Forskjell mellom versjoner av «Aker Elektrisitetsverk»
m |
m |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Aker Elektrisitetsverk''', tidligere kommunalt energiselskap etablert i 1922, først i leide lokaler på [[Skøyen (strøk)|Skøyen]], fra 1934 i egen bygning på [[Volvat (strøk)|Volvat]], [[Borgenveien]] 2a, tidligere Sørkedalsveien 37 (ark. Kommunearkitekten i Aker). Administrasjonsbygningen hadde to etasjer, ved siden av var det en lagerbygning ved Borgenveien og en frittliggende funksjonærbolig. | '''Aker Elektrisitetsverk''', tidligere kommunalt energiselskap etablert i 1922, først i leide lokaler på [[Skøyen (strøk)|Skøyen]], fra 1934 i egen bygning på [[Volvat (strøk)|Volvat]], [[Borgenveien]] 2a, tidligere Sørkedalsveien 37 (ark. Kommunearkitekten i Aker). Administrasjonsbygningen hadde to etasjer, ved siden av var det en lagerbygning ved Borgenveien og en frittliggende funksjonærbolig. | ||
| − | Hovedtilførselen av kraft kom fra kraftverkene Kykkelsrud og Rånåsfoss i Glomma og Nore i Numedalslågen. Hovedtransformatorstasjonene lå på [[Kastellet (strøk)|Kastellet]], [[Bryn (strøk)|Bryn]], [[Tonsen (strøk)|Tonsen]], [[Grorud (strøk)|Grorud]], [[Korsvoll (strøk)|Korsvoll]], [[Ris (strøk)|Ris]], [[Volvat (strøk)|Volvat,]] [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] og [[Lilleaker (strøk)|Lilleaker]]. Aker Elektrisitetsverk overtok den elektriske veibelysningen, som fra 1909 hadde vært bekostet av lokale velforeninger med kommunale bidrag. Antall abonnementer steg fra 7242 i 1922 til 37 160 i 1947. Det ble under hele driftsperioden benyttet leid kraft | + | Hovedtilførselen av kraft kom fra kraftverkene Kykkelsrud og Rånåsfoss i Glomma og Nore i Numedalslågen. Hovedtransformatorstasjonene lå på [[Kastellet (strøk)|Kastellet]], [[Bryn (strøk)|Bryn]], [[Tonsen (strøk)|Tonsen]], [[Grorud (strøk)|Grorud]], [[Korsvoll (strøk)|Korsvoll]], [[Ris (strøk)|Ris]], [[Volvat (strøk)|Volvat,]] [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] og [[Lilleaker (strøk)|Lilleaker]]. Aker Elektrisitetsverk overtok den elektriske veibelysningen, som fra 1909 hadde vært bekostet av lokale velforeninger med kommunale bidrag. Antall abonnementer steg fra 7242 i 1922 til 37 160 i 1947. Det ble under hele driftsperioden benyttet leid kraft. |
''Historikk:'' | ''Historikk:'' | ||
| − | Det første elektriske anlegget i Aker ble bygd av [[Elektrisk Bureau]] og installert hos [[Nydalens Compagnie]] i 1883, neste anlegg kom senere samme år hos Hegholmen Skibsverft på [[Heggholmen]]. Den første kraften ble i 1903 overført (til [[Bestum (strøk)|Bestum-distriktet]]) av A/S Glommens Træsliberi fra den nyanlagte Kykkelsrud kraftstasjon. Kykkelsrud (fra 1910 eid av [[Hafslund]]) stod for all levering til Aker kommune inntil 1922, da den selvstendige kommunale bedriften Aker Elektrisitetsverk begynte sin virksomhet og overtok ledningsnettet. | + | Det første elektriske anlegget i Aker ble bygd av [[Elektrisk Bureau]] og installert hos [[Nydalens Compagnie]] i 1883, neste anlegg kom senere samme år hos Hegholmen Skibsverft på [[Heggholmen]]. Den første kraften ble i 1903 overført (til [[Bestum (strøk)|Bestum-distriktet]]) av A/S Glommens Træsliberi fra den nyanlagte Kykkelsrud kraftstasjon. Kykkelsrud (fra 1910 eid av [[Hafslund]]) stod for all levering til Aker kommune inntil 1922, da den selvstendige kommunale bedriften Aker Elektrisitetsverk begynte sin virksomhet og overtok ledningsnettet. Etter kommunesammenslutningen med Oslo i 1948 gikk Aker Elektrisitetsverk inn i [[Oslo Lysverker]]. |
== Referanser i denne artikkelen == | == Referanser i denne artikkelen == | ||
Revisjonen fra 6. feb. 2018 kl. 16:40
Aker Elektrisitetsverk, tidligere kommunalt energiselskap etablert i 1922, først i leide lokaler på Skøyen, fra 1934 i egen bygning på Volvat, Borgenveien 2a, tidligere Sørkedalsveien 37 (ark. Kommunearkitekten i Aker). Administrasjonsbygningen hadde to etasjer, ved siden av var det en lagerbygning ved Borgenveien og en frittliggende funksjonærbolig.
Hovedtilførselen av kraft kom fra kraftverkene Kykkelsrud og Rånåsfoss i Glomma og Nore i Numedalslågen. Hovedtransformatorstasjonene lå på Kastellet, Bryn, Tonsen, Grorud, Korsvoll, Ris, Volvat, Skøyen og Lilleaker. Aker Elektrisitetsverk overtok den elektriske veibelysningen, som fra 1909 hadde vært bekostet av lokale velforeninger med kommunale bidrag. Antall abonnementer steg fra 7242 i 1922 til 37 160 i 1947. Det ble under hele driftsperioden benyttet leid kraft.
Historikk:
Det første elektriske anlegget i Aker ble bygd av Elektrisk Bureau og installert hos Nydalens Compagnie i 1883, neste anlegg kom senere samme år hos Hegholmen Skibsverft på Heggholmen. Den første kraften ble i 1903 overført (til Bestum-distriktet) av A/S Glommens Træsliberi fra den nyanlagte Kykkelsrud kraftstasjon. Kykkelsrud (fra 1910 eid av Hafslund) stod for all levering til Aker kommune inntil 1922, da den selvstendige kommunale bedriften Aker Elektrisitetsverk begynte sin virksomhet og overtok ledningsnettet. Etter kommunesammenslutningen med Oslo i 1948 gikk Aker Elektrisitetsverk inn i Oslo Lysverker.
Referanser i denne artikkelen
Elektrisk Bureau, Hafslund, Nydalens Compagnie, Oslo Lysverker