Forskjell mellom versjoner av «Halvdan Svartes gate»

m (korrektur)
 
(25 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Halvdan Svartes gate''', [[Frogner (strøk)|Frogner]]-[[Skøyen (strøk)|Skøyen]], [[Frogner (bydel)|bydel Frogner,]] fra [[Drammensveien]] til [[Frognerveien]]. Oppkalt 1896 etter Vestfoldkongen Halvdan Svarte (800-tallet), Harald Hårfagres far. Viktig gjennomfartsåre (Ring 2) for trafikken fra [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]] til Skøyen. Mange herskapelige villaer fra de første tiår av 1900-tallet.
+
'''Halvdan Svartes gate''', [[Frogner (strøk)|Frogner]]-[[Skøyen (strøk)|Skøyen]], [[Frogner (bydel)|bydel Frogner,]] fra [[Drammensveien]] til [[Frognerveien]]. Den utgjør den vestligste delen av [[Ring 2]] (Kirkeveiringen), og er en viktig gjennomfartsåre for trafikken fra [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]] til Skøyen. Gaten er preget av herskapelige villaer fra de første tiår av 1900-tallet. Oppkalt 1896 etter Vestfoldkongen Halvdan Svarte (800-tallet), Harald Hårfagres far. 
  
 
I gatens øverste del kan man på høyre side se steiltstående kalklag i fjellet, som er typiske for Oslo. Lagene består av kalkholdig leirskifer, avsatt som slam i havet for ca. 500 millioner år siden. Senere er de herdet til fast fjell, foldet og reist på kant.
 
I gatens øverste del kan man på høyre side se steiltstående kalklag i fjellet, som er typiske for Oslo. Lagene består av kalkholdig leirskifer, avsatt som slam i havet for ca. 500 millioner år siden. Senere er de herdet til fast fjell, foldet og reist på kant.
  
''Bygninger m.m.:''  
+
''Bygninger m.m.:''
  
'''5.''' Tyrkias ambassade.
+
På vestsiden av gaten ligger en rekke nybarokke villaer tegner av Harald Hals, «Heiabyen» ('''8–30)''' samt '''40, 42''' og '''48'''.  
  
'''8–30.''' Boliggrend oppført 1911–14 (ark. Harald Hals) på tomt utskilt fra løkken [[Fredriksberg]]. Hageanlegg mellom bygningene har trær som skal stamme fra løkketiden. Rekkehus og tomannsboliger. Området blir avbeboerne kalt ''Det engelske kvarter'' eller ''Rundingen''. Komponisten Johan Halvorsen bodde i nr. '''8''' fra 1912 til han døde 1935. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp for å markere dette.
+
'''5.''' Tyrkias ambassade. Murvilla oppført 1917 for skipsreder Daniel Steen (1862–1938), arkitekter var Borthen & Brandtzeg. Villaen ble bruksendret til ambasadekanselli i 1977.
  
'''40.''' En stor, vertikaltdelt tomannsbolig. I 40 B bodde i de første årene av krigen den jødiske kjøpmannen Herman Valner (f. 1888), gift med Frida (f. Levin 1895), de hadde to barn, Liv Sonja (f. 1917) og Kurt (f. 1919). Valner drev Manufaktur og Trikotageutsalget «Chic» i [[Grønland (gate)|Grønland]] 16 og eide bygården [[Grønlandsleiret]] 3. I 1940 reiste Frida og datteren Liv til USA. Sønnen Kurt som studerte i Sverige, kom seg også til USA. Han reiste gjennom Sovjetunionen og med båt over Stillehavet fra Kobe i Japan. I USA tjenestegjorde han i det amerikanske flyvåpenet og deltok i Stillehavskrigen mot Japan. Faren som i 1942 var den eneste av familien som var igjen i Norge, ble deportert 20. november med ''Monte Rosa'' og døde en måned senere i Auschwitz. I fortauet utenfor porten er det satt ned en snublestein til minne om ham.  
+
'''13.''' Spanias ambassade. Den eldste delen er en murvilla oppført i 1912 av advokat Jens Michael Lund (1872–1943), arkitekter var Morgenstierne og Eide. Lund som selv bodde i [[Nobels gate]] 12,  leide ut villaen. Første leietaker var grosserer Christian Mustad (1878–1970), som imidlertid allerede året etter flyttet til [[Madserud allé]] 28. Huset er senere betydelig om- og tilbygd.
  
