Forskjell mellom versjoner av «Maurtu gård»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Maurtu''', gård med gnr. 175/1, [[Maurtuveien]] 870, [[Klemetsrud (strøk)|Klemetsrud]], var bondegods i senmiddelalderen, senere eid av Christianiaborgere. På 1500- og 1600-tallet ble gården også kalt Grimsrud, men etter hvert ble Maurtu det dominerende navnet. Fra 1726 har gården vært bondeselveie. Gården hadde husmannsplassen [[Langbråten (plass) Maurtu|Langbråten]]. | + | '''Maurtu''', gård med gnr. 175/1, [[Maurtuveien]] 870, [[Klemetsrud (strøk)|Klemetsrud]], var bondegods i senmiddelalderen, senere eid av Christianiaborgere. På 1500- og 1600-tallet ble gården også kalt Grimsrud, men etter hvert ble Maurtu det dominerende navnet. Fra 1726 har gården vært bondeselveie. Gården hadde husmannsplassen [[Langbråten (plass) Maurtu|Langbråten]] og [[Kullebunden (plass) Maurtu|Kullebunden]]. |
I 1965 ble gården kjøpt av Oslo kommune. Den ble overtatt og drevet som barnebondegård av [[Urtehagen|Stiftelsen Urtehagen]] fra 2009. På grunn av anleggsarbeidene på [[Åsland (plass)|Åsland]] i forbindelse med byggingen av Follobanen, måtte barnebondegårdsvirksomheten flyttes til [[Godheim (plass)|Godheim]]. | I 1965 ble gården kjøpt av Oslo kommune. Den ble overtatt og drevet som barnebondegård av [[Urtehagen|Stiftelsen Urtehagen]] fra 2009. På grunn av anleggsarbeidene på [[Åsland (plass)|Åsland]] i forbindelse med byggingen av Follobanen, måtte barnebondegårdsvirksomheten flyttes til [[Godheim (plass)|Godheim]]. | ||
Nåværende revisjon fra 28. feb. 2025 kl. 08:30
Maurtu, gård med gnr. 175/1, Maurtuveien 870, Klemetsrud, var bondegods i senmiddelalderen, senere eid av Christianiaborgere. På 1500- og 1600-tallet ble gården også kalt Grimsrud, men etter hvert ble Maurtu det dominerende navnet. Fra 1726 har gården vært bondeselveie. Gården hadde husmannsplassen Langbråten og Kullebunden.
I 1965 ble gården kjøpt av Oslo kommune. Den ble overtatt og drevet som barnebondegård av Stiftelsen Urtehagen fra 2009. På grunn av anleggsarbeidene på Åsland i forbindelse med byggingen av Follobanen, måtte barnebondegårdsvirksomheten flyttes til Godheim.