Tåsen gård

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart

Tåsen gård, to gårder med navn etter norrønt Tásvin, sammensatt av , åpen plass, og vin, naturlig eng.

1. Nordre Tåsen, gnr. 54/1, Nils Lauritssøns vei 39, var i 1397 klostergods under Nonneseter og Kansler forlening fra 1537 til 1691. 1701 tilfalt gården general Hausmann. 1794 ble den overdratt til John Collett, og den fulgte Ullevål til 1834. Gården har siden vært eget bruk. Eiendommen strakte seg fra jordene nedenfor det nåværende Tåsenhjemmet og nordover til Østhorn og et stykke inn i Maridalen. I alt ca. 1200 daa.

Utparselleringen startet rundt 1900, men skjøt for alvor fart i 1920-årene. Gården hadde husdyr til like før den annen verdenskrig. Gårdstunet har våningshus i empirestil fra 1836, stabbur med vindføy fra 1853, stor låve og et mindre våningshus. Gårdens driftsbygning lå tidligere i vinkel. med en fløy også på vestsiden av tunet, denne brant ned 1913. Låven ble gjenoppbygd, der vestfløyen hadde stått, ble det bygd et mindre våningshus. Gårdsanlegget er vernet etter Plan- og bygningsloven. I hagen står en bauta til minne om gårdbruker Jens Taasen (1819–83). Låven er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

Gården hadde følgende husmannsplasser: Lybekk, Tåsenbekken og Pollen (Pølen). Under gården lå også Lille Brennengen, gnr. 54/2, i Maridalen.

2. Søndre Tåsen, gnr. 53/1, Tåsenveien 71, var også under Nonneseter kloster i 1397. Etter reformasjonen var den krongods til 1682, og brukeren fikk kjøpt gården 1735. Hovedbygningen er oppført 1816 av bergråd Christian Collett, og dette er den eneste av de gamle gårdsbygningene som er bevart. Låven brant ned 1927, det gamle stabburet er ombygd til bolighus, der låven og de andre bygningene lå, nord for våningshuset, er det nå villaer. Den gamle hovedbygningen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt. Øst for gårdsbygningen ligger en høyde med den lille eikeskogen Lunden, som hørte til gården, og som også har inngang fra marken bak Bakkehaugen kirke og fra Blåsbortveien.