Forskjell mellom versjoner av «Sagene skole»

Revisjonen fra 13. apr. 2019 kl. 16:47

Sagene skole, Biermanns gate 2, barne- og ungdomsskole (1–10). Skolen er en av de eldste i Oslo, opprettet 1741 som den første faste almueskole i Aker, 1796 delt i Vestre og Østre Sagene skoler. Christiania by betalte lønn for læreren på Vestre Sagene, der det gikk barn som sognet til Aker, men bodde på byens grunn. Vestre Sagene skole holdt opprinnelig til i Biermannsgården, 1806–48 i Maridalsveien 84, Østre Sagene skole lå fra 1808 i Sandakerveien 3. Nordre Sagene skole ble opprettet 1843. Ved byutvidelsen 1859 kom alle tre skolene til å ligge på byens grunn. Elevene på Nordre Sagene skole ble 1861 overført til Storo skole i Aker, mens de to andre Sageneskolene ble slått sammen med Grünerløkkens skole og flyttet til ny bygning (ark. Jacob Wilhelm Nordan) reist på Monseløkken ved siden av Østre Sagene skole og åpnet 1861. Den nye bygningen ble utvidet (forlenget og påbygd én etasje) i 1880 (ark. Jacob Wilhelm og Victor Nordan). En ny, treetasjes bygning med mønstermurte teglfasader med tårn og karnapper i en blanding av nordisk nybarokk og nyklassisisme ble oppført som en hjørnebygning langs Sandakerveien og Holsts gate 1922–26 (ark. Byarkitekten).

Den gamle bygningen tilhørte Sagene lærerhøgskole 1945–92, senere har bl.a. skolefritidsordningen (Aktivitetsskolen) holdt til her. Bygningen ble rehabilitert 2000, og nå holder barnetrinnet og Skolefritidsordningen til her, mens ungdomstrinnet holder til i den nyeste bygningen. Skolen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

Reformpedagogen Anna Sethne (1872–1961) var skolens overlærer 1919–38. En byste av henne, utført av Emil Lie står i skolegården. I tiden frem til 1945 ble skolen ansett som Oslo kommunes «flaggskip» innen skolepolitikken. Skolen hadde de høyeste elevtallene i skolens historie rundt 1882 (1710 elever). På 2010-tallet var elevtallet rundt 560.

Skolen ble rekvirert av tyskerne 29. april 1940 og brukt som kaserne under hele krigen. Tyskerne kalte den Hubertus-Hof. I skolegården oppførte de en garasjebrakke og et lagerskur. Skolens undervisning foregikk en rekke forskjellige steder, blant annet i Holsts gate 1, i Biermannsgården i Maridalsveien, i Deichmanske bibliotek, i Blenda-salen på Lilleborg og i gamle Sagene Arbeidersamfunn i Arendalsgata 3. Fra mai til august 1945 ble skolen brukt av hjemmestyrkene.

Oslos første klasse med nynorsk som hovedmål ble opprettet på skolen i 1993, etter 2000 sank antallet nynorskelever, og klassen ble nedlagt. Mottaksgrupper. Skolen eier en egen leirskole, Vesle-Sagene, som ligger i Brandbu, Gran kommune.

Sagene Skoles Musikkorps stiftet 30. september 1905, gikk 1993 sammen med korpsene på Bjølsen og Lilleborg (Bjølsali), rundt 2006 eget skolekorps igjen.

