Forskjell mellom versjoner av «Ankerløkken»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Ankerløkken,''' | + | '''Ankerløkken,''' løkke ved det senere [[Ankertorget]], opprinnelig kalt ''Trælevolden'', senere ''Hausmannsløkken'', og var en samling av mange små løkker. |
| − | Den sørlige og største delen av Ankerløkken ble i 1823 solgt til grosserer N. O. Young, og inngikk sammen med hans andre eiendommer i strøket i [[Youngsløkken]]. | + | På begynnelsen av 1700-tallet var Ankerløkken en del av [[Mangelsgården|Mangelsgårdens]] store eiendom. 1753 solgte gårdens eier general Fredrik Ferdinand Hausmann 12 løkker og 2 ødetomter til Gustavus Strømboe. Disse utgjorde brorparten av den senere Ankerløkken, som få år senere ble kjøpt av Karen og Christian Ancher, som løkken så fikk navn etter. Fra dem gikk løkken over til sønnen Peder Anker på [[Bogstad gård|Bogstad]]. Han solgte partiet mellom nåværende [[Hausmanns gate]] og [[Akerselva]] til kommunen. Bygningene på denne delen av løkken (ved nåværende Hausmanns gate 16) ble 1831 tatt i bruk som skolehus for [[Fjerdingen]]<nowiki/>s skoledistrikt; i 1840-årene flyttet den såkalte «vekselskolen» (senere [[Møllergata skole|Møllergadens Skole]]) også inn her. Under den store koleraepidemien 1833 ble skolebygningen brukt som epidemilasarett, og det omliggende området ble lagt ut til kirkegård ([[Ankerløkken Kirkegaard]]). Etter at skolen 1861 flyttet til ny bygning i [[Møllergata]] ble det gamle skolehuset på ny tatt i bruk som epidemilasarett (Ankerløkkens Sygehus), 1888–1918 interneringslokale for Sundhedskommissionen. Revet 1918. Kirkegården ble nedlagt 1878, en del av grunnen ble innlemmet i [[Gassverket.|Gassverket]], resten ble 1880–82 utlagt til Ankertorget. |
| + | |||
| + | Den sørlige og største delen av Ankerløkken ble i 1823 solgt til grosserer N. O. Young, og inngikk sammen med hans andre eiendommer i strøket i [[Youngsløkken]]. Nå ligger [[Stiftelsen Anker Studentboliger og Hotel]] på tomten. | ||
[[Kategori:Løkker]] | [[Kategori:Løkker]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. nov. 2018 kl. 19:37
Ankerløkken, løkke ved det senere Ankertorget, opprinnelig kalt Trælevolden, senere Hausmannsløkken, og var en samling av mange små løkker.
På begynnelsen av 1700-tallet var Ankerløkken en del av Mangelsgårdens store eiendom. 1753 solgte gårdens eier general Fredrik Ferdinand Hausmann 12 løkker og 2 ødetomter til Gustavus Strømboe. Disse utgjorde brorparten av den senere Ankerløkken, som få år senere ble kjøpt av Karen og Christian Ancher, som løkken så fikk navn etter. Fra dem gikk løkken over til sønnen Peder Anker på Bogstad. Han solgte partiet mellom nåværende Hausmanns gate og Akerselva til kommunen. Bygningene på denne delen av løkken (ved nåværende Hausmanns gate 16) ble 1831 tatt i bruk som skolehus for Fjerdingens skoledistrikt; i 1840-årene flyttet den såkalte «vekselskolen» (senere Møllergadens Skole) også inn her. Under den store koleraepidemien 1833 ble skolebygningen brukt som epidemilasarett, og det omliggende området ble lagt ut til kirkegård (Ankerløkken Kirkegaard). Etter at skolen 1861 flyttet til ny bygning i Møllergata ble det gamle skolehuset på ny tatt i bruk som epidemilasarett (Ankerløkkens Sygehus), 1888–1918 interneringslokale for Sundhedskommissionen. Revet 1918. Kirkegården ble nedlagt 1878, en del av grunnen ble innlemmet i Gassverket, resten ble 1880–82 utlagt til Ankertorget.
Den sørlige og største delen av Ankerløkken ble i 1823 solgt til grosserer N. O. Young, og inngikk sammen med hans andre eiendommer i strøket i Youngsløkken. Nå ligger Stiftelsen Anker Studentboliger og Hotel på tomten.