Ljan gård

Ljan, flere gårder med gnr. 185, 193 og 194, har navn etter et norrønt elvenavn Ljǫrn, betydningen er ukjent. Gården nevnes første gang 1308. I middelalderen var den delt i to, Østre og Vestre Ljan. I lensregnskapene fra 1600-tallet oppføres fire Ljansgårder. En av disse, Lille-Ljan, som tilhørte kronen er imidlertid ikke nevnt etter 1650. De tre andre gårdene er:

1. Øvre Ljan, gnr. 185, tidligere kalt Østre Ljan, beliggende på østsiden av Ljanselva. Det er ikke kjent nøyaktig hvor tunet til Øvre Ljan lå. Gården kan ha blitt lagt øde under svartedauden, uten at det ble tatt opp igjen noen bosetting der. Det går nemlig frem av en festeseddel fra 1712 at det da ikke hadde vært noen hus på Øvre Ljan på lang tid. Eiendommen tilhørte lenge sogneprestembetet i Christiania, men ble frasolgt dette i 1848. Øvre Ljan ble i lange tider brukt under og sammen med Nedre Ljan på den andre siden av Ljanselva og ble bygslet av eierne der. Eiendommen ble, etter flere fradelinger, solgt til firmaet M. & H. Ingier (ved Helle Ingier) i 1873 og ble en del av det såkalte Ljansgodset. Øvre Ljan ble kjøpt av Aker kommune i 1937, eiendommen hadde da bnr. 20. Jordveien til Øvre Ljan er det som i dag blir kalt for Hallagerjordene. Flere borettslag i den nordligste delen av drabantbyen Holmlia ligger på Øvre Ljans opprinnelige grunn. Øvre Ljan hadde én kjent husmannsplass, Slora, som ble fradelt som eget bruk i 1858 (senere matrikulert under gnr. 194, Nedre Ljan). Småbrukene Skovbakken, Rydningen og Ravnåsen ble fradelt i hhv. 1860, 1861 og 1862.

Øvre Ljan, gnr. 185/1, Herregårdsveien 40, tidligere kalt Østre Ljan, senere også Store Ljan. Gården tilhørte sogneprestembetet i Christiania, men ble frasolgt dette 1848. Gården ble kjøpt av Helle Ingier 1873, og fulgte siden Ljansgodset. Jordveien er dels nedbygd, dels lagt ut til friarealer. Bygningene står fortsatt og huser nå Bokollektiv Øst, drevet av Oslo kommune. En stor del av drabantbyen Holmlia ble bygd på gårdens tidligere grunn.

2. Nedre Ljan, gnr. 194/1, tidligere kalt Nordre og Vestre Ljan, var bondegods, og ble 1869 solgt til M. & H. Ingier og gikk inn i Ljansgodset. I lange perioder ble den drevet sammen med Holm gård. Alle hus er revet og gårdens beliggenhet er ukjent.

3. Stubljan, gnr. 193/1, lå ved Hvervenbukta. Gården var bondegods og ble utskilt fra Nedre Ljan omkring 1600. Den ble opprinnelig kalt Søndre Ljan, men fikk senere navn etter den første eieren, Christopher Nilssøn Stub. Omkring 1700 kom Stubljan på samme hånd som Hvitebjørngodset i Oppegård og dannet Ljansgodset, som hadde store landeiendommer. Peder Holter kjøpte gården 1765 og oppførte den hovedbygningen som stod til 1913, da gården brant ned. I 1786 kjøpte han Fløisbonn, som siden tilhørte Ljansgodset. Etter Holters død overtok enken, Maren Juel, og hennes tredje mann, statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz gården og solgte den i 1799 til Lars Ingier. Restene av gårds- og parkanlegget fra 1700-tallet er fredet, deriblant lysthuset i forblendet bindingsverk med mansardtak. To portnerboliger ved parkeringsplassen i Hvervenbukta, oppført 1898.