Malmøya

Malmøya (navnet kommer av malm i betydningen ’sandmo’), bydel Nordstrand, øy (0,55 km²) utenfor Bekkelaget, skilt fra Ormøya ved Malmøysundet. Broforbindelse siden 1965. Øya tilfalt Mariakirken som gave 1307 og ble senere krongods. Gårdsbruket på øya, gnr. 196, lå senere under Oslo Bispestol, og ble 1806 solgt til oppsitteren Christopher Christophersen. Kalk- og sementproduksjon på 1800-tallet. Tidlig utparsellert til landsteder. Ved Skinnerbukta hadde advokat Bernhard Dunker sitt sommersted, tegnet av ark. H. E. Schirmer. Malmøya velforening opprettet 1884.

Arbeidernes Opplysningsforbunds arbeiderhøyskole «Frydenlund» lå på Malmøya 1933–39, fortsatte som LO-skolen i Sørmarka. Under okkupasjonen ble skolen rekvirert og tatt i bruk som Nasjonal Samlings Ungdomsforbunds «førerskole». Fra 1943 tatt i bruk av NS-organisasjonen «Sol i arbeid».

Utbygning av Malmøya til helårs boligstrøk ble gjennomført etter den annen verdenskrig. Ca. 200 innbyggere. På Solvik er det en campingplass for bevegelseshemmede, Solvik Camping, anlagt i 1966.

Malmøya brygge naturminne ble opprettet 27. juni 2008 og er opprettet for å sikre en geologisk forekomst med fossilførende lagdelte bergarter av høy vitenskapelig og pedagogisk verdi. Lokaliteten er et typeområde for nedre del av Solvikformasjonen. Naturminnet utgjør 4 daa på øyas østlige del rundt Malmøya brygge.

For andre verneområder, se Malmøya og Malmøykalven naturreservat og Nordre Malmøya naturreservat.