Forskjell mellom versjoner av «Meyerløkken»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Created page with "Området mellom Pilestredet, Keysers gate, Ullevålsveien og det gamle Rikshospitalet. Den har fra 1807 navn etter eieren av løkken Stensberg, trelasthandler Jacob Meyer....") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Meyerløkken''', området mellom [[Pilestredet]], [[Keysers gate]], [[Ullevålsveien]] og det gamle [[Rikshospitalet]]. Den har fra 1807 navn etter eieren av løkken [[Stensberg (løkke)|Stensberg]], trelasthandler Jacob Meyer. Meyerløkken utgjorde Stensbergløkkens jordvei og var på 80 daa. Det var her Meyer hadde sine store staller og kjente aspargesbed. Jacob Meyer overførte løkken til sin datter Birgitte, gift Keyser, og eiendommen gikk senere til hennes barn under navnet [[Keyserløkken]]. | |
| − | Resten gikk til sønnen Thorvald Meyer som i 1860-årene begynte utparselleringen langs Pilestredet, St. Olavs gates nordside, Keysers gate og Ullevålsveien. Reguleringsplanen ble laget av stadskonduktør G. A. Bull. Langes gate og Wessels gate ble opparbeidet i 1863 med treetasjes leiegårder oppført 1860–88 med høy standard. Byfornyelse i 1990-årene; Wessels gate 15 | + | Resten gikk til sønnen Thorvald Meyer som i 1860-årene begynte utparselleringen langs Pilestredet, [[St. Olavs gate|St. Olavs gates]] nordside, Keysers gate og Ullevålsveien. Reguleringsplanen ble laget av stadskonduktør G. A. Bull. [[Langes gate]] og [[Wessels gate]] ble opparbeidet i 1863 med treetasjes leiegårder oppført 1860–88 med høy standard. Byfornyelse i 1990-årene; Wessels gate 15 ble revet og gjenreist på [[Norsk Folkemuseum]], finansiert av [[OBOS]], som bygde en ny moderne gård på hjørnetomten. På Folkemuseet er gården innredet med interiører fra forskjellige tidsperioder. |
| − | + | [[Kategori:Løkker]] | |
| − | + | [[Kategori:Strøk]] | |
| − | [[ | + | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | [[ | ||
Revisjonen fra 13. aug. 2018 kl. 18:27
Meyerløkken, området mellom Pilestredet, Keysers gate, Ullevålsveien og det gamle Rikshospitalet. Den har fra 1807 navn etter eieren av løkken Stensberg, trelasthandler Jacob Meyer. Meyerløkken utgjorde Stensbergløkkens jordvei og var på 80 daa. Det var her Meyer hadde sine store staller og kjente aspargesbed. Jacob Meyer overførte løkken til sin datter Birgitte, gift Keyser, og eiendommen gikk senere til hennes barn under navnet Keyserløkken.
Resten gikk til sønnen Thorvald Meyer som i 1860-årene begynte utparselleringen langs Pilestredet, St. Olavs gates nordside, Keysers gate og Ullevålsveien. Reguleringsplanen ble laget av stadskonduktør G. A. Bull. Langes gate og Wessels gate ble opparbeidet i 1863 med treetasjes leiegårder oppført 1860–88 med høy standard. Byfornyelse i 1990-årene; Wessels gate 15 ble revet og gjenreist på Norsk Folkemuseum, finansiert av OBOS, som bygde en ny moderne gård på hjørnetomten. På Folkemuseet er gården innredet med interiører fra forskjellige tidsperioder.