Forskjell mellom versjoner av «Kulturkirken Jakob»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 8: | Linje 8: | ||
Kirken ble oppført på [[Ankerløkken Kirkegaard]] av oransjefarget murstein i nygotisk stil med slanke søyler og spissbuer, som gir den et høyreist og monumentalt preg. Arkitekt var stadskonduktør G. A. Bull. Den 8. oktober 1880 var kirken ferdig og ble innviet av biskop Essendrop. Som kirke hadde den 820 sitteplasser. Alterbildet er malt i Roma 1880–81 av Eilif Peterssen og fremstiller hyrdenes tilbedelse av Jesusbarnet. Etter at kirken ble nedlagt, ble det diskutert om altertavlen skulle flyttes til [[Grønland kirke]], noe det imidlertid ikke ble noe av, men salmetavlene ble flyttet dit. Av kunstnerisk utsmykning har kirken et relieff skåret i tre av Dagfin Werenskiold, anbrakt på galleribrystningen. Den fremstiller Jesus som den gode hyrde med barn og voksne omkring seg. Hjalmar Hansen har laget to relieffer til koret med fremstillinger av den korsfestede og den oppstandne Kristus. Alteret hadde sølvkors av Domenico Erdmann, utført av gullsmed Ottar Hval. | Kirken ble oppført på [[Ankerløkken Kirkegaard]] av oransjefarget murstein i nygotisk stil med slanke søyler og spissbuer, som gir den et høyreist og monumentalt preg. Arkitekt var stadskonduktør G. A. Bull. Den 8. oktober 1880 var kirken ferdig og ble innviet av biskop Essendrop. Som kirke hadde den 820 sitteplasser. Alterbildet er malt i Roma 1880–81 av Eilif Peterssen og fremstiller hyrdenes tilbedelse av Jesusbarnet. Etter at kirken ble nedlagt, ble det diskutert om altertavlen skulle flyttes til [[Grønland kirke]], noe det imidlertid ikke ble noe av, men salmetavlene ble flyttet dit. Av kunstnerisk utsmykning har kirken et relieff skåret i tre av Dagfin Werenskiold, anbrakt på galleribrystningen. Den fremstiller Jesus som den gode hyrde med barn og voksne omkring seg. Hjalmar Hansen har laget to relieffer til koret med fremstillinger av den korsfestede og den oppstandne Kristus. Alteret hadde sølvkors av Domenico Erdmann, utført av gullsmed Ottar Hval. | ||
| − | De tre klokkene er støpt av Det Hermannske Støperi i Memmingen, men er nå ute av drift. Orgelet var bygd av orgelbygger A. Nielsen | + | De tre klokkene er støpt av Det Hermannske Støperi i Memmingen, men er nå ute av drift. Orgelet var bygd av orgelbygger A. Nielsen og utvidet i 1934 av orgelbygger Jørgensen. Alle orgelpipene og andre omsettelige deler av orgelet ble stålet i løpet av årene kirken sto ubrukt (1985-2000). |
Da skolerådmannen 1964 foreslo å nedlegge Jakob menighet i forbindelse med at det skulle opprettes nye menigheter i det tidligere Aker, ble det på kort tid samlet inn 6000 protestunderskrifter. Støttet av Oslo biskop anbefalte Domkirkens menighetsråd 1985 å rive kirken fordi det ikke var grunnlag for kirkelig bruk. [[Riksantikvaren]], [[Byantikvaren]], [[Fortidsminneforeningen]], [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]] og Oslo menigheters fellesråd ønsket imidlertid kirkebygget fredet, noe det ble i 1992. | Da skolerådmannen 1964 foreslo å nedlegge Jakob menighet i forbindelse med at det skulle opprettes nye menigheter i det tidligere Aker, ble det på kort tid samlet inn 6000 protestunderskrifter. Støttet av Oslo biskop anbefalte Domkirkens menighetsråd 1985 å rive kirken fordi det ikke var grunnlag for kirkelig bruk. [[Riksantikvaren]], [[Byantikvaren]], [[Fortidsminneforeningen]], [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]] og Oslo menigheters fellesråd ønsket imidlertid kirkebygget fredet, noe det ble i 1992. | ||
Revisjonen fra 1. jun. 2019 kl. 15:23
Jakob kirke, nå Kulturkirken Jakob, Hausmanns gate 14, tidligere sognekirke for Jakob menighet, som ble opprettet 1875 og nedlagt 1985. Kirken sto ferdig i 1880 og ligger ved det tidligere Ankertorget med vestfront og inngang fra Hausmanns gate. Plassen mellom kriken og Torggata fikk i 2011 navnet Ingrid Bjerkås' plass etter Norges første kvinnelige prest.
Kulturkirken Jakob ble etablert i 2000, og Kirkelig Kulturverksted flyttet inn med administrasjon og sin virksomhet i form av forestillinger, utstillinger, konserter og plate- og TV-innspillinger, og kveldsgudstjenester sammen med studentprestene. Kirken brukes også som selskapslokale, og f.eks. til bryllup og gravferd med etterfølgende sosialt samvær. Innvendig er alle benker i kirkeskipet erstattet med flyttbare stoler og plattinger, mens alter, altertavle og prekestol er beholdt på sin opprinnelige plass. Digitalt orgel fra 20..? Kirkeuret i tårnet er ute av drift.
Historikk
Kirken ble oppført på Ankerløkken Kirkegaard av oransjefarget murstein i nygotisk stil med slanke søyler og spissbuer, som gir den et høyreist og monumentalt preg. Arkitekt var stadskonduktør G. A. Bull. Den 8. oktober 1880 var kirken ferdig og ble innviet av biskop Essendrop. Som kirke hadde den 820 sitteplasser. Alterbildet er malt i Roma 1880–81 av Eilif Peterssen og fremstiller hyrdenes tilbedelse av Jesusbarnet. Etter at kirken ble nedlagt, ble det diskutert om altertavlen skulle flyttes til Grønland kirke, noe det imidlertid ikke ble noe av, men salmetavlene ble flyttet dit. Av kunstnerisk utsmykning har kirken et relieff skåret i tre av Dagfin Werenskiold, anbrakt på galleribrystningen. Den fremstiller Jesus som den gode hyrde med barn og voksne omkring seg. Hjalmar Hansen har laget to relieffer til koret med fremstillinger av den korsfestede og den oppstandne Kristus. Alteret hadde sølvkors av Domenico Erdmann, utført av gullsmed Ottar Hval.
De tre klokkene er støpt av Det Hermannske Støperi i Memmingen, men er nå ute av drift. Orgelet var bygd av orgelbygger A. Nielsen og utvidet i 1934 av orgelbygger Jørgensen. Alle orgelpipene og andre omsettelige deler av orgelet ble stålet i løpet av årene kirken sto ubrukt (1985-2000).
Da skolerådmannen 1964 foreslo å nedlegge Jakob menighet i forbindelse med at det skulle opprettes nye menigheter i det tidligere Aker, ble det på kort tid samlet inn 6000 protestunderskrifter. Støttet av Oslo biskop anbefalte Domkirkens menighetsråd 1985 å rive kirken fordi det ikke var grunnlag for kirkelig bruk. Riksantikvaren, Byantikvaren, Fortidsminneforeningen, Oslo Byes Vel og Oslo menigheters fellesråd ønsket imidlertid kirkebygget fredet, noe det ble i 1992.