Aker sykehus

Aker sykehus, Trondheimsveien 235, er fra 2009 en del av Oslo universitetssykehus. Det hadde 287 senger i 2010.

Organisering.

Sykehuset har frem til 2011 oppgaver som lokalsykehus og regionsykehus. Sykehuset er lokalsykehus for bydelene Alna og Bjerke, samt Follokommunene Oppegård, Ski, Nesodden, Vestby, Ås og Frogn og har kirurgiansvar for Lovisenberg sektor. Sykehuset har også enkelte regionoppgaver for Helse Sør-Øst .

Sykehuset er fra 1. januar 2009 fusjonert med Rikshospitalet og Ullevål sykehus til Oslo universitetssykehus HF. 2010 vedtok styret i Oslo universitetssykehus å anbefale overfor sin eier at virksomheten ved gamle Aker sykehus skal avvikles, idet aktiviteten i løpet av de neste årene vil bli overført til hhv. Akershus universitetssykehus på Lørenskog, samt øvrige driftsenheter innen Oslo universitetssykehus HF. En endelig avgjørelse om dette må eventuelt fattes av helsestatsråden i foretaksmøte med Helse Sør-Øst RHF; dette var ikke avgjort høsten 2010. Aker sykehus er vedtatt nedlagt, men er i skrivende stund fremdeles i drift.

Historikk.

Sykehuset er oppført på eiendommene Tonsen og Nordre Sinsen som Aker herred kjøpte i hhv. 1885 og 1910. 1887 opprettet Aker herred fattiggård på Tonsen gård. Det gamle sykehuset på Neubergløkken ble nedlagt 1895 og flyttet til Tonsen gård, og det nye Aker sykehus ble tatt i bruk 1. juli samme år.

Fra 1899 hadde Norske Kvinners sanitetsforening avtale med sykehuset om å holde sykepleiersker. Ved utvidelsen 1924 kunne ikke foreningen lenger påta seg dette ansvaret, og sykehuset vedtok å opprette en egen treårig sykepleierhøgskole. Sykehuset hadde også i en periode egen skole for barsel- og spedbarnspleiere. Aker hjelpepleierskole ble 1986 slått sammen med Hammersborg hjelpepleierskole til Østre Aker videregående skole (nå en del av Holtet videregående skole). Vor Frue Hospital ble administrert av Aker sykehus’ direktør 1979–96. Solvang sykehjem, som ble drevet i nær tilknytning til Aker sykehus, sorterer nå under bydel Alna.

Helt frem til 1940 var gårdsdriften på Tonsen en viktig del av sykehusets økonomiske grunnlag. Oslo kommune overtok driften ved sammenslutningen av Aker og Oslo 1948. Utvidelser er foretatt i flere byggeperioder, ved arkitekt Victor Nordan 1912–14 da det ble oppført administrasjonsbygg, og 1919–25 da sykehuset fikk ny kirurgisk og epidemisk avdeling, og i årene etter den annen verdenskrig.

Krigsårene.

Ved krigsutbruddet 9. april 1940 hadde sykehuset 476 pasienter. Ganske snart etter at tyskerne hadde inntatt hovedstaden, fikk sykehuset beskjed om at de tyske militære myndighetene ville overta sykehuset. Alle avdelinger, unntatt tuberkuloseavdelingen, måtte ut innen 1. mai, for fra da av ble sykehuset beslaglagt. Pasientene ble først overført til andre sykehus samt Tåsen skole, deretter til Berg skole som ble stilt til disposisjon som sykehus.

Tyskernes Sinzen Kriegslazarett 901 var et sykehus for tyske soldater i Norge og sårede fra ulike frontavsnitt samt sårede eller syke soldater i tysk krigsfangenskap. I de fem årene tyskerne disponerte sykehuset gjennomførte de en betydelig byggevirksomhet for å få det stort nok til sine behov. De bygde i alt elleve bygg, blant annet en stor tre–fireetasjes murbygning sør på området, en teglsteinsbygning på tre etasjer ved hovedinngangen fra Trondheimsveien, flere brakker og lagerskur. Til disse byggearbeidene ble det brukt sovjetiske krigsfanger som hørte til en Aussenkommando av Stalag 303. De bodde i svalgangsbygningen på Tonsen gård. 13. april 1945 var de 24 mann. De halvannenetasjes sykehusbrakkene øst i området mot Sinsenveien ble brukt for militært personell med veneriske sykdommer, og var bygd etter mønster av tilsvarende sykehusanlegg i Tyskland. I tillegg ble Sinsen folkeskole og Sinsen høyere skole tatt i bruk som sykehus. Det ble også laget underjordiske ganger, tilfluktsrom og bunkerser. Ikke alle nybyggene var ferdige da krigen sluttet. Da hadde sykehuset ca. 2000 pasienter og tyske soldater innlosjert.

7. mai 1945 ble sykehuset overtatt av norske og allierte tropper. En stor del av de tyske pasientene ble overført til Helgelandsmoen ved Hønefoss, slik at sykehuset kunne settes i stand og pasientene på Berg skole flyttes tilbake til Aker. Men først måtte istandsettelse og rengjøring til. 120 landsvikdømte kvinner fra Bredtvedt fengsel deltok i rengjøringsarbeidet. I midten av juni var allierte tropper og mannskaper fra Milorg forlagt på sykehuset. 24 tyske soldater var fremdeles innkvartert i leiren. 16. juli 1945 kunne sykehuset gjenåpnes, deretter startet tilbaketransporten fra Berg skole. Den indremedisinske avdelingen og sykepleieskolen og elevhjemmet flyttet inn i tyskernes største nybygning.

Tre av de tyske bygningene, deriblant brakkene oppført for venerisk syke, er bevart på sykehusområdet. Brakkene som nå brukes som asylmottak, er fredet. De er enestående i Norge og sjeldne i Europa.

Etterkrigstiden.

1962 fikk medisinsk avdeling nybygg, 1975 ble utvidelsen av fødeavdelingen og gynekologisk avdeling ferdig, samtidig ble Legevakt Øst tatt i bruk og ny kirurgisk avdeling åpnet.

I 1996 ble Gaustad sykehus lagt inn under Aker. I 1998 ble barneklinikken på Aker sykehus slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. Barneklinikken på Aker sykehus ble samtidig nedlagt. 1999 ble bl.a. all virksomhet ved gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus.

Referanser i denne artikkelen

Gaustad sykehus, Neubergløkken, Oslo, Vor Frue Hospital

Referanser til denne artikkelen

Kolderups vei, Trondheimsveien