Forskjell mellom versjoner av «Opera»

Linje 11: Linje 11:
 
Også etter at Den Norske Opera ble etablert har uavhengige operaforetak sett dagens lys. «Oslo Sommeropera »1983–92, etablert og drevet av Per Boye Hansen, hadde årlige oppsetninger i Logen, oftest Mozart og gjerne med nye norske talenter på scenen. Sommeroperaen stod også for aftener med internasjonalt kjente sangere, og samarbeidet ellers med Oslo Domkor om oratorieoppførelser. «Opera Mobile» ble stiftet av Agnes Randers-Pehrson og drevet av henne til 1994; forestillingene ble holdt på [[Norsk Folkemuseum]], [[Aker Brygge|Aker brygge]] og andre steder, og innbefattet verker av Mozart, Offenbach og Puccini.   TOS
 
Også etter at Den Norske Opera ble etablert har uavhengige operaforetak sett dagens lys. «Oslo Sommeropera »1983–92, etablert og drevet av Per Boye Hansen, hadde årlige oppsetninger i Logen, oftest Mozart og gjerne med nye norske talenter på scenen. Sommeroperaen stod også for aftener med internasjonalt kjente sangere, og samarbeidet ellers med Oslo Domkor om oratorieoppførelser. «Opera Mobile» ble stiftet av Agnes Randers-Pehrson og drevet av henne til 1994; forestillingene ble holdt på [[Norsk Folkemuseum]], [[Aker Brygge|Aker brygge]] og andre steder, og innbefattet verker av Mozart, Offenbach og Puccini.   TOS
 
[[Kategori:Teatre]]
 
[[Kategori:Teatre]]
 +
[[Kategori:Operaer]]

Revisjonen fra 19. aug. 2019 kl. 10:40

Opera. Den første operaopplevelsen fikk Christiania i 1749 da Frederik 5 gjestet byen og førte med seg en italiensk operatrupp. «Operahuset» kan ha vært den gamle rådhussal eller en provisorisk bygning på Stortorvet. 1804–12 spilte Det Dramatiske Selskab på sin scene« Dramatiken» flere syngestykker. Det musikalske Lyceum, stiftet 1810, fremførte i løpet av 18 år 25 syngespill på Dramatikens scene.

Christiania Theater avløste både Lyceet og Det Dramatiske Selskab når det gjaldt oppførelse av syngespill. Med danske operakrefters entré i Christiania gjorde blant andre Mozart, Rossini, Donizetti og Verdi sitt inntog på teateret, men uten å fortrenge syngespillene; de holdt seg på programmet til langt ut i 1860-årene. Operaforestillingene ble gitt med både norske og utenlandske krefter, like til teateret opphørte i 1899. 1880- og 1890-årene stod i de svenske opera- og operetteselskapers tegn. Storhetstiden for opera på Christiania Theater var da teateret ble ledet av svenske Ludvig Josephson. «Den josephsonske operatid» 1873–77 brakte bl.a. den første wagneroperaen i Norge med Tannhäuser og dessuten Beethovens Fidelio. Christiania Norske Theater i Møllergata 1 (1852–63) fremførte ofte syngespill i de 11 år det eksisterte. Claus Pavels Riis’ Til Sæters inntok en fremskutt plass på repertoaret, likeså Ervingen av Ivar Aasen. Norges første faste operascene ble stiftet av Olefine Moe og var i drift på Tivoliteatret 1883–86.

Nationaltheatret åpnet 1899 og fortsatte tradisjonen fra Christiania Theater med å gi opera- og operetteforestillinger. Teateret hadde eget orkester frem til 1919, og flere faste sangere i ensemblet. Her debuterte sangere som Borghild Langaard, Kaja Eide Norena og Kirsten Flagstad. Teateret hadde mange vellykkede operaoppsetninger, som bl.a. Verdis Aida, og hadde ofte berømte gjester i hovedrollene. Centralteatret, etter Harald Ottos overtakelse i 1902, fulgte etter; alt fra begynnelsen utgjorde musikkdramatikk en hovedbestanddel av teaterets repertoar.

Skipsreder Christoffer Hannevig tilbød i 1917 kommunen å oppføre en operabygning, uten at det lot seg gjøre å finne frem til en løsning. Ungareren Benno Singer, som var kommet til byen i 1914 som entreprenør for fornøyelsesavdelingen på Norges Jubileumsutstilling på Frogner, og som i 1917 var direktør for Theatre Moderne på Tivoli, leide teateret i Stortingsgata 16, senere Casino, for 5 år. Han fikk i stand et aksjeselskap som etablerte Opera Comique, med åpning 29. nov. 1918. Kunstneriske ledere var ungareren Alexander Varnay og Arne van Erpekum Sem. Blant sangerne var Bjørn Talén, Erling Krogh, Erik Bye og Kirsten Flagstad. Den verdensberømte østerrikske tenoren Leo Slezak gjestet her. Kapellmestere var Leif Halvorsen og italieneren Piero Coppola. Etter en tid oppstod det problemer, og 31. aug. 1921 ble den siste forestilling, Tryllefløyten av Mozart, gitt. 38 operaer og operetter hadde gått over scenen i de tre årene dette operaeventyret varte, blant dem norgespremieren på Wagners Die Walküre og Verdis Otello.

Det gikk imidlertid ikke lang tid før det dukket opp nye operaplaner. Det norske operafond ble opprettet 1935 med formål å støtte drift av en operascene. Norges Operasangerforbund ble dannet 1926 og gav mange vellykte operaforestillinger på Nationaltheatret og Centralteatret. I 1950 fikk vi Norsk Operaselskap A/S, stiftet av brødrene Gunnar og Jonas Brunvoll, med den ungarskfødte Istvan Pajor som kunstnerisk leder og dirigent. Det ble spilt opera i åtte år, i Oslo og rundt i landet. Dette la grunnlaget for Den Norske Opera, som 16. februar 1959 ble offisielt innviet på scenen som opprinnelig var bygd for Folketeatret. Fra 2008 holder den til i Bjørvika under navnet Den Norske Opera & Ballett.

Også etter at Den Norske Opera ble etablert har uavhengige operaforetak sett dagens lys. «Oslo Sommeropera »1983–92, etablert og drevet av Per Boye Hansen, hadde årlige oppsetninger i Logen, oftest Mozart og gjerne med nye norske talenter på scenen. Sommeroperaen stod også for aftener med internasjonalt kjente sangere, og samarbeidet ellers med Oslo Domkor om oratorieoppførelser. «Opera Mobile» ble stiftet av Agnes Randers-Pehrson og drevet av henne til 1994; forestillingene ble holdt på Norsk Folkemuseum, Aker brygge og andre steder, og innbefattet verker av Mozart, Offenbach og Puccini. TOS