Ullevålsalléen

Revisjon per 27. aug. 2018 kl. 19:05 av KAT (diskusjon | bidrag)

Ullevålsalléen, Ullevål Hageby, bydel Nordre Aker, fra Sognsveien til Jutulveien, den øverste delen av den gamle oppkjørselen til Ullevål gård. Veien var en del av Ullevålsveien til denne ble delt i to ved Sognsveiens fremførelse gjennom en skjæring, der trikken ble anlagt. Navnet vedtatt 1918. I den nederste delen blokkbebyggelse opprinnelig bygd for ansatte på Ullevål sykehus.

Bygninger m.m.:

8. En trevilla oppført 1920 for den «synske» naturlegen Marcello Haugen (1878–1967). I villaen som han kalte Villa Arjuna, bodde han og mottok pasienter frem til 1940. Rundt eiendommen var det en mur og over porten en smijernsportal som stammet fra Jubileumsutstillingen i 1914.

37. Vestre Aker skole, tidligere Store Ullevål gård.

39. Et våningshus som tidligere hørte til Store Ullevål gård. Etter at Waisenhuset i 1916 overtok den gamle hovedbygningen, ble huset her, gårdens nye hovedbygning. Det ble ødelagt av brann 5. november 1947, men ble gjenoppbygd i ny skikkelse på de gamle grunnmurene i 1951.

41. Bygningene på eiendommen tilhørte tidligere Store Ullevål gård, og omfatter det som var gårdens gartnerstue, stall, stabbur og vognskjul. Her ligger også en fredet gravhaug. Ca. 1904–1925 var dette Ullevål slangestasjon, brukt av det frivillige brannvernet i Aker. Under krigen lå Peter Aas’ skifabrikk her, en fabrikk som produserte vinterutstyr som ski, truger, pulker, geværstativer og kasser for landminer for tyskerne. Skifabrikken som var startet før krigen, hadde gått dårlig, men i krigsårene leverte den utstyr for 1,5 millioner kroner. 86 prosent av produksjonen gikk til okkupasjonsmakten. Milorg gjorde et mislykket forsøk på å sabotere virksomheten.

Bebyggelsen her er regulert til bevaring.