Helleristninger

Helleristninger er funnet tre steder i Oslo.

Det eldste feltet består av veideristninger fra slutten av eldre steinalder for 4000–5000 år siden, og ble oppdaget ved Karlsborgveien, øverst i Familiedalen, like nedenfor Kongsveien, i Ekebergskråningen 1915. Feltet har i alt 13 figurer, 10 av dyr, en menneskeskikkelse, en spiss oval figur tolket som en slags klappfelle, og en fuglelignende figur som tyder på at det også har vært drevet fuglefangst.

En bronsehelleristning ble oppdaget i 1933 under gravingsarbeid utenfor Niels Juels gate 13, en avlang rullestein med en skipsfigur. Steinen er utstilt i Oldsaksamlingen i Historisk Museum.

Fra samme tid, 1000–600 f.Kr., stammer en annen skipsfigur hugget inn i en knaus på universitetsområdet ved Blindern. En del av feltet, som også omfatter skålgroper og andre figurer, ligger inne i Kjemibygningen, resten utenfor på sørsiden. Ristningene har hatt et magisk-religiøst innhold og har vært ledd i en sol- og fruktbarhetskult.

Tolkningen av skålgropene er omdiskutert. Det mest nærliggende er at det dreier seg om offergroper. I parken ved administrasjonsbygningen til SINTEF ved Gaustad er det svaberg med mange tydelige groper; også på Ekeberg, ved flaten mot Brannfjell, er det et lite svaberg med skålgroper.