Strømsborgveien

Revisjon per 25. feb. 2020 kl. 16:47 av Øyvind (diskusjon | bidrag)

Strømsborgveien, Bygdøy, bydel Frogner, fra krysset med Bygdøyveien/Museumsveien sørover til Huk og Christian Frederiks vei (snuplass og parkeringsplass). Sørvestover fra snuplassen var det tidligere innkjøring til seks gamle villaer med strandtomt, tre av disse (49, 49b og 51) er revet, og de gamle hagene brukes nå som fristrand. I nr. 51 bodde Hjalmar Jordan (1887–1938), direktør for W. Jordans børstefabrikk. Også nr. 47b ble revet, men er blitt erstattet av en ny villa. Navn 1905 etter eiendommen Strømsborg (nr. 13).

Bygninger m.m.:

2. Bygdøystuene, til 1985 Folkemuseets Restaurant, oppført 1917 (ark. Magnus Poulsson).

8. Bygdøy kirke.

12. Bygdøy skole.

13. Strømsborg.

46. Hukodden Strandrestaurant i Quislings gamle badehus på Huk.

47. Trevilla som tidligere tilhørte papirhandler Richard Andvord (1839–1913); fortsatt i familiens eie.

47b. En villa som erstattet en gammel som lå her (ark. Geir Grung). Den ble i 1992 solgt til skipsreder John Fredriksen og betydelig om- og påbygd. 2008 solgt til Fredriksens døtre Cecilie og Kathrine Astrup Fredriksen.

48. «Villa Rütli», en gammel sveitservilla like øst for parkeringsplassen ved Huk, opprinnelig sommerbolig oppført for konditor Nicolai Caspary 1856. To små tilbygg 1928, nå helårsbolig. Den var før krigen eid av høyesterettsadvokat Alf Baumann, og ble gjerne kalt Baumann-villaen. Den ble under okkupasjonen rekvirert og brukt av vaktmannskapene ved «Gimle» (Villa Grande).

49a og b, den tidligere adressen til to eldre villaer som ble kjøpt av kommunen og revet i forbindelse med anleggelse av naturiststrand her.

51. Den tidligere adressen til en villa kalt «Helsebod», opprinnelig et landsted fra før den første verdenskrig. I 1918 ble det oppført et badehus her. Eiendommen ble overtatt av disponent og børstefabrikant Hjalmar Jordan (1883–1983), som i 1927 fikk revet huset stom hadde stått her tidligere, og oppførte en staselig trevilla med mansardtak; året etter en garasje i samme stil. Under krigen var villaen rekvirert av tyskerne. Senere var «Helsebod» eid av ingeniør Carl Petter Swensson (1899–1974) og hans kone Else Swensson (1903–1982). Også denne villaen ble kjøpt av kommunen og den ble revet i 1984 i forbindelse med utvidelse av naturiststranden. Den gamle garasjen ble bevart, tenkt brukt som kiosk.

55. «Villa Noatun», arkitekt Per Nordans eiendom. Den lå sørvest for Quislings «Gimle»-eiendom, også den ble ekspropriert av NS-myndighetene.