Sagene kirke

Revisjon per 27. sep. 2023 kl. 19:15 av Baardseth (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
SageneKirke-1.jpg

Sagene kirke, ligger på den såkalte Gråbeinsletta i Dannevigsveien 17. innviet 1891 (ark. Christian Fürst) er bygd i nygotisk stil i rød fuget tegl, med teglstein i brunsort glasur som markering, spir og tak er tekket med skifer. Kirken har tre gallerier og ca. 800 sitteplasser og Med sine vesttårn og sitt høye spir har den nygotiske langkirken med de to korte tverrskipene en kraftig massevirkning, som gjør at den dominerer bymiljøet omkring. På vestsiden av kirken ligger parken Gråbeinsletta, mens kvartalet kirken ligger i utgjør Sagene kirkepark, og dette gir et vakkert byrom rundt den store kirken. Den ruvende kirken kalles «Nordkantens katedral».

Altertavlen, «Nedtagelsen av korset», er utført av Christen Brun og er en kopi av Peter Paul Rubens maleri i katedralen i Antwerpen. Kirken har en rekke glassmalerier, bl.a. et stort rosevindu over hovedinngangen, fire vinduer innerst i koret med motiver fra Det gamle og Det nye testamente, og nærmest kirkeskipet seks vinduer som hvert viser to apostler med stiliserte ornamenter mellom. Maleriene ble bestilt 1906 «som ægte brændte Glassmalerier» hos glassmester G. A. Larsen, tegnet av Sigurd Nilsen. Den åttekantede prekestolen i furu er fra 1890. Døpefont i granitt etter en middelaldermodell, formet som et beger der selve skålen er blankpolert, mens resten er matt. Ved kortrappen en stor dåpsfreske med Den hellige ånds symbol, duen, av Carsten Lien 1919, restaurert 1959.

Orgelet (Hollenback 1891) har 35 stemmer (opprinnelig 18), bygd i den romantiske klangtradisjonen. Firmaet leverte mange orgler til Norge på denne tiden, men orgelet i Sagene kirke er det eneste gjenværende. Utvidet og reparert 1956 og 1980. Det har vært mye brukt til konserter. Et kororgel plassert i kirken 2015. Dette orgelet sto opprinnelig i Abildsø kapell, bygd 1968 av Norsk Orgel og Harmoniumfabrikk.

Kirken har tre klokker, støpt av firmaet C. Albert Bierling, Dresden, 1891. Den største henger i nordre vesttårn og har inskripsjonen: «Ps. 64.12. Kom Børn, hører mig. Jeg vil lære eder Herrens Frygt.» De to andre henger i søndre vesttårn, den mellomste har inskripsjonen: «Hvor elskelige ere dine Boliger, Herre Zebaot. Salige ere de som bor i ditt Hus.» På den minste er det skrevet: «Død, hvor er din Brod? Helvede, hvor er din Seier?». Nye glassdører i hovedinngangen 2011. Sidekapell med krusifiks av kunstneren Grete Refsum innredet 2012-13.

Plassen foran kirken ble opparbeidet i 1920. Øst for kirken ligger Sagene kirkepark med med beplantninger og fontene. Den ble anlagt 1891–95, opprustet fra 1923 med bl. a. fontene. Innvendig oppussing og innredning 1956 (ark. Bjarne Hvoslef og Peter Daniel Hofflund). Konfirmantsalen i korets forlengelse ble 1974 gjort om til kontorer. 1990 ble galleriet i nordre tverrskip bygd om til møterom. I rommet i trappen opp til galleriet er det bygd kjøkken. 1999 ble menighetens kontorer flyttet fra kirken. Kirken ble restaurert 2005–10.

Tilhører Nordre Aker prosti.

Historikk

Sagene hørte opprinnelig til Gamle Aker, men med den store befolkningsveksten i siste halvdel av 1800-tallet ble det behov for lokal kristelig virksomhet. Et stort misjonstelt ble reist på Gråbeinsletta og innviet 3.aug. 1875. Her ble det holdt i alt 80 møter frem til 10.november med 5-600 tilhørere hver gang. Initiativtager var pastor Storjohan i Kristiania Indremisjon. Året etter hadde han fått reist Effata bedehus i Maridalsveien 176 til møtevirksomheten. Sagene menighet ble opprettet ved Kgl. resolusjon av 29. mai 1880. Inntil kirken kunne bli reist, leiet kommunen seg inn i Effata bedehus og innredet den store salen i 2.etasje som midlertidig kirke. Kirken ble påbegynt etter en arkitektkonkurranse som Christian Fürst vant i 1888. Den var ferdig og ble innviet 23. desember 1891 av biskop C. P. P. Essendrop.

Folketallet i Sagene menighet var lenge stigende, og store områder av menigheten ble etter hvert skilt ut. Lilleborg menighet ble skilt ut 1916, Torshov i 1930, og 1938 ble områdene i sør skilt ut og Iladalen småkirkemenighet opprettet.

Menighetspleien ble stiftet allerede 1880 og samlet dette året inn 1314,57 kr og bidrog til forsørgelsen av 34 familier, 4 enker med barn, 108 skolebarn og asylbarn. Det ble utdelt 1600 suppekjøkkenbilletter og 404 tønner kull. I løpet av de første 50 årene ytet menighetspleien 204 000 kr til trengende. Sagene menighetsråd, trolig landets første, ble opprettet som en frivillig ordning 26. nov. 1899, 21 år før lov om menighetsråd ble vedtatt, og bestod av 12 menn «over 30 år, som bruger naademidlene og ansees skikkede til at virke for Guds riges fremme». Menigheten opprettet gamlehjem 1902.

Sagene kirke var i mange år sterkt preget av forfall og dårlig vedlikehold, og før jul 2005 ble kirken stengt, bl.a. pga. hussopp. Etter at bevilgningene kom på plass, var kirken fra 2007 under full rehabilitering. Den ble åpnet igjen i 2010. I mellomtiden foregikk kirketjenestene i Nordre gravlund kapell.