Forskjell mellom versjoner av «Løren gård»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Løren''', gård med gnr. 124/1, lå ved krysset [[Lørenvangen]]/[[Lørenfaret]], med adresse [[Lørenfaret]] 3. Navnet kommer av norrønt ''leirr'', leire, og ''vin'', naturlig eng. Gården nevnes første gang 1370. Den ble senere lagt under [[Mariakirken|Mariakirkens]] prosti (Norges kansler). En del ble solgt 1663, og 1676 arvet Karen Toller hele gården. I 1803 var våningshuset blåmalt, noe som var svært uvanlig på denne tiden fordi blåmaling, som bare kunne fremstilles av kobolt, var den dyreste malingen. Fra 1895 var gården eid av Ragnvald Holmen (1871–1947). Hovedbølet bestod av et tun med fire bygninger, et halvannen etasjes våningshus i sveitserstil med stor sveitserveranda mot hagen i sør, på vestsiden av tunet lå et stabbur, i nord en lang drengestue og i øst en stor låve med en grunnflate på 690 m². Gårdsanlegget ble revet i 1971 og erstattet av en kontorblokk for Norema. | '''Løren''', gård med gnr. 124/1, lå ved krysset [[Lørenvangen]]/[[Lørenfaret]], med adresse [[Lørenfaret]] 3. Navnet kommer av norrønt ''leirr'', leire, og ''vin'', naturlig eng. Gården nevnes første gang 1370. Den ble senere lagt under [[Mariakirken|Mariakirkens]] prosti (Norges kansler). En del ble solgt 1663, og 1676 arvet Karen Toller hele gården. I 1803 var våningshuset blåmalt, noe som var svært uvanlig på denne tiden fordi blåmaling, som bare kunne fremstilles av kobolt, var den dyreste malingen. Fra 1895 var gården eid av Ragnvald Holmen (1871–1947). Hovedbølet bestod av et tun med fire bygninger, et halvannen etasjes våningshus i sveitserstil med stor sveitserveranda mot hagen i sør, på vestsiden av tunet lå et stabbur, i nord en lang drengestue og i øst en stor låve med en grunnflate på 690 m². Gårdsanlegget ble revet i 1971 og erstattet av en kontorblokk for Norema. | ||
| − | + | Husmannsplassen [[Lørenskog (plass)|Lørenskog]] øverst i [[Maridalen]], ved [[Greveveien]] nord for [[Movann|Nordre Movann]] var opprinnelig seter for Løren gård, men den ble plass under [[Nordmarksgodset]] på 1600-tallet. | |
| + | |||
| + | [[Lørenseter]] i [[Nordmarka]], øst for [[Blankvann]], ble seter for Løren gård da Lørens opprinnelige seter og skog, Lørenskog, kom inn under Nordmarksgodset. | ||
| + | |||
[[Kategori:Gårder]] | [[Kategori:Gårder]] | ||
[[Kategori:Tidligere bygninger]] | [[Kategori:Tidligere bygninger]] | ||
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
Revisjonen fra 11. sep. 2020 kl. 11:54
Løren, gård med gnr. 124/1, lå ved krysset Lørenvangen/Lørenfaret, med adresse Lørenfaret 3. Navnet kommer av norrønt leirr, leire, og vin, naturlig eng. Gården nevnes første gang 1370. Den ble senere lagt under Mariakirkens prosti (Norges kansler). En del ble solgt 1663, og 1676 arvet Karen Toller hele gården. I 1803 var våningshuset blåmalt, noe som var svært uvanlig på denne tiden fordi blåmaling, som bare kunne fremstilles av kobolt, var den dyreste malingen. Fra 1895 var gården eid av Ragnvald Holmen (1871–1947). Hovedbølet bestod av et tun med fire bygninger, et halvannen etasjes våningshus i sveitserstil med stor sveitserveranda mot hagen i sør, på vestsiden av tunet lå et stabbur, i nord en lang drengestue og i øst en stor låve med en grunnflate på 690 m². Gårdsanlegget ble revet i 1971 og erstattet av en kontorblokk for Norema.
Husmannsplassen Lørenskog øverst i Maridalen, ved Greveveien nord for Nordre Movann var opprinnelig seter for Løren gård, men den ble plass under Nordmarksgodset på 1600-tallet.
Lørenseter i Nordmarka, øst for Blankvann, ble seter for Løren gård da Lørens opprinnelige seter og skog, Lørenskog, kom inn under Nordmarksgodset.