Slottet

Slottet, Det kongelige slott, kongens offisielle residens i Oslo, ligger for enden av Karl Johans gate, men har (fra 2012) adresse Slottsplassen 1, tidligere (fra 2006) Henrik Ibsens gate 1 og før det igjen Drammensveien 1. Slottet ble oppført som kongebolig under kongene Karl Johan og Oscar 1 i årene 1825–48 med H. D. F. Linstow som arkitekt. Det er et trefløyet anlegg på tre etasjer i empirestil, oppført av pusset teglstein.

Bygningshistorie

Etter at Stortinget i 1822 hadde bevilget penger til bygging av et slott i Oslo, ble det diskusjon om hvor Slottet skulle ligge; både Hovedtangen (ved Akershus), Tøyen og Hammersborg ble foreslått, men kong Karl Johan holdt bestemt på den nåværende beliggenhet, på toppen av løkkene Fredrikslyst og Bellevue. I 1823 la Linstow frem sine første tre utkast, alle basert på et stort H-formet anlegg med søylebåret midtrisalitt. Et redusert anlegg ble godkjent, og i 1825 ble grunnsteinen nedlagt. Det kuperte terrenget ble jevnet ut, men dette arbeidet ble så dyrt at det ble innstilt etter to år og kom først i gang igjen i 1833 etter en ytterligere redusert plan. Sidefløyene mot byen ble nå helt sløyfet og midtpartiet ble utstyrt med en arkadestilling med balkong. Hovedbygningen ble hevet til tre etasjer og fikk valmtak, som imidlertid ble bygd om til flatt tak i 1845, samtidig med at fløyene ble forlenget.

Linstow var også ansvarlig for anlegget av Slottsparken.

I 1836 stod bygningen under tak, og innredningsarbeidene tok til under medvirkning av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Johan Henrik Nebelong. Innredningen er hovedsakelig i nyklassisistisk stil. Peter Frederik Wergmann var den ledende dekorasjonsmaler; han er bl.a. ansvarlig for den store spisesalen og for de Pompeii-inspirerte dekorasjonene i den daglige spisesalen. Linstow utformet selv Slottskapellet og den store festsalen, som strekker seg gjennom to etasjer. Maleren Johannes Flintoe utførte dekorasjonene i det såkalte Fugleværelset 1841.

Bygningen stod ferdig i 1848 og ble tatt i bruk av Oscar 1. I 1875 ble det bygd terrasse med balustrade (ark. G. Bull) foran slottet, der rytterstatuen av Karl Johan ble satt opp. Slottet er pusset opp og ombygd etter hvert tronskifte; 1876 (ark. Georg Bull), 1906 (ark. C. og J. Berner), 1957 (ark. Arnstein Arneberg) og 1992–98 (ark. Narud-Stokke-Wiig A/S).

Da Slottet stod ferdig, ble det tatt i bruk av den svensk-norske kongefamiliens medlemmer under dens kortere og lengre opphold i Christiania, men etter at Oscar 1s nest yngste sønn, «sangerprinsen» Gustav (1827–52) døde under et opphold der, foretrakk mange av familien å bo andre steder. Det var først etter 1905 at Slottet ble permanent bolig for kongen, og Haakon 7 og Olav 5 hadde fast bolig der. Kong Haakon døde også på Slottet. Kong Harald og dronning Sonja flyttet inn på Slottet 2001.

Romutnyttelse

Kjelleretasjen ble avsatt til husholdningsrom og tjenerbolig. 1. etasje inneholdt opprinnelig kongefamiliens leiligheter; 2. etasje inneholdt kongens dagligværelser og representasjonsrommene, med den store festsalen som hovedrom. 3. etasje ble innredet til gjesteværelser og rom for hoffet. Siden ombyggingen 1906–07 har 2. etasje i søndre sidefløy og søndre del av hovedfløyen vært leilighet for kongeparet. I 1. etasje ligger i dag kontorer og værelser for hoffet og adjutantstaben, foruten Slottskapellet, statsrådsværelset, biblioteket og flere gjestesuiter. 3. etasje rommer i dag kongeparets leilighet og gjesteværelser.

Slottet under krigen

Under krigen ble Slottet brukt av Vidkun Quisling og hans «rikskansli» etter at han 1. februar 1942 var blitt utnevnt til ministerpresident. Han fant det naturlig å bruke Slottet som kontor for seg og sin «nasjonale regjering». Det ble foretatt betydelige ominnredningsarbeider, bl.a. ble kongefamiliens dagligstue omgjort til rikskanslirom og all innredning, bortsett fra himlingen og parkettgulvet ble fjernet. Veggene fikk fyllingspanel og -dører i eik. Under Slottet ble det laget et tilfluktsrom, som ble fjernet etter krigen. Den såkalte regjeringen holdt sitt første møte på Slottet 5. februar 1942.

Her var også ministerpresidentens «kansli», Finn Størens utenriksdepartement Direktoratet for Spesialorientering og Førergarden. Mot slutten av krigen, da Reichskommissariat på treårsdagen for «Statsakten på Akershus» overlot Stortinget til NS-regjeringen og selv flyttet til Handelsgymnasiet i Parkveien, ble også en del av den norske administrasjonen flyttet ut av Slottet.

I løpet av krigsårene ble bygningen sterkt nedslitt, deler tilgriset og ødelagt. Men da kong Haakon kom hjem fra England i 1945, bad han om at gjenoppbyggingen av Finnmark måtte få prioritet fremfor istandsetting av Slottet. Dette medførte at Slottet i mange år etter krigen ikke hadde den standard et kongeslott burde ha.

Rehabilitering i 1990-årene

Etter tronskiftet 1991 ble det gjennomført omfattende rehabiliterings- og ombyggingsarbeider. Statsbygg ferdigstilte og overleverte Slottet den 15. mars 1999, på dagen 150 år etter at Slottet var ferdig og ble overlevert til daværende hoffsjef. Innredningen av Kongeleiligheten ble gjennomført som et eget prosjekt fra 1999 under ledelse av Slottsforvaltningen og det kongelige hoff, og stod ferdig våren 2001, slik at Slottet nå har vakre, fint restaurerte interiører og moderne, praktiske løsninger. Siden 2000 er deler av Slottet åpnet for publikum i sommersesongen.

Øyvind Reisegg