Rådhuset

Rådhuset, Oslo Rådhus, adresse Rådhusplassen 1, sete for byens sentrale styrende organer og en rekke kommunale kontorer, tegnet av arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Rådhuset ble innviet 1950 etter en prosjekterings- og byggeperiode på omkring 30 år.

Rådhuset er støpt i betong og fasadene dekket med tegl, mye av den produsert ved Hovin teglverk. Det østre tårnet er 66 m høyt, det vestre 63 m (gatelegemet er høyere på vestsiden enn på østsiden). Huset dekker et areal på 4900 m² og har en gulvflate på 39 700 m². Det inneholder ca. 270 kontorer i tårnene; i Østre tårn holdt Byarkivet til i de øverste etasjene til 1999. I Vestre tårn også kunstneratelier med overlys. Møterom for Byrådet innredet i østre tårn 1987 (ark. Halvor Poulsson og Ole Hankø).

Den lavere midtbygningen rommer rikt dekorerte representasjonslokaler og bystyresalen. Rådhushallen er 21 m høy og har en gulvflate på 49×31 m.

I underetasjen med inngang fra Rådhusplassen ligger Informasjonssenteret.

Rådhuset fotografert i 2019. Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon

Rådhusets klokkespill er plassert på toppen av Østre tårn og består av i alt 49 klokker som ringer hvert kvarter og spiller hver time fra klokken 07 til klokken 24. Klokkespillet med 38 klokker ble ferdig i 1952 og restaurert og utvidet 1999. Det nye klokkespillet kan både spille automatisk og betjenes manuelt fra et spesielt klaviatur i Østre tårn. Klokkespillet er det største i Norden og er produsert av Olsen Nauen klokkestøperi i Tønsberg. Klokkene varierer i størrelse fra 14 kg til 2,8 tonn. I tillegg kommer den gamle festklokken på 4 tonn, som frem til 2000 hang fritt i tårnet.

Det store rådhusuret er anbrakt på Østre tårns sørside. Urskiven har en diameter på 8,60 m. Minuttviseren er 5,72 m lang og veier ca. 200 kg. Timeviseren veier ca. 175 kg. Det astronomiske uret på Rådhusets midtfasade mot byen er 5 m i diameter. Foruten «borgerlig tid» viser det stjernetid. En stor drageviser reagerer overfor formørkelser av sol og måne. En månekule viser månefasene. Uret viser dessuten datoen.

Flere av landets mest kjente kunstnere deltok i utsmykningen av Rådhuset. Harald Hardråde-skulpturen på vestveggen er av Anne Grimdalen, de malte trerelieffene med motiver fra Edda-diktningen mot borggården er av Dagfin Werenskiold, St. Hallvard-figuren på sørveggen er av Nic Schiøll og de seks arbeider-skulpturene foran sørfasaden er av Per Palle Storm. Andre som deltok, var Reidar Aulie, Ørnulf Bast, Asbjørg Borgfeldt, Harald Dal, Arne Durban, Nils Flakstad, Joseph Grimeland, Odd Hilt, Agnes Hiorth, Per Hurum, Karl Høgberg, Kåre Mikkelsen Jonsborg, Per Krohg, Emil Lie, Emma Mathiassen, Willi Midelfart, Axel Revold, Alf Rolfsen, Lily Scheel, Alfred Seland, Aage Storstein, Henrik Sørensen, Synnøve Thorne og Hallvard Trætteberg. Bildene viser historien og de ulike næringsveiene, store menn gjennom tidene, dagligliv i by og på land. Den fremdeles nære og nylig gjennomlevde okkupasjonstiden ble laget som en frise av Alf Rolfsen i hallen. Ved vinduene ut mot havnen henger fremstillingen av arbeiderbevegelsen og handelen vis á vis hverandre, noe som kan sees som et symbolsk uttrykk for at klassekampens strid nå var avløst av byggende samarbeid. Rådhuskunsten gir i det hele tatt et sterkt inntrykk av tidens optimisme og fellesskapsånd. Siden byggingen har det vært en svært beskjeden tilleggsutsmykking. Den første nye fasadeutsmykningen kom først i 2007 med Fridtjof Nansen-monumentet på vestsiden.

