Forskjell mellom versjoner av «Bjølsen (strøk)»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
 
(2 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
 
'''Bjølsen''', bolig- og industriområde nord for [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Sagene (bydel)|Bydel Sagene;]] navn etter [[Bjølsen gård]], som hadde jordvei mellom [[Ullevål gård|Ullevål]] og [[Akerselva]] overfor [[Sandaker (strøk)|Sandaker.]]
 
'''Bjølsen''', bolig- og industriområde nord for [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Sagene (bydel)|Bydel Sagene;]] navn etter [[Bjølsen gård]], som hadde jordvei mellom [[Ullevål gård|Ullevål]] og [[Akerselva]] overfor [[Sandaker (strøk)|Sandaker.]]
  
Admiralitetsråd Gerhard Treschow, eier av Bjølsen gård, la grunnen til større industri i trakten da han startet sagbruk, oljemølle og såpekokeri ved [[Bjølsenfallet|Bjølsenfossen]] omkring 1700. Virksomheten ved fossen fikk avgjørende betydning for utviklingen i strøket, særlig etter at [[Bjølsen Valsemølle]] ble anlagt her 1884. En del av området var utlagt til bymark 1629. Utvidelsen av byområdet 1859 omfattet Bjølsenjordet, og 1878 ble resten av gårdens område med [[Moløkken]] innlemmet i byen. Samme år ble [[Bjølsen skole]] tatt i bruk. Med Sagene-trikken 1899 vokste bebyggelsen nordover. Moløkken ble stykket ut til tomter, og i 1916 ble Bjølsen gård overtatt av A/S Bjølsenstomtene, i 1936 av kommunen. Trikk (Korsvoll-trikken) opp [[Bentsebrugata]] og [[Bergensgata]] til [[Lisa Kristoffersens plass]], der Sporveiens store verksted og bussgarasje lå, 1924–49, erstattet av trolleybusser, nå busser både til [[Nydalen]] og [[Maridalen]]. Se også [[Bjølsenhallen]].
+
Admiralitetsråd Gerhard Treschow, eier av Bjølsen gård, la grunnen til større industri i trakten da han startet sagbruk, oljemølle og såpekokeri ved [[Bjølsenfallet|Bjølsenfossen]] omkring 1700. Virksomheten ved fossen fikk avgjørende betydning for utviklingen i strøket, særlig etter at [[Bjølsen Valsemølle]] ble anlagt her 1884. En del av området var utlagt til bymark 1629. Utvidelsen av byområdet 1859 omfattet Bjølsenjordet, og 1878 ble resten av gårdens område med [[Moløkken]] [[Byutvidelser|innlemmet i byen]]. Samme år ble [[Bjølsen skole]] tatt i bruk. Med Sagene-trikken 1899 vokste bebyggelsen nordover. Moløkken ble stykket ut til tomter, og i 1916 ble Bjølsen gård overtatt av A/S Bjølsenstomtene, i 1936 av kommunen. Trikk (Korsvoll-trikken) opp [[Bentsebrugata]] og [[Bergensgata]] til [[Lisa Kristoffersens plass]], der Sporveiens store verksted og bussgarasje lå, 1924–49, erstattet av trolleybusser, nå busser både til [[Nydalen]] og [[Maridalen]]. Se også [[Bjølsenhallen]].
  
 
Bjølsen er i dag preget av leiegårder fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, byfornyede kvartaler fra annen halvdel av 1970-årene og blokkene i og rundt [[Bjølsen studentby]] fra årene etter 2000. Strøket mellom [[Maridalsveien]] og Akerselva fikk mye av sin blokkbebyggelse i slutten av 1930-årene, området ved [[Voldsløkka]] 10 år senere. I 1973 ble det vedtatt å rive all gammel og dårlig bebyggelse, ikke minst gjaldt dette et stort antall trehus og gamle leiegårder, senere ble det åpnet adgang til rehabilitering og byfornyelse, den ble gjennomført i regi av [[USBL]], og stod ferdig 1980. Den ble gjennomført for fem kvartalers vedkommende ved en kombinasjon av rehabilitering og nybygg. Eksisterende kvartalsstruktur ble beholdt. Gårdsrommene ble rustet opp med leke- og oppholdsplasser og leilighetene fikk store balkonger. Parkering for alle fem kvartalene er samlet i tre garasjeanlegg under bakken.
 