'''48.''' Oda og Christian Krohgs hjem, senere Per Kroghs og deretter Guy Krohgs atelier. På fortauet utenfor står en liten versjon av Christian Krohg-statuen på Stortings plass.
+
'''8–30.''' Boliggrend opprinnelig kalt «Heiabyen», området blir av beboerne kalt «Det engelske kvarter» eller «Rundingen», oppført 1911–14 (ark. Harald Hals) på tomt utskilt fra løkken [[Fredriksberg]]. Husene er rekkehus og tomannsboliger preget av nybarokk og jugendstil. Det er rekkehusmodellen med engelsk opphav, som har gjort at bebyggelsen er blitt kalt Det engelske kvarter. Mellom bygningene er det trær som skal stamme fra løkketiden. Området var til å begynne med en liten kunstnerkoloni. Komponisten Johan Halvorsen bodde i nr. '''8''' fra 1912 til han døde i 1935. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp for å markere dette. Fiolinisten Arve Arvesen bodde i nr. '''30''' og Harald Hals (1876–1959) selv i nr. '''2b.''' nr. '''28''' står et annet av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] for å markere dette spesielle boligområdet.
  
'''44.''' En stor murvilla. Her hadde tyskerne en radiosambandsstasjon under krigen.
+
'''40/40b.''' En stor, vertikaltdelt tomannsbolig oppført i nybarokk for ingeniør Halvor Steen 1915, arkitekt Harald Hals.
 +
 
 +
I 40b bodde i de første årene av krigen den jødiske kjøpmannen Herman Valner (f. 1888), gift med Frida (f. Levin 1895), de hadde to barn, Liv Sonja (f. 1917) og Kurt (f. 1919). Valner drev Manufaktur og Trikotageutsalget «Chic» i [[Grønland (gate)|Grønland]] 16 og eide bygården [[Grønlandsleiret]] 3. I 1940 reiste Frida og datteren Liv til USA. Sønnen Kurt som studerte i Sverige, kom seg også til USA. Han reiste gjennom Sovjetunionen og med båt over Stillehavet fra Kobe i Japan, og ble innregistret på Ellis Island i 1941. I USA tjenestegjorde han i det amerikanske flyvåpenet og deltok i Stillehavskrigen mot Japan. Faren som i 1942 var den eneste av familien som var igjen i Norge, ble deportert 20. november med ''Monte Rosa'' og døde en måned senere i Auschwitz. I fortauet utenfor porten er det satt ned en [[Snublesteiner|snublestein]] til minne om ham.
 +
 
 +
'''42.''' Murvilla oppført for frøken Inga Meidell 1915, arkitekt Harald Hals.
 +
 
 +
'''44.''' En stor murvilla oppført 1919 for ingeniør Sigurd Wessel, arkitekt Eystein Michalsen. Her hadde tyskerne en radiosambandsstasjon under krigen.
 +
 
 +
'''46.''' En vertikaltdelt lavblokk med 6 fireroms leiligheter over to plan oppført 1963, arkitekt Jarle Berg. Senere noe ombygd.
 +
 
 +
'''48.''' Oda og Christian Krohgs hjem, senere Per Kroghs og deretter Guy og Sossen Krohgs hjem. Villaen som ble oppført for Christian Krohg 1914–15 med Harald Hals som arkitekt, hadde i annen etasje mot nordøst et atelier med stort vindu. I 1939 ble det bygd et tilbygg mot nordvest med nytt, stort atelier for Per Krohg, tegnet av Arne Korsmo. I første halvdel av 1980-årene ble huset ominnredet for Guy og Sossen Krohg og fikk et påbygg over atelieret mot nordvest. På fortauet utenfor står en liten versjon av [[Christian Krohg-statuen]] på [[Stortings plass]]. Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].
  
 
[[Kategori:Gater]]
 
[[Kategori:Gater]]
Linje 19: Linje 29:
 
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
 
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
 
[[Kategori:Blå skilt]]
 
[[Kategori:Blå skilt]]
 +
[[Kategori:Snublesteiner]]

Nåværende revisjon fra 23. nov. 2023 kl. 07:24

Halvdan Svartes gate, Frogner-Skøyen, bydel Frogner, fra Drammensveien til Frognerveien. Den utgjør den vestligste delen av Ring 2 (Kirkeveiringen), og er en viktig gjennomfartsåre for trafikken fra Majorstuen til Skøyen. Gaten er preget av herskapelige villaer fra de første tiår av 1900-tallet. Oppkalt 1896 etter Vestfoldkongen Halvdan Svarte (800-tallet), Harald Hårfagres far.

