire firemannsboliger og 12 tomannsboliger i to og en halv etasje, opprinnelig med til sammen 40 leiligheter og 8 hybler i Selvbyggerveien, innflyttet 1951.

Sletta borettslag, 12 rekkehus på to etasjer med til sammen 57 leiligheter i Selvbyggerveien, oppført 1951–52.

Lia borettslag, Fire treetasjes boligblokker med til sammen 78 leiligheter i Dugnadsveien, oppført 1951–52.

Skauen borettslag, 11 boligblokker på fire etasjer med til sammen 264 leiligheter (88 av dem på ett rom) i Selvbyggerveien, oppført 1952–53.

Årvoll Vest borettslag, 14 fireetasjes boligblokker med til sammen 224 leiligheter i Bård skolemesters vei og Øivinds vei, oppført 1953–54.

Årvoll Øst borettslag, 12 fireetasjes boligblokker med til sammen 234 leiligheter i Rødbergveien og Årvollveien, oppført 1952–54.

Veslehaugen borettslag, et rekkehus med 10 enheter i Selvbyggerveien, oppført 1961.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 [[Fil:Aarvall.JPG|miniatyr|722x722px|''Småhus- og blokkbebyggelse på Årvoll fotografert i 2009. I høyre hjørne sees broen over Trondheimsveien ved Bjerke. - Foto Rart / Creative Commons'']]
-'''Årvoll''', boligstrøk mellom [[Disen (strøk)|Disen]] og [[Tonsenhagen/Rødberget|Tonsenhagen]], nord for [[Bjerke Travbane|Bjerkebanen]] og [[Trondheimsveien]] og oppover mot skogen, bydel [[Bjerke (bydel)|Bjerke]]; navn etter [[Årvoll (gård)|Årvoll gård]] som hadde jorder på sørsiden. Strøket bestod av enkelte villaer i landlige omgivelser nord for gården til 1950, da den store utbyggingen med rekkehus, boligblokker på fire etasjer og et punkthus på ni tok til i regi av [[USBL|Ungdommens Selvbyggerlag]]. Under krigen ble den tyske brakkeleiren [[Kranich]] anlagt i skogen øst for Årvollbekken. En stor del av boligbyggingen rundt 1950 ble utført på dugnad, disse husene ble tegnet av arkitekt Thomas Tostrup. USBL bestemte i 1952 å forlate ugnadsvirksomheten og gå over til industriell produksjon. [[Årvoll skole]] var planlagt allerede i 1947, men ble først åpnet 1955. Idrettsanlegg ved skolen. Tidligere hoppbakke i [[Årvollia (hoppbakke)|Årvollia]]. Årvoll senter, utbygd i 1950- og 1960-årene, ble erstattet av et nytt kombinert bolig- og forretningsbygg i 2014.  [[Årvolldammen]] åpnet i 1962.
+'''Årvoll''', boligstrøk mellom [[Disen (strøk)|Disen]] og [[Tonsenhagen/Rødberget|Tonsenhagen]], nord for [[Bjerke Travbane|Bjerkebanen]] og [[Trondheimsveien]] og oppover mot skogen, bydel [[Bjerke (bydel)|Bjerke]]; navn etter [[Årvoll (gård)|Årvoll gård]] som hadde jorder på sørsiden. Strøket bestod av enkelte villaer i landlige omgivelser nord for gården til 1950, da den store utbyggingen med rekkehus, boligblokker på fire etasjer og et punkthus på ni tok til i regi av [[USBL|Ungdommens Selvbyggerlag]]. Under krigen ble den tyske brakkeleiren [[Kranich]] anlagt i skogen øst for Årvollbekken. En stor del av boligbyggingen rundt 1950 ble utført på dugnad, disse husene ble tegnet av arkitekt Thomas Tostrup. USBL bestemte i 1952 å forlate ugnadsvirksomheten og gå over til industriell produksjon. Dette skjedde først med borettslaget ''Årvoll Ves''t.
+[[Årvoll skole]] var planlagt allerede i 1947, men ble først åpnet 1955. Idrettsanlegg ved skolen. Tidligere vardet en  hoppbakke i [[Årvollia (hoppbakke)|Årvollia]]. Årvoll senter, utbygd i 1950- og 1960-årene, ble erstattet av et nytt kombinert bolig- og forretningsbygg i 2014.  [[Årvolldammen]] åpnet i 1962.
 ''Stig borettslag'', 11 firemannsboliger i to og en halv etasje og med til sammen 44 leiligheter og 22 hybler i [[Selvbyggerveien]], innflytting fra august 1951.