Bjølsen er i dag preget av leiegårder fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, byfornyede kvartaler fra annen halvdel av 1970-årene og blokkene i og rundt [[Bjølsen studentby]] fra årene etter 2000. Strøket mellom [[Maridalsveien]] og Akerselva fikk mye av sin blokkbebyggelse i slutten av 1930-årene, området ved [[Voldsløkka]] 10 år senere. I 1973 ble det vedtatt å rive all gammel og dårlig bebyggelse, ikke minst gjaldt dette et stort antall trehus og gamle leiegårder, senere ble det åpnet adgang til rehabilitering og byfornyelse, den ble gjennomført i regi av [[USBL]], og stod ferdig 1980. Den ble gjennomført for fem kvartalers vedkommende ved en kombinasjon av rehabilitering og nybygg. Eksisterende kvartalsstruktur ble beholdt. Gårdsrommene ble rustet opp med leke- og oppholdsplasser og leilighetene fikk store balkonger. Parkering for alle fem kvartalene er samlet i tre garasjeanlegg under bakken.
  
Utenom [[Bjølsenparken]] finnes det friarealer langs Akerselva. [[Voldsløkka]] er idrettsanlegg og øvingsfelt. Bjølsen Hagekoloni, eller [[Hjemmets Kolonihage]]r, ligger inntil Bjølsenparken. [[Immanuelkirken]] (fra 2007 Metodistkirken på Bjølsen) innviet 1955.
+
Utenom [[Bjølsenparken]] finnes det friarealer langs Akerselva. [[Voldsløkka]] er idrettsanlegg og øvingsfelt. Bjølsen Hagekoloni, eller [[Hjemmets kolonihager|Hjemmets Kolonihager]], ligger inntil Bjølsenparken. [[Immanuelkirken]] (fra 2007 Metodistkirken på Bjølsen) innviet 1955.
 
+
 
  [[Kategori:Strøk]]
+
[[Kategori:Strøk]]
 
[[Kategori:Bydel Sagene]]
 
[[Kategori:Bydel Sagene]]
 +
{{#coordinates:primary|59.940569|10.759208|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}

Nåværende revisjon fra 20. mai 2022 kl. 07:14

Høyhuset i Bjølsen studentby sett fra Lisa Kristoffersens plass i 2016. - Foto Jan-Tore Egge / Creative Commons

Bjølsen, bolig- og industriområde nord for Sagene, Bydel Sagene; navn etter Bjølsen gård, som hadde jordvei mellom Ullevål og Akerselva overfor Sandaker.

Admiralitetsråd Gerhard Treschow, eier av Bjølsen gård, la grunnen til større industri i trakten da han startet sagbruk, oljemølle og såpekokeri ved Bjølsenfossen omkring 1700. Virksomheten ved fossen fikk avgjørende betydning for utviklingen i strøket, særlig etter at Bjølsen Valsemølle ble anlagt her 1884. En del av området var utlagt til bymark 1629. Utvidelsen av byområdet 1859 omfattet Bjølsenjordet, og 1878 ble resten av gårdens område med Moløkken innlemmet i byen. Samme år ble Bjølsen skole tatt i bruk. Med Sagene-trikken 1899 vokste bebyggelsen nordover. Moløkken ble stykket ut til tomter, og i 1916 ble Bjølsen gård overtatt av A/S Bjølsenstomtene, i 1936 av kommunen. Trikk (Korsvoll-trikken) opp Bentsebrugata og Bergensgata til Lisa Kristoffersens plass, der Sporveiens store verksted og bussgarasje lå, 1924–49, erstattet av trolleybusser, nå busser både til Nydalen og Maridalen. Se også Bjølsenhallen.

Bjølsen er i dag preget av leiegårder fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, byfornyede kvartaler fra annen halvdel av 1970-årene og blokkene i og rundt Bjølsen studentby fra årene etter 2000. Strøket mellom Maridalsveien og Akerselva fikk mye av sin blokkbebyggelse i slutten av 1930-årene, området ved Voldsløkka 10 år senere. I 1973 ble det vedtatt å rive all gammel og dårlig bebyggelse, ikke minst gjaldt dette et stort antall trehus og gamle leiegårder, senere ble det åpnet adgang til rehabilitering og byfornyelse, den ble gjennomført i regi av USBL, og stod ferdig 1980. Den ble gjennomført for fem kvartalers vedkommende ved en kombinasjon av rehabilitering og nybygg. Eksisterende kvartalsstruktur ble beholdt. Gårdsrommene ble rustet opp med leke- og oppholdsplasser og leilighetene fikk store balkonger. Parkering for alle fem kvartalene er samlet i tre garasjeanlegg under bakken.

Utenom Bjølsenparken finnes det friarealer langs Akerselva. Voldsløkka er idrettsanlegg og øvingsfelt. Bjølsen Hagekoloni, eller Hjemmets Kolonihager, ligger inntil Bjølsenparken. Immanuelkirken (fra 2007 Metodistkirken på Bjølsen) innviet 1955.