Bakkehuset

Revisjon per 20. aug. 2021 kl. 11:00 av Astrid (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Bakkehuset ved Pilestredet. Foto: Væring, Olaf Martin Peder

Bakkehuset, navn på to tidligere løkker i Christiania.

1. Bakkehuset, en eiendom på 16 daa, ved Pilestredet, innbefattet også Natmandshaugen. Den ble kjøpt av riksherold Peder Kjerulf (1781–1841) i 1820-årene og oppkalt etter Knud L. og Kamma Rahbeks berømte hjem i København. Her vokste hans tre sønner opp: komponisten Halfdan Kjerulf (1815–68), stiftsoverrettsjustitiarius Axel Kjerulf (1823–80) og geologen Theodor Kjerulf (1825–88). 

I 1846 ble Bakkehuset solgt til postmester og kunstsamler Johan Ludvig Malthe (1807–96). 1865 kjøpte staten eiendommen for å legge den til tomten for det nye Rikshospitalet, Pilestredet 32. Hovedhuset revet 1874.

2. Bakkehuset, også kalt Diriksløkken, løkke på 7 daa på hjørnet av nåværende Riddervolds gate og Skovveien. Udisponert bymark solgt til byfogd David Vogt (1793–1861) i 1824, som løkke nr. 382, han solgte videre til sin bror statsråd Jørgen Herman Vogt (1784–1862) i 1832. Samtidig kjøpte Vogt Kobberslagerløkken av Incognitos eier. 1838 kjøpte stiftsprost Edvard Storm Munch (1780–1847) Bakkehuset, som da til sammen var på 23 daa. Munch var far til historikeren P. A. Munch (1810–63). Etter stiftprostens død solgte enken Johanne Sophie Munch (1791–1860) Kobberslagerløkken og litt av løkke nr. 382 til apoteker Harald Thaulow (1815–81). Bakkehuset ble 1861 overdratt til hennes svigersønn generalauditør Christian Ludvig Diriks (1802–73), far til maleren Edv. Diriks (1855–1930), som vokste opp i huset. Bakkehuset ble revet i 1890-årene.