Driften av Rådhuset ivaretas av Rådhusets forvaltningstjeneste, opprettet 1945. Den er ansvarlig for Rådhuset som bygning, arrangementer m.m. Rådhuset er et av byens flotteste representasjonslokaler og brukes bl.a. til den årlige utdelingen av Nobels fredspris.

Historikk

I det eldste Oslo holdt byens råd sannsynligvis sine møter i Gildeskålsbygningen eller i lagmannens gård. I 1324 er det nevnt en gård, Bjarnegården med rådmannshus, muligens byens første egentlige rådslokale. Før flyttingen av byen i 1624 er det sparsomme opplysninger vi har om hvor byens råd holdt til. I 1641 kunne man ta i bruk et nytt rådhus etter flere års tilhold i en provisorisk rådstue. Det ligger der fremdeles (Nedre Slottsgate 1), ved det som den gang var byens torg, Christiania Torv. I 1734 flyttet byens administrasjon til Rådhusgata 7, som den hadde fått av kongen, da det gamle rådhuset var svært forfallent. Nr. 7 ble brukt som rådhus og rådstue til begynnelsen av 1840- årene. Magistraten og formannskapet flyttet da til Dronningens gate 11, mens bystyret i flere år holdt møter i Børsen. I 1900 flyttet bystyret og formannskapet inn i den gamle Logen på Grev Wedels plass; helt til 1940 ble denne bygningen kalt kommunelokalet. De kommunale kontorene var spredt på flere steder.

En rekke planer om plassering og bygging av et nytt rådhus var blitt forkastet i årenes løp (arkitektkonkurranser i 1876 og 1898), helt til Hieronymus Heyerdahl i 1915 fremla en plan om sanering av det gamle Pipervika og bygging av nytt rådhus der. Idékonkurranse ble holdt 1916, plankonkurranse 1917–18, vunnet av Arneberg og Poulsson. Deres konkurranseprosjekt var en middelalderinspirert bygning med ett tårn. De ble ansatt som rådhusarkitekter og arbeidet videre med planene. Etter hvert omarbeidet de sitt vinnerutkast betraktelig. En stor del av den gamle bebyggelsen i Pipervika måtte rives for å gi plass til det nye rådhuset. Grunnsteinen ble nedlagt 1931, og i løpet av 1930-årene gjennomgikk området en total forvandling ved at det ruvende rådhuset med sine to bastante tårn skjøt i været, mens den gamle bebyggelsen forsvant. En viktig del av rådhusreguleringen var også at det gamle forlystelsesstedet Klingenberg ble revet og erstattet med en rund paradeplass foran Rådhuset (Fridtjof Nansens plass). Den omkransende bebyggelsen er med ett unntak oppført i perioden 1937–41 etter fasadeforelegg fra rådhusarkitektene. I slutten av 1930-årene var rådhuset kommet så langt at enkelte kontorer kunne tas i bruk, men på grunn av den annen verdenskrig ble det ikke innflytningsklart før i 1947.

Krigsårene

Allerede i 1939 hadde maleren Henrik Sørensen flyttet fra sitt tidligere atelier i Nedre Slottsgate til de tre nye atelierene i Vestre tårn, som da var halvferdige. Allerede 9. april beslagla tyskerne en stor del av kontorlokalene i Rådhuset. I Østre tårn: 1. underetasje, 4., 5., 10., 11., 12. og 13. etasje. I Vestre tårn: 8. og 9. etasje. Det var blant annet Flak Gruppe Oslo, en del av Luftwaffe, som hadde kontorer i Rådhuset, og det var plassert maskinkanoner på taket av Vestre tårn. Disse var i bruk ved engelske flyangrep. I disse årene stanset arbeidet i kunstneratelierene for en stor del opp. Den tyske okkupasjonsmakten stemplet en del av kunsten som var planlagt til Oslo rådhus som «entartet», særlig Aage Storsteins. Men det betød ikke at atelierene mistet sin funksjon som møtested. I en av etasjene under hadde tyskerne en offisersmesse for flyoffiserer, og Sørensens dyktighet som portrettmaler ble kjent. Slik kom han og hans krets i kontakt med tyske opposisjonelle offiserer og informasjon kunne dermed videreformidles til motstandsfolk. Arbeidene med fullførelsen av Rådhuset fortsatte i årene etter 1945, og den høytidelige innvielsen foregikk i forbindelse med byens 900-årsjubileum i 1950. ØR