Referanser i denne artikkelen

Biermannsgården, Sagene lærerhøgskole

Referanser til denne artikkelen

Biermanns gate

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Sagene skole''', [[Biermanns gate]] 2, barne- og ungdomsskole (1–10). Skolen er en av de eldste i Oslo, opprettet 1741 som den første faste almueskole i Aker, 1796 delt i Vestre og Østre Sagene skoler. Christiania by betalte lønn for læreren på Vestre Sagene, der det gikk barn som sognet til Aker, men bodde på byens grunn. Vestre Sagene skole holdt opprinnelig til i [[Biermannsgården]], 1806–48 i [[Maridalsveien]] 84, Østre Sagene skole lå fra 1808 i [[Sandakerveien]] 3. Nordre Sagene skole ble opprettet 1843. Ved byutvidelsen 1859 kom alle tre skolene til å ligge på byens grunn. Elevene på Nordre Sagene skole ble 1861 overført til Storo skole i Aker, mens de to andre Sageneskolene ble slått sammen med Grünerløkkens skole og flyttet til ny bygning (ark. Jacob Wilhelm Nordan) reist på Monseløkken ved siden av Østre Sagene skole og åpnet 1861. Den nye bygningen ble utvidet (forlenget og påbygd én etasje) i 1880 (ark. Jacob Wilhelm og Victor Nordan). Den tilhørte [[Sagene lærerhøgskole]] 1945–92, senere har bl.a. skolefritidsordningen (Aktivitetsskolen) holdt til her. Bygningen rehabilitert 2000. Barneskolen holder til i en bygning oppført 1922–26 (Byarkitekten). Skolen er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].
+'''Sagene skole''', [[Biermanns gate]] 2, barne- og ungdomsskole (1–10). Skolen er en av de eldste i Oslo, opprettet 1741 som den første faste almueskole i Aker, 1796 delt i Vestre og Østre Sagene skoler. Christiania by betalte lønn for læreren på Vestre Sagene, der det gikk barn som sognet til Aker, men bodde på byens grunn. Vestre Sagene skole holdt opprinnelig til i [[Biermannsgården]], 1806–48 i [[Maridalsveien]] 84, Østre Sagene skole lå fra 1808 i [[Sandakerveien]] 3. Nordre Sagene skole ble opprettet 1843. Ved byutvidelsen 1859 kom alle tre skolene til å ligge på byens grunn. Elevene på Nordre Sagene skole ble 1861 overført til Storo skole i Aker, mens de to andre Sageneskolene ble slått sammen med Grünerløkkens skole og flyttet til ny bygning (ark. Jacob Wilhelm Nordan) reist på Monseløkken ved siden av Østre Sagene skole og åpnet 1861. Den nye bygningen ble utvidet (forlenget og påbygd én etasje) i 1880 (ark. Jacob Wilhelm og Victor Nordan). En ny, treetasjes bygning med mønstermurte teglfasader med tårn og karnapper i en blanding av nordisk nybarokk og nyklassisisme ble oppført som en hjørnebygning langs Sandakerveien og [[Holsts gate]] 1922–26 (ark. Byarkitekten).
-Reformpedagogen Anna Sethne (1872–1961) var skolens overlærer 1919–38. En byste av henne, utført av Emil Lie står i skolegården. Skolen hadde de høyeste elevtallene i skolens historie rundt 1882 (1710 elever). På 2010-tallet var elevtallet rundt 560.
+Den gamle bygningen tilhørte [[Sagene lærerhøgskole]] 1945–92, senere har bl.a. skolefritidsordningen (Aktivitetsskolen) holdt til her. Bygningen ble rehabilitert 2000, og nå holder barnetrinnet og Skolefritidsordningen til her, mens ungdomstrinnet holder til i den nyeste bygningen. Skolen er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].
+Reformpedagogen Anna Sethne (1872–1961) var skolens overlærer 1919–38. En byste av henne, utført av Emil Lie står i skolegården. I tiden frem til 1945 ble skolen ansett som Oslo kommunes «flaggskip» innen skolepolitikken. Skolen hadde de høyeste elevtallene i skolens historie rundt 1882 (1710 elever). På 2010-tallet var elevtallet rundt 560.
 Skolen ble rekvirert av tyskerne 29. april 1940 og brukt som kaserne under hele krigen. Tyskerne kalte den ''Hubertus-Hof''. I skolegården oppførte de en garasjebrakke og et lagerskur. Skolens undervisning foregikk en rekke forskjellige steder, blant annet i [[Holsts gate]] 1, i [[Biermannsgården]] i [[Maridalsveien]], i [[Deichmanske bibliotek]], i Blenda-salen på [[Lilleborg AS|Lilleborg]] og i gamle [[Sagene Arbeidersamfunn]] i [[Arendalsgata]] 3. Fra mai til august 1945 ble skolen brukt av hjemmestyrkene.