Forskjell mellom versjoner av «Kampen (strøk)»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Kampen''', sogn og boligstrøk mellom [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] og [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] i bydel [[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]]. Opprinnelig var dette en bergkolle ''(kamp)'' og utmark, delt mellom gården [[Bergsløkken]], som opprinnelig hadde den nordligste delen med eiendommen [[Utsikten (løkke)|Utsikten]], og de to Kampen-eiendommene som var utskilt fra [[Oslo Ladegård|Ladegården]]. I siste halvdel av 1700-tallet holdt borgernes militære avdelinger øvelser her, og navnet kan også komme av ''campament'' i betydningen militærleir. Fra 1795 ble de militære aktivitetene flyttet til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]]. | '''Kampen''', sogn og boligstrøk mellom [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] og [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] i bydel [[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]]. Opprinnelig var dette en bergkolle ''(kamp)'' og utmark, delt mellom gården [[Bergsløkken]], som opprinnelig hadde den nordligste delen med eiendommen [[Utsikten (løkke)|Utsikten]], og de to Kampen-eiendommene som var utskilt fra [[Oslo Ladegård|Ladegården]]. I siste halvdel av 1700-tallet holdt borgernes militære avdelinger øvelser her, og navnet kan også komme av ''campament'' i betydningen militærleir. Fra 1795 ble de militære aktivitetene flyttet til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]]. | ||
| − | Området ble utstykket fra 1820-årene, bebyggelsen rundt høyden begynte etter byutvidelsen i 1859. Kampen lå like utenfor bygrensen, hvor det kunne bygges uten murtvang. En del av de mange små trehusene brant i 1879, hvoretter branntomten ble brukt som kirketomt. Men trehusbebyggelsen er fremdeles med på å gi Kampen særpreg. | + | Området ble utstykket fra 1820-årene, bebyggelsen rundt høyden begynte etter byutvidelsen i 1859. Kampen lå like utenfor bygrensen, hvor det kunne bygges uten murtvang. En del av de mange små trehusene brant i 1879, hvoretter branntomten ble brukt som kirketomt. Men trehusbebyggelsen er fremdeles med på å gi Kampen særpreg. |
| − | Kampen ble innlemmet i byen i 1878. Etter brannen fikk strøket reguleringsplan. [[Nannestadgata]] skulle være utsiktsgate fra [[Kampen kirke|kirken]] (ferdig 1882) mot [[Akershus slott og festning|Akershus]] slott. I 1890-årene ble det reist en rekke fireetasjes leiegårder. I 1930-årene ble det i regi av Kampens Byggeselskap oppført et større antall boligblokker i tegl, der [[Christiania Staalværk]] tidligere hadde ligget. En del av den gamle trehusbebyggelsen i [[Brinken]] ble revet og erstattet av nyere hus i 1980-årene. Det meste av den nyere bebyggelsen ble imidlertid oppført mellom eksisterende hus og på gamle industritomter. I motsetning til Vålerenga og [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]] er trehusbebyggelsen på Kampen ikke underlagt regulering til bevaring. Mange bygninger er likevel i holdt i god hevd. | + | En rekke av gatene på Kampen har navn etter steder og kommuner i Norge: [[Bøgata|Bøgata,]] [[Nittedalgata]], [[Sørumgata]], [[Skedsmogata]], [[Norderhovgata]], [[Nannestadgata]], [[Ullensakergata]], [[Hurdalsgata]] og [[Hølandsgata]]. |
| + | |||
| + | Kampen ble innlemmet i byen i 1878. Etter brannen fikk strøket reguleringsplan. [[Nannestadgata]] skulle være utsiktsgate fra [[Kampen kirke|kirken]] (ferdig 1882) mot [[Akershus slott og festning|Akershus]] slott. I 1890-årene ble det reist en rekke fireetasjes leiegårder. I 1930-årene ble det i regi av ''Kampens Byggeselskap'' oppført et større antall boligblokker i tegl, der [[Christiania Staalværk]] tidligere hadde ligget. En del av den gamle trehusbebyggelsen i [[Brinken]] ble revet og erstattet av nyere hus i 1980-årene. Det meste av den nyere bebyggelsen ble imidlertid oppført mellom eksisterende hus og på gamle industritomter. I motsetning til Vålerenga og [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]] er trehusbebyggelsen på Kampen ikke underlagt regulering til bevaring. Mange bygninger er likevel i holdt i god hevd. | ||
[[Kategori:Strøk]] | [[Kategori:Strøk]] | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
{{#coordinates:primary|59.9119094|10.7816135|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary|59.9119094|10.7816135|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Revisjonen fra 10. nov. 2020 kl. 16:15
Kampen, sogn og boligstrøk mellom Tøyen og Vålerenga i bydel Gamle Oslo. Opprinnelig var dette en bergkolle (kamp) og utmark, delt mellom gården Bergsløkken, som opprinnelig hadde den nordligste delen med eiendommen Utsikten, og de to Kampen-eiendommene som var utskilt fra Ladegården. I siste halvdel av 1700-tallet holdt borgernes militære avdelinger øvelser her, og navnet kan også komme av campament i betydningen militærleir. Fra 1795 ble de militære aktivitetene flyttet til Etterstad.
Området ble utstykket fra 1820-årene, bebyggelsen rundt høyden begynte etter byutvidelsen i 1859. Kampen lå like utenfor bygrensen, hvor det kunne bygges uten murtvang. En del av de mange små trehusene brant i 1879, hvoretter branntomten ble brukt som kirketomt. Men trehusbebyggelsen er fremdeles med på å gi Kampen særpreg.
En rekke av gatene på Kampen har navn etter steder og kommuner i Norge: Bøgata, Nittedalgata, Sørumgata, Skedsmogata, Norderhovgata, Nannestadgata, Ullensakergata, Hurdalsgata og Hølandsgata.
Kampen ble innlemmet i byen i 1878. Etter brannen fikk strøket reguleringsplan. Nannestadgata skulle være utsiktsgate fra kirken (ferdig 1882) mot Akershus slott. I 1890-årene ble det reist en rekke fireetasjes leiegårder. I 1930-årene ble det i regi av Kampens Byggeselskap oppført et større antall boligblokker i tegl, der Christiania Staalværk tidligere hadde ligget. En del av den gamle trehusbebyggelsen i Brinken ble revet og erstattet av nyere hus i 1980-årene. Det meste av den nyere bebyggelsen ble imidlertid oppført mellom eksisterende hus og på gamle industritomter. I motsetning til Vålerenga og Rodeløkka er trehusbebyggelsen på Kampen ikke underlagt regulering til bevaring. Mange bygninger er likevel i holdt i god hevd.