I gatens øverste del kan man på høyre side se steiltstående kalklag i fjellet, som er typiske for Oslo. Lagene består av kalkholdig leirskifer, avsatt som slam i havet for ca. 500 millioner år siden. Senere er de herdet til fast fjell, foldet og reist på kant.

Bygninger m.m.:

På vestsiden av gaten ligger en rekke nybarokke villaer tegner av Harald Hals, «Heiabyen» (8–30) samt 40, 42 og 48.

5. Tyrkias ambassade. Murvilla oppført 1917 for skipsreder Daniel Steen (1862–1938), arkitekter var Borthen & Brandtzeg. Villaen ble bruksendret til ambasadekanselli i 1977.

13. Spanias ambassade. Den eldste delen er en murvilla oppført i 1912 av advokat Jens Michael Lund (1872–1943), arkitekter var Morgenstierne og Eide. Lund som selv bodde i Nobels gate 12, leide ut villaen. Første leietaker var grosserer Christian Mustad (1878–1970), som imidlertid allerede året etter flyttet til Madserud allé 28. Huset er senere betydelig om- og tilbygd.

8–30. Boliggrend opprinnelig kalt «Heiabyen», området blir av beboerne kalt «Det engelske kvarter» eller «Rundingen», oppført 1911–14 (ark. Harald Hals) på tomt utskilt fra løkken Fredriksberg. Husene er rekkehus og tomannsboliger preget av nybarokk og jugendstil. Det er rekkehusmodellen med engelsk opphav, som har gjort at bebyggelsen er blitt kalt Det engelske kvarter. Mellom bygningene er det trær som skal stamme fra løkketiden. Området var til å begynne med en liten kunstnerkoloni. Komponisten Johan Halvorsen bodde i nr. 8 fra 1912 til han døde i 1935. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp for å markere dette. Fiolinisten Arve Arvesen bodde i nr. 30 og Harald Hals (1876–1959) selv i nr. 2b. På nr. 28 står et annet av Oslo Byes Vels blå skilt for å markere dette spesielle boligområdet.

40/40b. En stor, vertikaltdelt tomannsbolig oppført i nybarokk for ingeniør Halvor Steen 1915, arkitekt Harald Hals.

I 40b bodde i de første årene av krigen den jødiske kjøpmannen Herman Valner (f. 1888), gift med Frida (f. Levin 1895), de hadde to barn, Liv Sonja (f. 1917) og Kurt (f. 1919). Valner drev Manufaktur og Trikotageutsalget «Chic» i Grønland 16 og eide bygården Grønlandsleiret 3. I 1940 reiste Frida og datteren Liv til USA. Sønnen Kurt som studerte i Sverige, kom seg også til USA. Han reiste gjennom Sovjetunionen og med båt over Stillehavet fra Kobe i Japan, og ble innregistret på Ellis Island i 1941. I USA tjenestegjorde han i det amerikanske flyvåpenet og deltok i Stillehavskrigen mot Japan. Faren som i 1942 var den eneste av familien som var igjen i Norge, ble deportert 20. november med Monte Rosa og døde en måned senere i Auschwitz. I fortauet utenfor porten er det satt ned en snublestein til minne om ham.

42. Murvilla oppført for frøken Inga Meidell 1915, arkitekt Harald Hals.

44. En stor murvilla oppført 1919 for ingeniør Sigurd Wessel, arkitekt Eystein Michalsen. Her hadde tyskerne en radiosambandsstasjon under krigen.

46. En vertikaltdelt lavblokk med 6 fireroms leiligheter over to plan oppført 1963, arkitekt Jarle Berg. Senere noe ombygd.

48. Oda og Christian Krohgs hjem, senere Per Kroghs og deretter Guy og Sossen Krohgs hjem. Villaen som ble oppført for Christian Krohg 1914–15 med Harald Hals som arkitekt, hadde i annen etasje mot nordøst et atelier med stort vindu. I 1939 ble det bygd et tilbygg mot nordvest med nytt, stort atelier for Per Krohg, tegnet av Arne Korsmo. I første halvdel av 1980-årene ble huset ominnredet for Guy og Sossen Krohg og fikk et påbygg over atelieret mot nordvest. På fortauet utenfor står en liten versjon av Christian Krohg-statuenStortings plass. Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.